Kunnskapsbasert praksis - nye videreutdanninger for ergoterapeuter

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VITENSKAPEN OM SAMFUNNET
Advertisements

PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Senter for kunnskapsbasert praksis
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Fra prøving og feiling til
Lederutvikling og skreddersøm
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Kritiske røster Ensidig fokus på forskningsbasert kunnskap

Hvordan virker familieråd? Et internasjonalt perspektiv
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Sykehuset Innlandets satsingsområde
Lillebeth Larun, Sosial- og helsedirektoratet
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Hvordan går det med fylkesavdelingens- arbeidet med fagkongressen 2013?
– en betingelse for aktivitet
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Kunnskapsbasert praksis (KBP) litt om trinnene…….
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Hva er en kunnskapsbasert praksis?
Jan Ove Rein, Katrine Aronsen NTNU Medisinsk bibliotek Juni 2013
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Etikk og brukermedvirkning
Etisk kompetanse er en forutsetning for kvalitet
Hvordan jobbe kunnskapsbasert?
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
System for faglig ajourføring av fysioterapeuter Representantskapsmøtet 2006.
FAGSKOLEN ROGALAND HELSEFAG.
Velkommen til Medisinsk bibliotek
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Undervisning Irene W. Langengen Forskningsbibliotekar
Brownson 2003 Centre for evidence-based medicine 1999.
FAGSKOLEUTDANNING.
Ulikheter og variasjoner
Med forskning på timeplanen - Europaseminar oktober 2006.
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
På vei mot VEKS Utbygging av kurs: Etiske problemstillinger og kommunikasjon i behandlerpraksis.
Forskning på fagskole. NUFHS møte Arne Roar Lier Høgskolen i Oslo og Akershus
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
Seleksjonsprosessen Kap 4
PSYC april 2008 Framgangsmåter i kvalitativ forskning Hovedoppgaven i fokus.
Kvalitative forskningsmetoder
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Kognitivt perspektiv Kirsti Lauvås
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Introduksjon til kunnskapsbasert medisin Oslo, 15.mai 2006 Gro Jamtvedt, Arild Bjørndal.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
Prosjekt Felles innhold
Deltakende læring.
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter – kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Innføring i Kunnskapsbasert praksis og litt om studieoppgave 2 Klasse C og D 13.november 2013 Anett Kolstad og Kari Dahl.
HVORDAN FORSTÅ SOSIALT ARBEIDS ROLLE PÅ NAV-KONTORET? Fagforbundet, Hanne Glemmestad høgskolelektor ved Høgskolen i Lillehammer (og tidligere NAV.
Vurderingskompetanse klinisk blikk og ansvar Hensikten er å styrke og videreutvikle medarbeidernes kliniske blikk og ansvar i den tjenesten de utøver.
Utviklingsprosesser INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 12 september 2011.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Mulighetene for en videreutdanning
Introduksjon til kunnskapsbasert medisin
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
TID Hva er TID? Kort introduksjon av modellen
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Kunnskapsbasert praksis - nye videreutdanninger for ergoterapeuter NETFs Fylkesavdeling i Telemark Porsgrunn 24. mars 2009 Mette Kolsrud

Hva er kunnskapsbasert praksis? Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen Kunnskapsbasert praksis er det norske begrepet for ”evidens based praksis”

Ergoterapeuters viktigste informasjonskilde Klinisk erfaring (96%) Kunnskap fra etterutdanning (82%) Råd fra kollega (80%) Bennett et al 2003

Fysioterapeuter Vi gjør det vi lærte på skolen Vi gjør det vi har erfaring for virker Vi gjør det vi lærte på kurs Vi følger råd fra kollega eller ekspert Vi gjør det som står i bøker, oppslagsverk eller et tidsskrift

Kjernespørsmål i ergoterapi Hvilke ergoterapitiltak er nyttige eller effektive, når er de nyttige og for hvem? a.) Vurdert av brukeren ut fra egne personlige mål. b) Vurdert i en profesjonell kontekst på basis av en funksjonell analyse. c) Vurdert ut fra kostnad versus nytte for individ og samfunn Hvilke kartleggingsmetoder gir oss relevant, gyldig og pålitelig informasjon om brukeren, omgivelsene og brukerens meningsfulle aktiviteter? Hvordan oppleves det å ha aktivitetsproblemer, og hvordan mestres disse? Hvilken helse- og funksjonsstatus har brukerne av ergoterapitjenester, og hvorfor får de aktivitetsproblemer? På hvilken måte gir aktivitet helse? Randi Wågø Aas

Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kontekst

Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kontekst

Forskningsbasert kunnskap Forskning er “kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap” Forskning deles ofte inn i grunnforskning og anvendt forskning Anvendt forskning er rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser, mens grunnforskningen observerer fenomener eller fakta uten sikte på spesiell bruk Vilje til forskning. St.meld. nr 20. 2004-2005

Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kontekst

Erfaringsbasert kunnskap praksiskunnskap utvikles i praksis via refleksive prosesser der praktikere lærer fra erfaring Higgs 2005

Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kontekst

Responses to BMJ questionnaire on consultation styles 850 respondents Doctor decides Doctor and patient together Patient decides As a patient, which consulting style do you prefer? 7% 87% 6% Which consulting style predominates today? 60% 35% 5% Which consulting style do you think will predominate in 10 years’ time? 9% 65% 26% www.bmj.com - 1999

Brukerkunnskap «Shared decisions» «evidence-informed descisions» - WHOs nye program for å øke bruk av forskning: Helsepersonell skal invitere brukerne til å bidra med sin kunnskap og sine preferanser i valg av tjenester. Men dersom tjenesten skal være kunnskapsbasert bør brukerne også ha informasjon fra forskning som en kilde til beslutningen. Ergoterapeutens rolle er å legge til rette for gode beslutninger i samarbeid med brukerne.

Ergoterapispesifikke videreutdanninger (1) Nettbasert videreutdanning ved HiST: Kunnskapsbasert ergoterapi: Søknadsfrist 15. april Modul 1. Søk etter kunnskap – 5 studiepoeng (oppstartuke 36). Modul 2. Kritisk vurdering og anvendelse av kunnskap– 5 studiepoeng (oppstart uke 43) Pris for hver modul: 3.500 for medlemmer av NETF og 4.500 for ikke medlemmer Videreutdanning i aktivitet og deltagelse 15 studiepoeng. Oppstart og søknadsfrist ikke fastsatt

Kunnskapsbasert ergoterapi Modul 1: Ergoterapeuten kan: anvende profesjonell og etisk resonnering effektivt gjennom hele ergoterapiprosessen aktivt søke, kritisk evaluere og anvende ulik informasjon og evidens, for å sikre at ergoterapipraksis er oppdatert og relevant for brukeren vise ferdigheter i selvstendig søk, kritisk vurdering og integrering av forskningslitteratur og annen relevant informasjon tolke, analysere, syntetisere og kritisere forskningsresultater

Kunnskapsbasert ergoterapi Modul 2: Ergoterapeuten kan: analysere kompleksiteten av anvendte teorier og forskning i relasjon til aktivitetsutføring, i en stadig skiftende samfunnsmessig kontekst engasjere og påvirke andre i rasjonelle og resonnerende diskusjoner relatert til menneskelig aktivitet og ergoterapi samarbeide med befolkningsgrupper og borgere for å fremme helse og velvære gjennom aktivitet og deltagelse i hverdagslivet identifisere behovet for forskning i emner relatert til menneskelig aktivitet, ergoterapi og aktivitetsvitenskap og formulere relevante forskningsspørsmål forstå, velge og forsvare forskningsdesign og metoder som er hensiktsmessig i forhold til menneskelig aktivitet, inkludert etiske hensyn vise kontinuerlig livslang læring for å fremme ergoterapi

Aktivitet og deltagelse teorier og modeller i ergoterapi Ergoterapeuten kan: forklare grunnleggende teoretiske begreper i ergoterapi, særlig menneskets aktivitetsnatur, og menneskets aktivitetsutføring forklare det dynamiske forholdet mellom aktivitetsutføring, helse og velvære velge, tilpasse og anvende egnede teorier, praksismodeller og metoder for å imøtekomme aktivitets- og helsebehov hos individer/befolkningsgrupper muliggjøre det terapeutiske potensial i aktivitetsutføring ved bruk av aktivitetsanalyser og synteser syntetisere og anvende relevant kunnskap fra biologisk, medisinsk, psykologisk, sosial, og teknologisk vitenskap samt aktivitetsvitenskap sammen med teorier om aktivitetsutføring og deltakelse engasjere og påvirke andre i rasjonelle og resonnerende diskusjoner relatert til menneskelig aktivitet og ergoterapi

Ergoterapispesifikke videreutdanninger (2) Arbeidshelse: 15. studiepoeng HiST Grunnkurs 1 uke – arrangeres av fylkesavdelingene etter mal utarbeidet av NETF Påbyggningskurs 1 uke + forprøve, nettbasert veiledning og eksamensoppgave

Ergoterapispesifikke videreutdanninger (3) Allmennhelse: 30 studiepoeng HiO 3 ukesamlinger i Oslo + oppgaver og prosjektoppgave fra eget praksissted Veiledning over nett Eksamen Oppstart våren 2009

Kunnskapsporten NY revidert: Undersøkelser og vurderingsredskap Tilgjengelighets- og funksjonsvurdering /www.netf.no/Netf/Fag-og-yrkesutoevelse/Yrkesutoevelse /Undersoekelser-og-vurderingsredskap Hva skal vurderes? Hva er hensikten med vurderingen? Ulike metoder Utfordringer ved bruk av vurderingsredskaper NETFs råd ved bruk av vurderingsredskaper NETFs oversikt over vurderingsredskaper Kilder

Hva kan dere gjøre for å fremme kunnskapsbasert praksis i fylkesavdelingen: Studiegrupper Faste fagmøter for de som jobber alene: Refleksjon i grupper Kasus analyse Rapportgjennomgang Nettdiskusjonsgrupper Veiledning Litteraturstudiegrupper Arranger kurs Problemformulering Søkestrategier

Kunnskapsbasert praksis for befolkning og samfunn