Sari Wallberg, Vegdirektoratet,

Presentasjon om: "Sari Wallberg, Vegdirektoratet,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sari Wallberg, Vegdirektoratet, sari.wallberg@vegvesen.no
Regjeringens handlingsplan for kollektivtransport: Utvikling av rammeverk for knutepunktutvikling Sari Wallberg, Vegdirektoratet,

2 Oppdraget Rammeverk for knutepunktutvikling
Brev av 4. februar 2016 fra SD til VD: Bestilling av et rammeverk for knutepunktutvikling som fastsatt i Regjeringens handlingsplan for kollektivtransport. Brev av 30. mars 2016 fra SD til VD: For å sikre at samfunnssikkerhetshensyn blir en integrert del av regjeringens satsing på kollektivtransport er det besluttet at rammeverket for knutepunktutvikling også skal inneholde retningslinjer for samfunnssikkerhet og beredskap.

3 Oppdrag Rammeverk for knutepunktutvikling
Arbeidet skal lede til to sluttresultater: Veileder - fremstilling av en veileder for lokal og regional knutepunktutvikling felles for alle trafikkslag. Standard arbeidsprosess - fremstilling av en "standard" arbeidsprosess for sentrale og lokale myndigheter og etatene ved planlegging, utbygging, finansiering og drift/vedlikehold av kollektivknutepunkter. Tilleggsoppdrag: Retningslinjer for samfunnssikkerhet og beredskap

4 Prosjektorganisering
Tverretatlig styringsgruppe Lars Aksnes SVV, leder - Stein Batalden Jernbaneverket Anne Iren Fagerbakke Bergen kommune/KS Prosjektgruppe: Vegdirektoratet, Jernbaneverket og KS Referansegruppe: ROM Eiendom, Kollektivtrafikkforeningen, NHO Transport, Ruter, Avinor, Norges Taxiforbund, Østlandssamarbeidet, Samferdselssjefskollegiet, NSB persontrafikk/tog.

5 Felles produkt fra transportetatene og KS:
Rammeverk for knutepunktutvikling Felles produkt fra transportetatene og KS: Hoveddeler: Organisering og finansiering: Hvilke aktører har interesser i et knutepunkt, og hvilke prinsipper for ansvarsfordeling og finansiering er gjeldende? Arbeidsprosess: Arbeidsprosess for sentrale og lokale myndighetene og etatene. Arbeidsprosessen tar for seg alle faser, fra planlegging og utbygging til drift/vedlikehold av kollektivknutepunkter. Prinsipper for utforming av knutepunkter: Linjenett og lokalisering, dimensjonering og tilgjengelighet, innhold og utforming Retningslinjer for samfunnssikkerhet og beredskap ved knutepunkter. Retningslinjene skal gi føringer for gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser, forebyggende sikkerhetstiltak, utarbeidelse og koordinering av beredskapsplaner og gjennomføring av felles øvelser.

6 Målene med veilederen Forslag til hovedmål, kan også være tittel på veilederen: Felles råd om helhetlig knutepunktutvikling Veilederen skal bidra til Mest mulig effektiv bruk av ressurser i planlegging, utbygging og drift av gode knutepunkter, ved at de mange involverte aktørene løser planlegging og utforming bedre enn i dag. det tilrettelegges for å skape en ryddig og forutsigbar prosess.

7 Hva er et knutepunkt? Knutepunkter for persontransport brukes om steder i kollektivnettet der kollektivlinjer krysser eller tangerer hverandre, og hvor det foretas omstigning eller bytte mellom kollektive transportmidler (kollektivhåndboka til SVV (V123)). Veilederen omfatter tre kategorier av knutepunkt: 1) Nasjonale knutepunkter, 2) Regionale knutepunkter, 3) Lokale knutepunkter 1) Nasjonale knutepunkter er knutepunkter der man kan reise både lokalt, regionalt og til andre landsdeler i Norge. Noen nasjonale knutepunkter har internasjonale reisemål. De fleste flyplasser på stamrutenettet, enkelte havner og større jernbanestasjoner er nasjonale knutepunkt. 2. Regionale knutepunkter er knutepunkter der man kan reise lokalt og regionalt i og til de nærmeste fylkene. I et regionalt knutepunkt møtes vanligvis flere ulike typer reisemidler (buss, bane, tog, båt), men rene bussknutepunkter kan også ha regional karakter. Et regionalt knutepunkt er også et eget målpunkt, med handelsvirksomhet og servicetilbud. 3. Lokale knutepunkter er knutepunkter der man kan reise lokalt innen samme kommune og/eller samme fylke. Et lokalt knutepunkt kan også være et eget målpunkt, med handelsvirksomhet og servicetilbud i mindre skala enn i et regionalt knutepunkt.

8 Flere aktører = utydelig ansvar
De fleste knutepunkter består av: Ankomstareal (1) Serviceareal (2) Forbindelse mellom arealene (3) Plattform/bussareal (4) Med ulike aktører på alle delområder I tillegg: all aktivitet i området som omkretser knutepunktet

9 Fylkeskommunens koordinerende ansvar
Mangel på et koordinerende ledd er en av hovedutfordringene for å få til en god prosess i ulike knutepunktprosjekter. NTP ( ) fastslått at fylkeskommunene skal ha et overordnet ansvar for å peke ut de viktigste kollektivknutepunktene, og et ansvar for å for rolleavklaring ved utviklingen av knutepunktene. Østlandssamarbeidet har fulgt opp dette i rapporten Fylkeskommunen og helhetlig knutepunktutvikling som kom ut i februar 2016. Styringsgruppen for knutepunktveilederen har signalisert at de ønsker at fylkeskommunens ansvar tydeliggjøres og konkretiseres.

10 Samfunnssikkerhet og beredskap
Koordinerende ansvar for de større knutepunktene Sørge for at en vurdering gjørs Kartlegge hvilke behov retningslinjer for samfunnssikkerhet og beredskap bør dekke – med et regionalt knutepunkt som case (Kristiansand) Løfte og drøfte sentrale problemstillinger: Hva skal til for å få mer samordnet beredskap i knutepunkter? Bedre planlegging? Ansvarsavklaring? Oppfølging? Hva er tilstrekkelig beskrevet i eksisterende retningslinjer og førende dokumenter – og hva mangler? Har vi gode eksempler på samordnet beredskapstenking, som andre kan lære av? Knutepunkter eller andre områder der flere aktører er involvert. Hvor stor omkrets rundt knutepunktet er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt når retningslinjene utarbeides?

11 Hva er det største utfordringene i dag?
Initiativ til utvikling= finansieringsansvar? NTP/handlingsprogram-prosessen? Konflikt mellom transportarealer og bolig/næringsutvikling rundt knutepunktene? Prioritering av areal? Skal vi gi en anbefaling? Drosjer og ekspressbusser? Private aktører?

12