Forslag til nye helselover - Samhandlingsreformen - Hva vil dette bety for kommunene? Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester Helsedirektoratet |

Hvorfor en samhandlingsreform? Regjeringens utgangspunkt; er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. en trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. når sykdom oppstår, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. |

Hvorfor reform forts.? Målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Regjeringen vil videreutvikle en helsetjeneste som er blant verdens aller beste medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg. Tjenestene skal være effektive, trygge og tilgjengelige innen akseptable ventetider. Endringer i helsetrusler, sykdomsmønster og utviklingen i medisinsk diagnostikk og behandling, fordrer endringer også i helse- og omsorgstjenestene. |

Prosentvis økning i befolkningen fram mot 2050 ELDREBØLGEN – DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Det er flott at vi blir gamle. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og har behov for helsetjenester I 2040 vil det bli være dobbelt så mange personer over 80 år - som det er i dag: 190 000 i år 2000 320 000 i 2030 500 000 i 2050 Men det vil ikke være like sterk vekst i aldersgruppen som kan ta seg av alle de gamle. Vi har tida på oss fram til 2020, før økningen i antall gamle tar av for alvor. Men det er store forskjeller mellom kommunene. Noen har stor økning i antall eldre allerede i dag. Det betyr at kommunene har ulike utfordringer. Mennesker med demens: Antallet vil fordobles fra 2006 til 2040 2008: 66 000 2040: 133 000 Folkehelsen har bedret seg de siste 10 årene Likevel rammes mange av kroniske sykdommer som skyldes levevaner Psykiske plager som for eksempel angst og depresjon representerer et betydelig folkehelseproblem En tredjedel av befolkningen rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet Levevaner og helsetilstand er ujevnt fordelt mellom ulike grupper i befolkningen Forebyggende folkehelsearbeid må ses i et langtidsperspektiv. Vi snakker om tobakksforebyggende arbeid, fysisk aktivitet – forebygge fedme, mindre alkohol. Flere rammes av kroniske sykdommer som skyldes levevaner, selv om leve-alderen øker og flere overlever alvorlig sykdom. Folkehelsen er bra og den har generelt bedret seg de siste tiårene. Den forventede levealderen i Norge øker med ett år hvert femte år, og var i 2009 på 80,7 år. Selv om levealderen øker, rammes mange av kroniske sykdommer som skyldes levevaner. Fram mot 2050 blir det stadig flere eldre. I en ti-års-periode er veksten i de yngste eldre som er størst, mellom 65 og 79 år. Vi kan forvente at denne gruppen blir stadig friskere og vil ha mindre behov for helse- og omsorgstjenester. Den krafige veksten i alderen over 80 år kommer først fra 2020 og utover, og da kommer også de store helseutfordringene. Det betyr at vi har en periode fremover hvor vi kan planlegge de store utfordringene som kommer. Vi vet ikke utviklingen innen medisinsk innovasjon og teknologi, det kan endre forutseningene. Hvis vi for eksempel løser demensgåten vil det ha veldig stor betydning for behovet for helsetjenester i årene fremover. |

Diabetes, rus, KOLS, demens, overvekt, kreft, psykiske lidelser Sykdomsbildet endrer seg Diabetes, rus, KOLS, demens, overvekt, kreft, psykiske lidelser Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt SYKDOMSBILDET ENDRER SEG Flere blir gamle og mange lever lenger og bedre med sin sykdom Ca 200 000 nordmenn har KOLS og antallet er økende. I 2020 vil KOLS være den tredje viktigste dødsårsaken i verden. 66 000 med demens i Norge i 2005. 10 000 personer rammes hvert år. Antallet dobles mot 2035. Halvparten vil ha behov for sykehjem, dvs alene ha behov for 50 pst. flere enn dagens 40 0000 sykehjemsplasser. Diabetes: 90 000 - 120 000 er diagnostisert. Nesten like mange kan tenkes å ha uoppdaget diabetes. Mellom 5-10 pst av 60- og 75-åringer har  diabetes. Kvinner med diabetes type 2, har 3-5 ganger økt risiko og menn har 2-4 ganger økt risiko for infarkt, hjerneslag og amputasjon. 132000 dialysebehandlinger i 2007. Fedme: 50 pst av alle voksne og hvert femte barn i Europa er overvektig. Nord-Trøndelag er på linje med forekomsten i USA. Psykisk helse og rus økende omfang frem mot 2030. Dobbeltdiagnosene rus og psykiatri vil øke mest (Sintef Helse) og barn og unge med psykiske lidelser. Kreft: 24 000 nye hvert år. En firedel av alle dødsfall skyldes kreft i 2020. Mange med følgetilstander på grunn av kreft. Nøkkeltall (SSB 2008) 3 av 10 sier at de har helseproblemer som påvirker hverdagen 1 av 4 har en sykdom i muskler eller skjelettet 10-15 prosent har psykiske problemer 1 av 8 har ligget på sykehus det siste året 1 av 10 i yrkesaktiv alder er uføretrygdet 21 prosent av 16-74 åringer røyker daglig (2008) 2 av 5 dør av hjerte- og karsykdom år 1900 2050 1950 2000 |

Sentrale tanker i Samhandlingsreformen Reformen skal sikre; en bærekraftig helsetjeneste et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud en helsetjeneste av god kvalitet, og med høy pasientsikkerhet, og tilpasset den enkelte bruker Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. DETTE ER FRA NY NHOP! |

Sentrale tanker i Samhandlingsreformen forts. Det skal legges økt vekt på; helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes, spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Det legges til grunn at den forventede veksten i behov for helsetjenester i størst mulig grad skal dekkes i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning i planlegging og organisering av tjenestene, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostisering, behandling og oppfølging. Sentralt i meldingen er at kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med andre samfunnsområder der kommunene har ansvar og oppgaver. Satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, samt habilitering og rehabilitering som skal gi økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten. Økt brukerinnflytelse som skal bidra til bedre kvalitet på tjenestene og økt opplevelse av mestring hos den enkelte. Pasient- og brukerrollen er endret de siste tiårene. En sterkere pasientrolle bidrar til medbestemmelse og innflytelse på spørsmål som angår egen helse. Den kunnskapsrike og ressurssterke pasienten er et resultat av bedre utdanning og langt enklere tilgang til kunnskap enn før. Men tilgangen til helsetjenester skal ikke være avhengig av den enkeltes kunnskap og ressurser. Helse- og omsorgstjenesten må være omstillingsdyktig og kunne møte ulike pasientgrupper på ulike måter. En aktiv pasientrolle fordrer kunnskap om helse og informasjon om tjenestetilbudet. Det er viktig å sikre at informasjonen er språklig tilgjengelig for alle pasienter. For samer har slik informasjon vært mindre tilgjengelig av flere grunner; for eksempel at det ikke finnes informasjon på eget språk og manglende opplæring i samisk og norsk. Helseinformasjon tilpasset samisk kultur, har vært lite tilgjengelig, og har i liten grad vært bygget på samiske data. Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp skal gi mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere og pasienter. En vellykket samhandlingsreform forutsetter bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En større del av helsetjenestene skal ytes i kommunene – forutsatt at kvaliteten er like god eller bedre og at det er kostnadseffektivt. Dette skal gi dempet vekst i bruk av spesialisthelsetjenester. Folk skal få mer av den helsehjelpen de trenger nær der de bor En større del av helseressursene skal brukes i kommunehelsetjenesten Det har skjedd en nedbygging av særomsorg og institusjoner til fordel for hjemmebaserte tjenestetilbud og nye boformer i nærmiljøet. Grensene mellom syke- og aldershjem og omsorgsboliger med hjemmetjenester, viskes mer og mer ut. Spesialisthelsetjenesten skal få større rom til å videreutvikle sin spisskompetanse Et førende prinsipp er å desentralisere det vi kan, og sentralisere det vi må. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig, for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Dette vil langt på vei fordre en ny kommunerolle og en ny spesialisthelsetjeneste. |

Mer kan gjøres i primærhelsetjenesten ”før – istedenfor og etter” Utredning og diagnostisering Øyeblikkelig hjelp - døgntilbud Rehabilitering LMS Moderne diagnostikk – (magesår) LEGEMIDLER –nye og effektive legemidler som gir nye muligheter som også kan gi muligheter i hjemmet eller et LMS istedenfor sykehus |

Prioritering i forebygging Forebygging kontra kurativ virksomhet Forebygging etterspørres ikke Effekten er vanskelig å måle Retter seg mot faktorer som påvirker helsen deriblant pasientens livsstil Trenger vi funksjonskrav til det individrettede forebyggende arbeidet hos fastlegen? Effekten er vanskelig å måle og viser seg etter lang tid.. Forebygging retter seg mot faktorer som påvirker helsen deriblant pasientens livsstil. |

Dette bildet synes jeg illustrerer noe viktig Det er enklere for ressurssterke å gjøre valg som forebygger sykdom og fremmer helsen. Gode liv gir god helse. Personer som har problemer med å mestre sitt liv, sosialt, i arbeidslivet osv vil ha mye større utfordringer når de skal gjøre endringer i sin livsstil Ensidig fokusering på faktorer som påvirker helsen, for eksempel. Røyking, vil kunne redusere deres mestringsfølelse ytterligere. Det å hjelpe disse til å fungere bedre i dagliglivet, vil være god forebygging! |

Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Kommunen får en sterkere rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Systematisk arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak i og utenfor helsetjenesten Tverrfaglige tjenester med tilbud før - i stedet for - og etter innleggelse i sykehus, for eksempel i lokalmedisinske sentra Helhetlige og sammenhengende tjenester satt i system Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet. Det vises til kapittel 3 hvor virkemidlene i samhandlingsreformen er omtalt. Fastlegeordningen skal utvikles slik at stat og kommune får bedre styringsmuligheter. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegene og kommunen. Målet er at fastlegene tar et mer helhetlig ansvar for tjenestene til listepasientene, og i større grad deltar i annet allmennlegearbeid. Fastlegeforskriften skal revideres. Det skal innføres nasjonale kvalitets- og funksjonskrav med rapporteringskrav og ett felles telefonnummer til kommunale legevaktsentraler. For å møte fremtidens utfordringer på omsorgsfeltet, arbeides det videre med Omsorgsplan 2015. Den inneholder en rekke tiltak i tråd med de fem strategiene i planen: kapasitet og kompetanseheving, kvalitetsutvikling, forskning og planlegging, bedre samhandling og medisinsk oppfølging, aktiv omsorg og partnerskap med familie og frivillige. Regjeringen vil gi tilskudd til 12000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008–2015, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Regjeringen har som mål å etablere 12000 årsverk i omsorgstjenestene i perioden 2008–2015. Regjeringen har forlenget Opptrappingsplan for rusfeltet (2007–2010) med to år frem til 2012, og har varslet en stortingsmelding om rusmiddelpolitikken, som etter planen skal legges frem i 2011. Helsedirektoratet skal gjennomgå rehabiliteringsfeltet, for å avklare grenseoppgangen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Avtaler mellom helseforetak og kommuner skal legge til rette for gode forløp for habiliterings- og rehabiliteringspasienter. Det skal vurderes hvordan de økonomiske virkemidlene kan innrettes for å stimulere til ønsket faglig utvikling, herunder om deler av kapasiteten i de private opptreningsinstitusjonene skal knyttes nærmere til kommunene. Økt vekt på brukerinnflytelse, krav til personlig koordinator, individuell plan og krav til planlagte behandlingskjeder, skal legge til rette for økt satsing på habilitering og rehabilitering, for å sikre bedre muligheter for mestring og livskvalitet. Ulike modeller for finansiering av tannbehandling skal utredes, også modeller for egenandelstak. |

HOD om økt kommunalt ansvar, ny arbeidsdeling Spesialisthelsetjeneste Overta 10% av dagens døgntilbud på sykehus? Overta 10% av polikliniske kontroller på sykehus? Kommunehelsetjeneste |

Kommunale utfordringer – slik vi ser det Ledelse Kompetanse Kapasitet IKT Samhandling Rekruttering |

Målbilde for helse- og omsorgstjenester i kommunene Koordinerende enhet(er) Ledelse (adm. og helsefag) Tjenester til hjemmeboende og i kommunale institusjoner: Sykepleietjeneste Fysio- og ergoterapitjenester Ernæringstjeneste Legetjeneste Psykisk Legevakt: Styrket bemanning Mer rådgiving pr telefon Flere sykebesøk Lokalmedisinsk senter, kjernen: Før, istedenfor og etter sykehus Observasjon Behandling Rehabilitering Lindring Lavterskeltilbud: Frisklivstilbud Trygghetsplasser Lavterskel rus/psykisk Ambulante team Fastleger: Forebygging/tidl. intervensjon Overta konsultasjoner fra sykehus Delta mer i legevakt Avlastes av andre profesjoner Forebyggende helsetjenester barn og unge, lærings- og mestringstilbud folkehelsetiltak |

Overflytting av aktivitet og midler fra HF’ene Polikliniske konsultasjoner/ kontroller Fastleger Dag-behandling Lokal-medisinsk senter Heldøgns- opphold Sykehjem ”Unødvendige” innleggelser Hjemme-sykepleie og -rehabilitering Utskrivingsklare pasienter |

Forutsetninger for en ny kommunerolle En tydeligere statlig politikk i form av klare kravspesifikasjoner overfor kommunene Kommunens ansvar og kommuneoverlegenes rolle skal tydeliggjøres Mer kunnskap om helseforhold og helsetjeneste i kommunene må inn i kommunenes styringsorganer Viktig punkt, her ligger ”konfliktsonene” i forhold til fastlegene. |

Virkemidler; Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske virkemidler • Økonomiske virkemidler skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger. Det innføres en avgrenset kommunal medfinansiering for somatiske behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Kommunene får ansvar for finansiering av utskrivingsklare pasienter. Kommunene skal sørge for å ha tilbud om døgnopphold for pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og tilsyn fra helse- og omsorgstjenesten ved tilstander der kommunen selv har mulighet for å utrede, behandle eller yte omsorg. • Faglige virkemidler skal bidra til å endre praksis i tjenesten i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Veiledere, retningslinjer og prosedyrer og nasjonale kvalitetsindikatorer er eksempler på faglige virkemidler. Det blir nødvendig med nye kompetansekrav, og utdanning og opplæring av personell må tilpasses målene i samhandlingsreformen. Kommunene skal medvirke til å tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgssektoren. • Organisatoriske virkemidler skal bidra til mer hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling, og må utvikles både lokalt og nasjonalt. Det må legges til rette for hensiktsmessige samhandlingsarenaer mellom ulike tjenester og forvaltningsnivåer. Et eksempel er organisering av lokalmedisinske sentre som et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og én eller flere kommuner. | 17

Noen nye virkemidler Lov om folkehelse Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Nasjonal helse- og omsorgsplan Mange ulike virkemidler er nødvendig for å lykkes med samhandlingsreformen Stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren | 18

Utjevne sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Folkehelselovens mål Fremme folkehelse Utjevne sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig og systematisk arbeid Bedre samordning | 19

Folkehelselovens hovedelementer Ansvar legges til kommunen (kommuneperspektiv) Politisk forankring av mål og strategier for folkehelsearbeidet. Folkehelsepolitikken forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven Kommunens ansvar til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen legger til rette for nøkkeldata/styringsdata for kommunen Kommunene må handle i forhold til de lokale utfordringene og skal benytte de virkemidler den har Ny folkehelselov   Kommunen får et helhetlig ansvar for å ivareta folkehelse. Kommunene skal bruke virkemidler i alle sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren (Helse i alt vi gjør) Statlige helsemyndigheter og fylkeskommuner skal understøtte kommunene i sitt arbeid lokalt Systematisk arbeid med faktorer som påvirker helsen i alle sektorer Oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til mål og planer Krav til innsats fra alle sektorer Bedre beredskap ved store kjemikalieulykker etc Utjevne sosiale helseforskjeller Samhandling i folkehelsearbeidet: Stat, fylkeskommune, kommuner og frivillige lag og organisasjoner Rettslige virkemidler. Folkehelseloven regulerer langsiktig og systematisk folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer; statlig, regionalt og kommunalt nivå. Kommunenes helhetlige ansvar for tjenestetilbudet tydeliggjøres og kommunene får økt frihet til å organisere tjenesten i samsvar med lokale forutsetninger og behov. 20 |

Kommunal helse- og omsorgslov To lover slås sammen i én lov Regulerer kommunens plikter Tydelig om kommunens helhetlige ansvar for helse- og omsorgstjenester Definerer funksjoner – ikke profesjoner Bedre styring av kvalitet gjennom funksjonskrav To lover slås sammen til en – Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven Kommunens plikter reguleres tydelig i loven Loven stiller krav til planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av tjenestene, slik at tjenesten er i samsvar med lov og forskrift. Loven stiller krav om helhetlige og koordinerte tjenester. Det gjelder både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Ny lov tydeliggjør kommunens overordnede helhetlige ansvar for helse- og omsorgstjenester (”sørge-for-ansvar”) Loven opphever skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester og foreslår felles regelverk, klage- og tilsynsordning. Pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester, samles i pasientrettighetsloven. Definerer funksjoner - ikke profesjoner Loven utformes på en mer overordnet og profesjonsnøytral måte. Presisering av ansvaret, men frihet for kommunen til selv å velge hvordan tilbudene skal organiseres ut i fra lokale forutsetninger og behov Bedre styring av kvalitet gjennom funksjonskrav – kommunen gis selv frihet til å bestemme hvordan ansvaret oppfylles   Fremtidens helsetjeneste | 21

Kommunal helse- og omsorgslov - II Avtalesystem kommuner og sykehus Tilbud om øyeblikkelig hjelp - døgn Fastlegeordningen styrkes Bedre kommunal styring med fastlegene Pasientsikkerhet God kvalitet Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal bidra til å sikre bedre samhandling innad i kommunen og mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjeneste Lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og sykehus – mer likeverdighet og enhetlig praksis. Tilbud om øyeblikkelig hjelp: Kommunen skal ha som oppgave å ha tilbud om døgnopphold i helse- og omsorgstjenesten som alternativ til sykehusinnleggelse til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Loven foreslår plikt for kommunene til å sørge for tilbud om døgnopphold for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Dette vil i første omgang omfatte pasienter med somatiske tilstander som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Etter hvert vurderes det i hvilken grad rusbehandling og psykisk helse skal omfattes av plikten. Det vil ta noen år før kommunene har forutsetninger for å innfri denne plikten. Styrke fastlegeordningen og sørge for bedre kommunal styring med fastlegene – hjemmel for ny fastlegeforskrift For fastlegeordningen foreslås det en forskriftshjemmel slik at Helse- og omsorgsdepartementet kan gi forskrifter om kvalitets- og funksjonskrav i fastlegeordningen. Departementet vurderer også hvorvidt flere av bestemmelsene som i dag fremgår av avtaleverket mellom partene, i stedet bør reguleres i forskrifter Bedre pasientsikkerhet - lovfeste krav til at både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten driver systematisk arbeid for å styrke pasientsikkerheten Økt kvalitet - lovfeste krav til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten . Regjeringen foreslår å innføre krav til systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Krav om at tjenestene skal være forsvarlige, tydeliggjøres | 22

Kommunal helse- og omsorgslov - III eHelse og bedre samhandling Kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Plikt for kommunene til å oppnevne koordinator til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. eHelse og bedre samhandling- foreslås å gi departementet myndighet til å stille krav om at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk Kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås lovfestet plikt for kommunene til å oppnevne koordinator til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient/bruker, og sikre samordning og fremdrift i arbeidet med individuell plan. |

Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) [NHOP] Blir en stortingsmelding våren 2011 ”…et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenester. Den skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten.” (Soria Moria II) Vise hvordan samhandlingsreformen kan gjennomføres Gjennom Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) legger regjeringen den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet de neste fire årene. Regjeringens utgangspunkt er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom oppstår, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Regjeringen vil videreutvikle en helsetjeneste som er blant verdens aller beste medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg. Tjenestene skal være effektive, trygge og tilgjengelige innen akseptable ventetider. Endringer i helsetrusler, sykdomsmønster og utviklingen i medisinsk diagnostikk og behandling, fordrer endringer også i helse- og omsorgstjenestene. 24 |

Husk…. Samhandlingsreformen er en retningsreform Helse- og omsorgsplanen er et politisk dokument Planen skal omsettes til faglig handling 25 Fremtidens helsetjeneste | Dato

SAMHANDLING I PRAKSIS!  |