Habilitering av barn og unge Forelesning på HIA 27. 01 Habilitering av barn og unge Forelesning på HIA 27.01.06 v/Bjørn Lerdal & Øyvind Lied HABU, Barnesenteret, SSHF Første 2-timers bolk Barnehabiliteringens historikk, ansvar, oppgaver, ideologi og dilemma. Mestringsgrep Nevroplastisitet Egenledelse Andre 2-timers bolk En presentasjon av habiliteringsløpet - fra a til å Program for intensiv habilitering

Helse Sør RHF

Agder: Kommuner og barnebefolkning Agder samlet: 30 kommuner og en barne- og ungdomsbefolkning på rundt 65.500 (folketall ca. 264.500) Aust-Agder: 15 kommuner og en barne- og ungdomsbefolkning på rundt 25.000 (folketall ca. 103.500) Vest-Agder: 15 kommuner og en barne- og ungdomsbefolkning på rundt 40.500 (folketall ca. 161.000)

Intern organisering ved HABU Kristiansand

Bekymringsnivået hos gravide Bekymringene hos mødrene før svangerskapet, innebærer at de vil ha radaren på i forhold til å finne ”feil og mangler” ved barnet. I hvilken grad vil du si at du tenkte på eller var bekymret for følgende under svangerskapet?

De mest sentrale spørsmål foreldre stiller seg: Hva er det med barnet mitt? (Diagnose) Hva kan gjøres? (Behandling & tiltak) Hvordan vil barnet utvikle seg? (Prognose) Hva er årsakene til barnets vansker? (Etiologi)

HABUs målgrupper Alle barn og unge (x < 18 år) som har behov for spesialisert habilitering på grunn av medfødte eller ervervet funksjonshemming eller kronisk sykdom. Antatt å utgjøre mellom 2-2,5% av barnepopulasjonen. 2,5% tilsvarer rundt 1650 barn og unge på Agder. Omfatter også barn som står i fare for å utvikle varig funksjonshemning eller kronisk sykdom.

Funksjonshemmet ”En funksjonshemmet person” defineres som en person som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av at kravet fra omgivelsene er større enn funksjonsevnen. Jmf. Gap-modellen: Miljøets krav Funk.hemmingen Personens forutsetninger

Ulike syn på barns funksjonsnedsettelser Det eksisterer til dels flere motstridende grunnsyn/ideologier på hva funksjonshemming er: Den ”medisinske” retningen fokuserer på helsemessige forhold og årsaker, mens den ”sosiologiske” retter oppmerksomheten mot samfunnsmessige (hindringer, roller, stigma, m.m.) forhold. ICF (WHO) forsøker å å bygge på en syntese av disse to oppfatningene. Hensikten er å integrere biologiske, individorienterte og sosiale synsvinkler på helse i en sammenhengende forståelse.

Funksjonshemming??? Ved å definere hva som er marginalt og unormalt, definerer vi også hva som er typisk og normalt. En lang rekke ideologiske og etiske spørsmål reiser seg om forståelsen av den menneskelige variasjon. Er funksjonshemming en tilstand som flertallet har et sterkt og inderlig ønske om ikke å være i. (REspekt nr.1.05)

Virksomheter med ulike særpreg Barnemedisin Barn med sykdom. Barnehabilitering Barn m/funksjonsnedsettelser Psykisk helse for barne- og unge Barn m/psykiske lidelser Diagnostikk som beskriver sykdommen på bakgr. av symptomer, sykehistorie og medisinske funn. Funksjonsdiagnostikk som får frem det enkelte barns ferdigheter, vansker, ressurser og muligheter for utvikling av funksjoner i sitt naturlige miljø. (ICF) Kombinert m/trad diagn. (ICD-19) Diagnostikk og funksjonsvurderinger Behandlingen er enten årsaks- eller symptomrette. Tiltakene tar sikte på å bedre/bevare funksjoner, øke mestringsevnen og livskvaliteten Behandlingen tar sikte på å bedre barnets psykiske helse. Spesialistutredning v/barnelege. Feilsøk m/spes. som ekspert på behandlingen. Noen ulike yrkesgrupper Brukermedvirkning m/barn og familie som eksperter på eget liv. Tverrfaglig-, ressursfokusert og dialogbasert tilnærming. Svært mange ulike yrkesgrupper Tverrfaglig spesialistutredning og behandling, hvor den personlige samtalen er hovedinnfallsvinkelen.

LEON-prinsippet Kommunene har ansvar for alle basistjenestene til mennesker med funksjonsnedsettelse. Dvs. allmennlege-, fysioterapi-, sykepleie-, ergoterapitjenester, samt bo- og avlastningstiltak. Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for den type tjenester som krever en slik grad av spesialisering at det ikke er hensiktsmessig å legge dem inn under det kommunale ansvaret. Spesialist- og basistjenestene skal supplere hverandre. Uenigheter skal avklares i dialog og samarbeid.

HABUs spesialisthelsetjenestetilbud 1. Nødvendige undersøkelser og utredninger, samt ulike former for oppfølgingstiltak. En bred tverrfaglig funksjonskartlegging. 2. Opptrening av funksjon og ferdighetstrening som krever kompetanse, metodikk og infrastruktur på et spesialisert nivå. 3. Intensiv trening.

Tjenestetilbud 4. Tilrettelagt opplæring for å øke brukernes forståelse for og mestring av egen situasjon. 5. Råd og veiledning til komm. rundt enkeltbrukere. 6. Initiere individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tjenester. 7. Generell kompetansestryking av ansatte i kommunene. 8. Koordinerende enhet.

Profil på tjenesteytingen 1.Brukermedvirkning i planleggingen, utformingen, utprøvingen og evalueringen av tilbudet. 2.Samordnet, tverrfaglig og planmessig. 3.I eller nærmest brukerens vante miljø (ambulant) så langt dette er praktisk mulig og forsvarlig. 4. I en for brukeren meningsfylt sammenheng – preget av kontinuitet over tid og ansvarsforhold.

Aktivitetsutvikling for HABU-K i perioden 1992 –2005

Aldersfordeling til totalt antall barn som hadde tilbud i løpet av 2004 for HABU (A + K)

HABU & Familiehuset

Hovedstrategier for mestring Ivaretakelse av parforholdet Organisering av hverdagen Følelsesmessig bearbeidelse Skifte av perspektiv Ivaretakelse av egne behov Vedlikehold og utv. av sosiale kontakter/nettverk Lære seg å ta i mot hjelp. Forstå og mestre barnet

Hjernen utvikles ved bruk Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Evnen til å nydanne og trekke tilbake kontakter mellom hjernecellene avtar etter hvert som barnet blir større.

Overbeskyttelse – en farlig fiende B. Olsens (2001) cp-undersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1 - 2 ”stemmer ikke”, 3 ”stemmer delvis, svaralt. 4 - 5 ”stemmer helt”. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer. Overbeskyttelse Overbeskyttelse innebære at barnet ikke får optimalt utviklet egenledelsesferdighetene, språklige- og motortiske ferdigheter eller sine øvrige sterke sider. Barnet blir mindre robust, blir mindre proaktive, opplever mindre mestring og kontroll i hverdagen.