Underveisvurdering

Vurdering verdsette, gjøre seg opp en mening om, bedømme, tillegge verdi, bestemme verdien av noe Vurdere er å måle kvaliteten av noe i forhold til en gitt kvalitetsstandard I dagens vurderingsunivers er det nødvendig å holde fire tanker i hodet samtidig Hvordan utarbeide kjennetegn som reflekterer elevenes kompetanse på en rettferdig måte? Måloppnåelse Hvordan sikre at ikke læringsbegrepet innsnevres og blir en instrumentell øvelse? Det dannende /eksemplariske/metareflekterende Hvilke konsekvenser får kjennetegnene får det daglige læringsstrevet? Individuell oppgaveløsning ikke konsistent med handlingsperspektivet i læreplanen Hvordan bruke vurdering til å opprettholde elevenes motivasjon?

Coffield m.fl, 2004 (etter Meling, 2008) Hvilke faktorer gir størst effekt? Tilbakemeldingspraksis (Reinforcement) 1.13 Kvalitet på undervisningen/instruksjonen 1.04 Læringsmiljøet 0.56 Samarbeidslæring (peer tutoring) 0.50 Lærerens undervisningsstil 0.42 Individualisering læringsstiler 0.14 Retter vi oppmerksomheten mot de rette tingene?

Hva er det motsatte av vurdering? Kan det være likegyldighet? Tilbakemelding i form av oppfølging av lekser i norske skoler (Timss 8.kl. mat.)

FEM GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL I ALT VURDERINGSARBEID Hvilke forutsetninger har den som skal vurderes? For hvem vurderer vi? Hva skal vurderes? Hvordan vurdere? Hvem skal vurdere? Hvorfor vurdere?

Hva skal vurderes? Det vi vil elevene skal forstå. Ideologiene Hvilke konsekvenser Versailles avtalen for 2. Verdenskrig? Hvilke rolle hadde arbeidsløsheten? Ville krigsutbruddet kommet uten en karismatisk leder? Det vi vil elevene skal forstå. Det overordnede. Det dannende. Det eksemplariske. Aksemakter De allierte Atombomben Quisling Det elevene bør vite i mer et langsiktig perspektiv: Referanserammer elevene bør huske resten av livet Referanserammer som er viktige for videre læring i faget Hvilke land var nøytrale Hva var slaget ved El Alamein Hvem var Rommel? Hva hadde motstandsbevegelsen på jakka? Det elevene eventuelt skal kunne reprodusere i et kortsiktig perspektiv: Kontroll Detaljer Nysgjerrighet

Hva er læring? Læreplanen: Læring er noe som skjer i og med eleven Eleven forandres på et eller annet sett Et snevert læringssyn Et utvidet læringssyn Læring som atferdsendring; en atferdsmessig endring; f. eks et barn som behersker en ferdighet det ikke har behersket tidligere Læring som atferdsendring Læring som en ekspressiv vekst; forandres på det følelsesmessige planet Læring som refleksiv vekst; eleven tenker annerledes metalæring

Elevene må vite hva en god prestasjon er. Tre betingelser for at en framovermelding skal fungere læringsrettet (Sadler 1983) Elevene må vite hva en god prestasjon er. Forskrift til opplæringslov: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse Eleven må vite hvordan egen prestasjon samsvarer med mål og kjennetegn. Forskrift til opplæringslov: Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Elevene må konkret vite hva han skal gjøre for å tette gapet mellom prestasjon og mål Forskrift til opplæringslov: Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.

Hva er motivasjon Det som forårsaker aktivitet hos individet Det som holder aktiviteten ved like Det som gjør at vi opprettholder energien når det begynner å butte Det som forårsaker aktivitet hos individet Lysten til å gå i gang med en oppgave Det som gir aktiviteten mål og mening Det som gir arbeidet retning

Motivasjonsmodell Angst/tilbaketrekning Liten utvikling F O R D I N G Kjedsomhet Liten utvikling X TRYGGHET

SENTRALE BEGREP FOR Å FORSTÅ ELEVENS MOTIVASJON

HVA BETYR DETTE I PRAKSIS? Hjelp eleven med å sette realistiske mål Bryt målene ned i konkrete delmål Fokuser på elevens innsats påpek framgang som skyldes at eleven selv tok ansvar Tren eleven i å bruke ulike læringsstrategier Pek på sammenhengen mellom gode resultat og bruk av strategi Ikke vær for unnskyldende når eleven feiler Det var kanskje ikke så rart at det ikke gikk bedre, så mye som du har å stri med…. Ikke vis overraskelse når eleven lykkes Det hadde jeg sannelig ikke ventet….. Ikke overdriv uoppfordret hjelp Står du fast nå… Se her…. Ikke gi overdrevet ros for mestring av lette oppgaver Så fantastisk … har du virkelig greid…

Større vekt på lærernes framovermelding: Hattie (2007): Viktigst er lærere som gir: Framovermelding Aktiviserer eleven Som hjelper eleven å se seg selv som sin egen lærer To grunnprinsipp i den nye vurderingsforskriften Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Den ”gode” framovermelding. Vurderingens to viktigste funksjoner er at den både skal motivere og informere ikke rutinepreget- preg av spontanitet bære preg av en ekte anerkjennelse være konkret og begrunnet lett å være generell på det positive og spesiell på det negative ha elevenes tidligere prestasjoner som utgangspunkt antyder at liknende mestring kan forventes i fremtiden knytte rosen opp mot det som gjorde at de mestret

Framovermelding Elev B Elev A Ute hylte yglene, trærne hang over parken som gamle kjerringer som våktet sparepangene. Det var så kalt at jeg trodde tårene på kinnene mine ville stivne hvert øyeblikk. Hva var det en lyd som minnet om et spedbarn i den ytterste nød skar gjennom mørket. Så redd hadde jeg ikke vært siden politiet så meg på sykkelen jeg hadde “lånt” av Tom som det var femten gir på. Spøkelser finnes vel ikke men far hadde fortalt om det stakkars ekteparet som forsvant for 25 år siden Elev A Det var mørkt. Ute hylte uglene. Jeg gikk inn i huset. Der var det kaldt. Jeg synes det var skummelt. Plutselig hørte jeg en lyd. Da ble jeg redd. Kunne det være et spøkelse. Jeg tenkte på historien far hadde fortalt meg, Om de to som hadde forsvunnet i dette huset for 25 år siden.

Elevens produkt Evalueringsrapporten: Ulike tradisjoner for ipsative (relativt til den enkeltes forutsetninger) Vurderingsformer tas opp og avklares overfor alle lærere Elevens produkt Det nytter ikke hva jeg gjør Vurdering med karakter Målrelatert Kriteriefestet Mest mulig ”objektiv” og rettferdig Vurdering uten karakter Individrelatert Utgangspunkt i elevens tidligere prestasjoner Mest mulig ”motiverende” og læringsrettet Individuelle arbeidsoppgaver/ kriterier/satsingsområder Må elevene jobbe mot samme mål til samme tid???

Ipsativ vurdering elevene sammenlignes verken med noe som er absolutt gitt det som andre får til men med sine egne forutsetninger, muligheter og prestasjoner Vurderingen får et annet fokus: Fra endelig mål til veien mot målet to tanker i hodet samtidig Hvordan er Åsmunds arbeid i forhold til klassens vurderingskriterier? Hvordan er besvarelsen i forhold til de mål som er satt for akkurat ham?