”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”. Mitt utgangspunkt i dag: å presentere noen sentrale ”begreper” og tanker som samlet sett gir en tilnærming til en måte å søke å ivareta brukermedvirkning på i den kommunale sosialtjenestens arbeid med brukere med samtidig tilstedeværelse av rus, psykiske lidelser og ADHD. hvordan oppleves møtet med denne brukeren? hvordan har vi praktisk møtt dette? hva har vi erfart at har fungert?

Opplevelse av ”kaos”: vil en ting, for så å ville noe helt annet i neste øyeblikk, for så å ville det 3., 4. Osv….. er høyt og lavt, med konstante svingninger i stemningsleiet. dersom en først klarer å møte til avtalen, er det vanskelig å holde fokus og oppmerksomheten rettes alle andre steder. høy grad av frustrasjon og utålmodighet- alt skulle vært gjort i går….. ofte høy grad av forkommenhet, livssituasjon preget av kriser og situasjoner hvor tiltak pøses på… kaos møter , med frustrerte deltagere og bruker. avtaler følges ikke opp karakteriseres stort sett som ikke motiverte, skrives inn og ut….

Hvordan har vi praktisk møtt dette? Koordinator – Oppdragsgiver. begrepsavklaring og def. av oppdragets innhold, hva er vi enige om å samarbeide om, relasjonen oss i mellom, under hvilke betingelser påtar jeg meg/gir jeg fra meg oppdraget og hva er de gjensidige spillereglene vi forholder oss til? Mandat- skisserer: En tydeliggjøring av oppdragets innhold/jobben som skal utføres, Gjør rede for behovet for en koordinator, hvilke fullmakter denne innehar – jobber på vegne av en oppdragsgiver og repr. derfor denne. Gjendisig oppsigbar og regler for hvordan dette gjøres skisseres.

Min tid med min koordinator. Faste møtetidspunkter mellom oppdragsgiver og koordinator; hva har skjedd siden sist, hvordan er ståa i dag, hva er blitt tatt opp, hvordan er oppdraget utført og hvordan oppleves dette av oppdragsgiver, nye behov, korrigeringer av kursen, forberedelser av møter, osv… Samarbeidsmøte. Er noe man inviterer deltagere til, og ikke noe man innkalles til. Egen invitasjon og et møte med en klar møtestruktur: presentasjon av case, hjemmelen for avholdelsen av møtet mandat og beskrivelse av oppdraget som foreligger/er gitt, innen hvilke områder foreligger det bistandsbehov, hvilke føringer ligger fore ut fra evt. foretatte utredninger,

-koordinering av veien videre, hvem kan bidra med hva og på hvilken måte, bør metoden ansvarsgruppe taes i bruk og i så fall hvem bør da være med og inneha hvilken rolle, avtale det neste møtet. Ansvarsgruppe – arbeidsgruppe. - beslutninger og rammebetingelser legges i den første, utførelsen skjer i den neste. Rammeavtale: - skisserer rammene for den jobben som skal utføres, mål, delmål, hvem som tar ansvar for hva, hvilke forpliktelser den enkelte påtar seg, ikke minst brukeren, og skisserer hvordan avtalen skal endres.

IP- vedlegg: kriseplaner, uke/dagsplan, medisinplan, økonomi plan, hvem snakker jeg med hva om, gjøres tilgjengelig for samtlige deltagere. Hjelpeverge - fra et økonomifokus til å skulle ha fokus på ”systemkontroll”. Dobbeltsjekke/en kvalitetskontroll av at koordinator ivaretar oppdragsgivers interesser.

Hva har vi erfart at har fungert? allerede før/samtidig med initieringen av tverrfaglig samarbeid, starte løpet med å kvalifisere bruker og koordinator ifht. den jobben de sammen skal i gang med. skrifteliggjøring tydelighet og forutsigbarhet  trygghet. etablere lojalitet for planarbeidet. fokus på kvalifisering av både bruker OG systemet. Må tåle å stå i kaoset. jobben gjøres uavhengig av hvor bruker befinner seg. tiltak settes inn når det er dok. behov for dem og ikke alene fordi de faktisk finnes. prosessorientert jobbing. Testrapporter gir teoretiske føringer som må utfylles med praktiske erfaringer.

Diagnoser er ikke ment for sykeliggjøring, men skal ha et ressursorientert fokus. Ikke bare hva du ikke evner men faktisk også hva du er i stand til… -Alltid utgangspunkt i den enkeltes funksjonsnivå og bistandsbehov, og strukturer legges alltid på forhånd og innføres ikke i ettertid. Når en vet at ulike situasjoner vil komme til å oppstå, legg planer for hvordan de skal håndteres. Bruk av begrepene koordinator og oppdragsgiver; ansvarliggjør og gir et tydelig eierforhold til opplegget. Frivillig, har bedt om det selv og vet hvordan det hele kan avsluttes. Merk: Store individuelle forskjeller og variasjoner, en sak er ikke den annen lik, poenget her var å vise noen elementer som samlet sett kan ivareta brukermedvirkning på en god måte.

Takk for oppmerksomheten!