Kommuneplan 2008 – Oslo mot 2025 (endelig forslag - ikke ferdigbehandlet)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UU og Fylkesmannens rolle
Advertisements

Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Standardisering av reguleringsbestemmelser – Innherred samkommune.
Forum for Sandnes som sunn by 10. juni Rogaland arboret Sakliste: •Referat fra møte •Ny plan for integrering og inkludering •Kort pause.
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
Fylkeskommunenes Akvakulturseminar 2012 Planarbeid.
Tema - Kort historikk (hovedpunkter) - Roller og ansvar - Ny rammetillatelse - Brannvern.
Reguleringsplan Vendespor Ski sør -del av Follobanen – nytt dobbeltspor Oslo – Ski Åpent møte
Seminar 3.februar 2009 Strategisk Støykartlegging og Handlingsplaner Atle Stensland, 3.februar 2009 Datterselskap av Ingemansson Technology AB Strategiske.
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Sikring av personopplysninger i offentlig forvaltning Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Presentasjon for Drammen formannskap 7. juni 2011
Støysonekartleggingen i Trondheim
Arkitektbransjens erfaringer og opplevelse av prosessen
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Brit Kyrkjebø, antikvar
Samspill mellom de nye plantypene
Hva bør en støyfaglig veileder ta opp
Møte i fylkesberedskapsrådet den , Saltstraumen
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Universell utforming og reguleringsbestemmelser
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
§ 11-8 Hensynssoner Vise hensyn og restriksjoner for bruk av arealer
Planbestemmelser.
EU-støykartlegging og kommunal handlingsplan mot støy Oslo torsdag 6
FOKUS: SØK Byggesaksseminar
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Vivian Abbi Johnsen prosjektleder Groruddalssatsingen Bydel Stovner
nye boliger innen 2015.
Handlingsplan mot støy i Oslo kommune
# Rapporten skal kun benyttes av Universitetet i Oslo til de formål den er ment og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Forslag til revidert Grøntplan for Oslo
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i ? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for.
Mosseregionkonferansen Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
Etapper på veien Inspiria Science Center, Sarpsborg Støy i planleggingen - Ulf Winther, Norsk forening mot støy Byfortetting og gode boligmiljøer:
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Kommunedelplan for Stavanger sentrum Rådmannens forslag 5.april 2016 Kortversjon.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Høringsfrist: 31. mars.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Velkommen til folkemøte
Samhandling for effektive planprosesser
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
RULLERING HOVEDPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV
Sari Wallberg, Vegdirektoratet,
Bærekraftig boligbygging
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
UU og Fylkesmannens rolle
Reguleringsplan for nytt næringsområde med tilhørende adkomstveg på Ausenfjellet Informasjonsmøte
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Helhetlig støyforvaltning i byene – felles utfordringer Status i oppfølging av retningslinje T-1442

Kommuneplan 2008 – Oslo mot 2025 (endelig forslag - ikke ferdigbehandlet) MÅL Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling Om støybekjempelse: Forventet befolknings- og næringsvekst skal ikke gå på bekostning av viktige miljø- og stedskvaliteter. Forholdene legges best mulig til rette for å kunne bo i byen uten å bruke bil, og å kunne benytte kollektivtransport i, til og fra byen. God uteluft og lave støynivåer er viktige bomiljøkvaliteter, i tillegg til trygge og trivelige byrom med kort vei til parker, friområder, fjorden og Marka Ulike tiltak i transportsektoren og gjennom arealplanlegging skal bidra til å oppfylle nasjonale mål for lokal luftforurensning og støy Med Oslopakke 3 vil Oslo kunne videreutvikle et moderne hovedveinett, bygge flere tunneler for å skjerme nærmiljøer for luftforurensning og støy Antall mennesker i Oslo som rammes av støy over anbefalte grenseverdier skal reduseres. Retningslinjene T-1442 skal i sterkere grad være et premiss for overordnet planlegging

Byøkologisk program 2008-2024 (høringsforslag – ikke ferdigbehandlet) MÅL Oslo skal redusere innbyggernes støybelastning Strategier og tiltak: Fullføre støykartleggingen i Oslo etter både Forurensningsforskriftens del om støy og etter statlig retningslinje for støy i arealplanleggingen (T-1442). Støykartleggingen følges opp med en handlingsplan med sikte på å sette inn tiltak for å redusere støyplagene for befolkningen (frist 2008). Kartleggingen etter retningslinjene baseres på nåsituasjonen i tillegg til prognoser for støyutvikling inntil 20 år frem i tid med sikte på at kartene skal brukes i arealplanleggingen i forebyggende øyemed Etablere forvaltningspraksis som sikrer at ny og eksisterende infrastruktur for transport skjer på en måte som sikrer at intensjonen i T-1442 etterleves. Avgrense sentrumsområder og kollektivknutepunkter og etablere særskilte retningslinjer for hvordan slike områder skal håndteres som avvik fra de generelle bestemmelsene i retningslinjene (frist 2010) Fremskaffe bedre grunnlagsdata om veitrafikk til bruk i kartlegging og overvåking av støy. Det er behov for en satsing på trafikktellinger, samt utvikling og vedlikehold av trafikkdatabaser

Byøkologisk program 2008-2024 (høringsforslag – ikke ferdigbehandlet) MÅL Oslo vil samarbeide med staten for et bedre miljø og bærekraftig utvikling i Hovedstaden Strategier og tiltak: Oslo vil arbeide for at staten sikrer nødvendige bevilgninger til å følge opp statlig delansvar for et bedre miljø. Viktige prosjekter i denne sammenheng er Groruddalssatsingen, Bjørvika, Økern og Oslopakke 2 og 3, Hovedplan for utbygging av sykkelveinettet, reduksjon av støy fra riksveier og jernbanenettet, fjerning av forurensede bunnsedimenter i Oslo havn og sikring av verneverdige områder.

Kvalitetssystem Støy på uteareal Eksempler på reguleringsbestemmelser: Veiledende Håndboksblader (fra Kvalitetsenheten) Støy på uteareal Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442 er fastsatt av Miljøverndepartementet 21.01.2005. Denne erstatter bl.a. retningslinje T-8/79. Ny retningslinje er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven som også vil bli lagt til grunn i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Retningslinjene er veiledende, og kan gjøres rettslig bindende ved å knytte retningslinjene til reguleringsbestemmelsene i den enkelte plan. Der støykravene på utearealene ikke kan oppfylles for eksempel ved plassering av bebyggelsen, er det nødvendig med reguleringsbestemmelse for støykrav. Forurensningsmyndigheten skal samordne sin virksomhet med planmyndigheten for å unngå/ begrense forurensning. Forurensning kan ivaretas av plan- og bygningsloven ved at rett virksomhet/-bebyggelse lokaliseres på rett sted. Tilstrekkelig dokumentasjon når det gjelder støy er derfor nødvendig før planen vedtas. Retningslinje Støy i arealplanleggingen T-1442 gir retningslinjer for vegtrafikkstøy – planlegging og behandling etter bygningsloven. Retningslinjen er et verktøy i planprosessen slik at konkrete støyreduserende tiltak skal være vurdert og tatt inn i planens utforming, f.eks støyskjerm. Eksempler på reguleringsbestemmelser: ” Miljøverndepartementets til enhver tid gjeldende retningslinjer for utendørs støy skal tilfredsstilles. Til grunn for avbøtende tiltak skal det foreligge en støyfaglig utredning som skal ligge ved søknad om rammetillatelse.” Avbøtende tiltak kan være støyskjermer, jordvoller og beplantning. Høyde på og plassering av støyskjerm/støyvoll skal angis på plankartet. Det skal da settes krav om at støytiltakene skal vises i utomhusplanen og stilles rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene for å sikre gjennomføring av de avbøtende tiltakene. ”Støyreduserende tiltak skal vises på utomhusplanen og være godkjent før det gis rammetillatelse. ” ”Støytiltakene skal være ferdigstilt før midlertidig brukstillatelse gis.” Det skal utformes reguleringsbestemmelser for å sikre tilfredsstillende støynivå på uteareal.

Intern miljøportal Regelverk Overordnede føringer Veiledning Lenker  

Annet Planmaler (for forslagsstillere) - Støy i planbeskrivelse og i beskrivelse av konsekvenser Liste over Planfaglige tema (saksbehandlerverktøy) - Støy fra trafikk Medvirkning - Innhente og foredle innspill til planarbeid og høringsuttalelser Etatens Planforum - Helse- og velferdsetaten orienteres om alle saker - Helse- og velferdsetaten gir uttalelse og holder innlegg ved behov

Fjordbyplanen (fra forslaget) Helhetsprinsipp for Allmenninger og parker. Hvert delområde i Fjordbyen skal ha både allmenninger og parker I forhold til utviklingspotensialet skal delområdene ha en raus struktur av offentlige byrom som forsterker eksisterende blågrønn struktur og som blant annet bør inneholde en eller flere allmenninger og en park hver. Allmenningene skal forbinde sjøfronten og bakenforliggende by, og bidra til å forsterke eksisterende gate- og byromsstruktur og turveinett. Allmenninger skal føres i trygge og sunne omgivelser og legges utenom tunge hovedgater. Parkene skal legges mot sjøen og gis en størrelse og utforming slik at de blir områdenes sentrale attraksjoner. Generelt skal byrom og parker lokaliseres slik at de er skjermet fra støy- og luftforurensning. Helhetsprinsipp for Bærekraftsprogram Det skal for hvert delområdes planområde utarbeides et bærekraftsprogram Bærekraftsprogrammet skal utarbeides etter modell av Bjørvika, herunder egne delprogrammer for design, kultur og miljø. Bærekraftsprogrammet er retningsgivende og skal angi kvalitetsnormer, ansvar og prosedyrer for oppfølging i videre plan- og gjennomføringsarbeid. Miljøoppfølgingsprogrammet for det enkelte delområde skal legge til grunn OMOP Fjordbyen (vedtatt i Havnestyret 25.09.2003), og angi konkrete tiltak innenfor bla temaene energibruk, luftkvalitet, vann, jord, sedimenter, støy, avfall og gjenvinning, arealeffektivitet, materialbruk, lokalkima og vegetasjon. Miljøkravene som legges til grunn for planer og tiltak oppdateres fortløpende slik at nytt lovverk og ”best practice” legges til grunn. Program for planarbeid (foreløpig ikke vedtatt) Om støy: Området er støybelastet og fremtidige støynivåer vil ha betydning for mulige arealbruksformål, især nær kildene som er fergeterminalen, jernbanen, E18 og eventuelle cruiseskip. Det skal beskrives konsekvenser av utendørs støy fra de ulike støykildene enkeltvis og samlet. Beregningene skal fremstilles med gul og rød sone før og etter planlagt utbygging i henhold til Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442.

Midlertidig varslingskart ? Varslingskart for Oslo Støysonekart med røde og gule soner basert på EU-kartleggingen EU-kartet kan enkelt omarbeides for fremstilling i tråd med T-1442 Opplyse om vektige mangler (fremtidsprognose, maks.nivåer) Kan brukes inntil korrekt kart er ferdig i 2009/2010 Nytt støysonekart utarbeides samtidig med ny EU-kartlegging i 2012

For- og hovedprosjekt Avsluttes medio juni 2008 Forprosjekt (1.halvår-08) Om hovedprosjektets - organisering - disposisjon for veileder - disposisjon for oppgaver og rutiner for utarbeidelse av støysonekart - ressursforbruk Hovedprosjekt - Veileder for kommunene - Grunnlag for støysonekart Støysonekart - Støyberegninger - Sammenstilling av kart - Bestemmelser og retnings-linjer for plan og bygg Konsulent Lokal prosjektgruppe Prosjektgruppe Styringsgruppe Referansegruppe Avsluttes medio juni 2008