Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samhandlingsreformen og nye helselover

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samhandlingsreformen og nye helselover"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen og nye helselover
Seniorrådgiver Ellen Margrethe Carlsen | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen

2 Helsedirektoratets roller
Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter av politikk på helse- og omsorgsområdet Direktoratet utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter av politikk på helse- og omsorgsområdet | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen | 2 Tema for presentasjonen | 2

3 Hva skal jeg snakke om? Samhandlingsreformen Forebygging
Folkehelseloven Helse- og omsorgstjenesteloven Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Forebygging Lokalmedisinske senter Konsekvenser for sykepleiere i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Profesjonsnøytralitet Tillitsvalgtes bidrag til reformen | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen

4 Flytdiagram ev et rehabiliteringsforløp
| Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen Med blikk på helheten 4 4

5 Sentrale tanker i Samhandlingsreformen
Reformen skal sikre; en bærekraftig helsetjeneste et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud en helsetjeneste av god kvalitet, og med høy pasientsikkerhet, og tilpasset den enkelte bruker Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. DETTE ER FRA NY NHOP! | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 5

6 Sentrale tanker i Samhandlingsreformen forts.
Det skal legges økt vekt på; helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes, spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. Det legges til grunn at den forventede veksten i behov for helsetjenester i størst mulig grad skal dekkes i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning i planlegging og organisering av tjenestene, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostisering, behandling og oppfølging. Kommunene må se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med andre samfunnsområder der kommunene har ansvar og oppgaver. Pasient- og brukerrollen er endret de siste tiårene. En sterkere pasientrolle bidrar til medbestemmelse og innflytelse på spørsmål som angår egen helse. Den kunnskapsrike og ressurssterke pasienten er et resultat av bedre utdanning og langt enklere tilgang til kunnskap enn før. Men tilgangen til helsetjenester skal ikke være avhengig av den enkeltes kunnskap og ressurser. Helse- og omsorgstjenesten må være omstillingsdyktig og kunne møte ulike pasientgrupper på ulike måter. En aktiv pasientrolle fordrer kunnskap om helse og informasjon om tjenestetilbudet. Det er viktig å sikre at informasjonen er språklig tilgjengelig for alle pasienter. En vellykket samhandlingsreform forutsetter bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En større del av helsetjenestene skal ytes i kommunene – forutsatt at kvaliteten er like god eller bedre og at det er kostnadseffektivt. Dette skal gi dempet vekst i bruk av spesialisthelsetjenester. Folk skal få mer av den helsehjelpen de trenger nær der de bor En større del av helseressursene skal brukes i kommunehelsetjenesten Det har skjedd en nedbygging av særomsorg og institusjoner til fordel for hjemmebaserte tjenestetilbud og nye boformer i nærmiljøet. Grensene mellom syke- og aldershjem og omsorgsboliger med hjemmetjenester, viskes mer og mer ut. Spesialisthelsetjenesten skal få større rom til å videreutvikle sin spisskompetanse Et førende prinsipp er å desentralisere det vi kan, og sentralisere det vi må. Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig, for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Dette vil langt på vei fordre en ny kommunerolle og en ny spesialisthelsetjeneste. | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 6

7 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)
Fastsetter den politiske kursen for helse- og omsorgstjenesten og folkehelsearbeidet de kommende årene Beskriver utfordringer, mål og tiltak Viser hvordan samhandlings- reformen kan gjennomføres Nasjonal helse- og omsorgsplan 7 Samhandlingsreformen; fra ord til handling | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 7

8 Hva skal til for å lykkes med samhandlingsreformen?
Virkemidler Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Virkemidler må til for å lykkes Gjennomføring av Samhandlingsreformen står sentralt i perioden. For å gjennomføre samhandlingsreformen er det nødvendig med et bredt spekter av virkemidler, rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Planen og lovene følger opp dette | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 8 8

9 Rettslige virkemidler
Ny lov om folkehelsearbeid Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Avtaler om samarbeid mellom kommuner og helseforetak 9 | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 9

10 Folkehelseloven Krav til oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til politisk forankring av mål og strategier Krav til involvering av alle kommunale sektorer Tiltaksplikt ”Helse i alt vi gjør” lovfestes for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter Statlige helsemyndigheter legger til rette for nøkkeldata/styringsdata for kommunesektoren Folkehelseloven Folkehelse Vi styrker arbeidet med å fremme god helse, forebygge sykdom og utjevne helseforskjeller. (12 års forskjell i forventet levealder mellom bydel Sagene og bydel Vinderen i Oslo). Derfor lager vi en egen lov for folkehelse. For å vise at det er helse i alt vi gjør. Planen og folkehelseloven legger opp til en tydelig prioritering av folkehelsearbeidet. Følger opp Samhandlingsreformens intensjon om å forebygge, ikke bare reparere. Folkehelse handler om det viktigste av alt. Det handler om å gi barna våre hundremeterskoger å løpe i. Det handler om å hindre at barn og unge begynner å røyke. Og det kan handle om noe så enkelt som å strø veier og fortau slik at eldre ikke faller og brekker lårhalsen. Eller som i Os i Østerdalen: der de eldre fikk utdelt sand så de kunne strø selv. Tiltak og handlingsplaner (for eksempel om fysisk aktivitet og kosthold) skal knyttes sammen i en nasjonal, tverrdepartemental folkehelsestrategi. Det skal arbeides med å fastsette måltall for helseatferd på flere områder. Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand, og bruke dataene som grunnlag for tiltak. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse. Statlige myndigheter skal støtte kommunene i å få oversikt over helseutfordringene. Å satse bredt på forebygging vil gi gevinster som lavere sykelighet og dødelighet og friskere og mer arbeidsdyktig befolkning. Folkehelseloven skal følges opp med en egen gjennomføringsplan. Skoler og barnehager er viktige for å utjevne sosiale forskjeller. Frivillig sektor er en viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet. Til helse i alt vi gjør: Det var i høringen stor støtte til en lovfesting av prinsippet om ”helse i alt vi gjør” dvs at alle sektorer må vurdere helsekonsekvenser av sine tiltak. Men det var en tydelig tilbakemelding dette også må gjelde for staten. Det følger vi nå opp i folkehelseloven. Kommunen er en hovedaktør i folkehelsearbeidet. At helse i alt vi gjør lovfestets innebærer at tiltak skal iverksettes i den sektoren der man får best effekt for folkehelsen. Utfordringer som skyldes forhold i alle sektorer, krever løsning i alle sektorer. Mennesker lever ikke sektorvise liv. Helse skapes i folks hverdag. 10 | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 4. april 2017 10

11 Helse- og omsorgstjenesteloven
En overordnet og profesjonsnøytral sørge for-lov som skal legge bedre til rette for samhandling Gir kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar, samt større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale hensyn og behov Krav til kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet Nye oppgaver som foreslås: Plikt til døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp Plikt til å medvirke og legge til rette for forskning i tjenesten Krav til lokale samarbeidsavtaler Helse- og omsorgstjenesteloven Sentrale forslag for kommunene Loven blir mer overordnet enn dagens lovverk. Kommunene får tydeligere ansvar, men de får også større frihet til å organisere tjenestene etter lokale behov. Det foreslås å lovfeste to nye oppgaver: Plikt til døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp Plikt til å medvirke til og tilrettelegge for forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Forslag om å lovfeste et lokalt avtalesystem som skal sikre bedre samhandling mellom tjenestenivåene. 11 | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 4. april 2017 11

12 Helse- og omsorgstjenesteloven
Pasienter og brukere Skal ikke bli kasteballer mellom kommuner og sykehus Skal få bedre oppfølging Skal bli enklere å klage Skal få mer å si Pasientene skal ikke være kasteballer Kommunene og sykehusene skal oppnevne koordinator for pasienter som trenger langvarige og sammensatte tjenester. Kommunene skal tilby opplæring i praktiske gjøremål til pasienter og brukere som har særlige behov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemming.  Kommunen skal ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA).  Kommuner og sykehus skal samarbeide om rehabilitering og habilitering.    Pasientene skal få bedre oppfølging Kommunene og sykehusene får plikt til å inngå samarbeidsavtaler. Avtalene skal hindre at utskrivingsklare pasienter blir liggende på sykehusen,e fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Mange pasienter må legge ut på lange reiser til sykehus for å få enkel behandling. Avtalene mellom kommunene og sykehusene skal hindre at pasientene legges inn på sykehu,s hvis de kan få like god eller bedre behandling i egen kommune. Det blir enklere for pasienter å klage Det blir en felles klageinstans for helse- og omsorgstjenestene (Fylkesmannen). I dag er det tre ulike klageordninger for kommunale helse- og omsorgstjenester. Reglene kan virke uoversiktlige. Det kan gjøre det krevende for brukere og pasienter som er misfornøyd og ønsker å klage. 12 | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 12

13 Økonomiske virkemidler
Helhetlig finansiering med: Kommunal medfinansiering Utskrivingsklare pasienter Øyeblikkelig hjelp-døgntilbud Spleiselag I tillegg Årlige bevilgninger Økonomiske virkemidler Det skal lønne seg å bygge opp helsetjenester der folk bor. Det er for liten sammenheng mellom kostnad og økonomisk gevinst. Regjeringen vil foreslå at 5 milliarder kroner flyttes fra sykehusene til kommunene. Kommunal medfinansiering: Kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne legges inn i sykehus. Kommunene vil få overført midler fra sykehusene til å betale sin del av regningen. Målet er at kommunene skal bli mer bevisste på å fremme helse og forebygge sykdom. Utskrivningsklare pasienter: Mange pasienter blir liggende på sykehus, fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Vi foreslår at kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. Kommunene vil få overført midler fra sykehusene til å etablere tilbud for disse pasientene. Spleiselag – samarbeidsprosjekter: Det er et krav at sykehus og kommuner skal undersøke muligheter for å lage ”spleiselag” – lokale samarbeidsprosjekter som kan erstatte behandling på sykehus. Øyeblikkelig hjelp i kommunen: Kommunene får plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp med døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden Tilbudene skal fullfinansieres. Fosen distriktsmedisinske senter har et slikt tilbud. De rapporterer at tilbudet er til nytte for mange, blant annet KOLS-pasienter. Legen vurderer at pasienten ikke trenger sykehus, men at de kan heller ikke være hjemme alene. Pasientene har angst når pusten svikter og føler seg trygge når de har et tilbud på Fosen DMS. Erfaringer fra sykestueprosjektet i Finnmark antyder at 25 prosent av øyeblikkelig hjelp-innleggelsene i sykehus kunne vært unngått hvis man hadde tilbud i kommunen. Årlige bevilgninger: Veksten fremover skal komme i kommunene. 13 | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 13

14 Faglige virkemidler Veiledere, retningslinjer Kunnskap på nettet
Helsebiblioteket Kvalitet og pasientsikkerhet Utdanning og kompetanse Faglige virkemidler Pasienter og brukere skal få trygge og effektive tjenester med god kvalitet. Kunnskap og kompetanse er grunnleggende for god kvalitet i tjenestene. Helsepersonell må ha lik tilgang på kunnskap, dersom pasientene skal få lik behandling uavhengig av hvor de bor. Det finnes veiledninger og retningslinjer for mange diagnoser og flere er under arbeid. Helsebiblioteket er åpent for alt helsepersonell. Der finnes tidsskrifter, temasider og databaser for å holde seg faglig oppdatert. Pasienter og brukere kan lete opp kvalitetssikret informasjon på Helsebiblioteket. Kvalitet og pasientsikkerhet: Vi skal legge frem en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i 2012. Vi skal måle kvalitet – kvalitetsindikatorer arbeides med. Meldesystemet skal endres, slik at uønskede hendelser kan brukes som grunnlag for å lære av og forebygge skader. Vi har lansert en nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Varsler en egen stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren i Temaer: tilgang til pasientopplysninger, elektronisk informasjonsutveksling, nettjenester til pasient og bruker, og kunnskapsstøtte til helsepersonell. Utdanning og kompetanse Ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene i løpet av Handler om innholdet i utdanningene, tilpasset fremtiden Det skal legges bedre til rette for heltidsstillinger. God ledelse på alle nivåer er viktig for å lykkes med samhandlingsreformen. 14 | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 14

15 Organisatoriske virkemidler
Nye roller for Kommunene Spesialisthelsetjenesten Pasienter og brukere Samarbeidsorganer IKT Ledelse Organisatoriske virkemidler Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og det primærforebyggende arbeidet. Fastlegeordningen skal utvikles slik at stat og kommune får bedre styringsmuligheter. Følge opp Omsorgsløftet 2015. Rehabiliteringsfeltet skal gjennomgås, for å avklare grenseoppgangen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Ulike modeller for finansiering av tannbehandling skal utredes, også modeller for egenandelstak. Spesialisthelsetjenesten må videreutvikles Sikre god ressursutnyttelse – slik at vi har råd til å ta i bruk nye metoder, nye og dyrere medisiner og få ned ventetidene. Dette er viktig for å sikre at folk velger offentlig fremfor private tjenester . Bedre arbeidsdeling mellom sykehus, blant annet gjennom nettverkssamarbeid der sykehus med større ressurser bidrar til aktivitet på mindre, og der en hindrer at sykehus som er i nærheten av hverandre, bygger opp likt tilbud. Vi skal definere innholdet i lokalsykehus, men tar høyde for at det er stor forskjell mellom lokalsykehusene i dag – akutt og føde skal vurderes i lys av geografi og befolkningssammensetning. Tydelig på at spesialisthelsetjeneste må samarbeide med kommunene. Utvikle tjenestetilbud. Sentralisere det som må sentraliseres, desentralisere det som er mulig – mer av det som kan gjøres lokalt, skal gjøres lokalt. Pasienter og brukere skal få en tydeligere rolle og tjenestene skal bedre tilpasses brukernes behov. Eksempel er etableringen av en nasjonal, elektronisk helseportal for publikum. Brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg. Større vekt på egenomsorg. For eksempel gjennom selvhjelpsgrupper og likemannsgrupper. Lærings- og mestringssentre. 15 | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 15

16 Hvordan arbeide forebyggende mht eldre?
Frivillig hjemmebesøk Drammen Målgruppen: innbyggere 75 år som ikke har hjemmesykepleie eller dagsenterplass temaer som taes opp: nettverk, helse, bolig, ernæring, og egen oppfatning av tilværelsen. Helsestasjon for eldre i Hamar tilbyr: Råd og veiledningstjeneste Helsesamtaler Samtalegrupper/støttegrupper Helseopplysningskurs Nettverksgrupper/treningsgrupper Ulike tiltak gjennom "Trygge eldre"  Medikamenter unngå medisiner som gir svimmelhet og ustøhet | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen

17 Komplisert (DRG 210) Totalt 670 000
Beregnet årlig kostnad behandling og rehabilitering av hoftebrudd (NOK) Hektoen et al. Cost-effectiveness in fall prevention for older women (Scand J Public Health 2009;37:584-9) Enkelt (DRG 209A) Totalt Sykehus Rehabilitering Fysio-, ergoterapi, hjemmesykepleie, hjemmehjelp, transport Komplisert (DRG 210) Totalt Sykehus Sykehjem Antall hoftebrudd i gjennomsnittskommunen årlig: 65+ befolkningen utgjør ca. 15% av befolkningen i en kommune Pr av befolkningen 65+ vil det årlig være 10 enkle og 5 kompliserte hoftebrudd (for 2009, det har vært en synkende tendens de siste 20 årene) (NPR-data) I en gjennomsnittskommune på innbyggere vil det da årlig være 15 enkle og 7,5 kompliserte hoftebrudd Dette vil utgjøre 3,45 mill til sykehusbehandling, 3,38 mill til sykehjem og 1,73 mill til kommunal rehabilitering og pleie/omsorg hvert år I gjennomsnitt vil reduksjon av ett hoftebrudd redusere sykehusutgiftene med , sykehjemsutgifter med og kommunal rehabilitering og pleie/omsorg med , totalt kroner. > Harstad reduserte brudd (alle typer) etter fall vha. flere parallelle tiltak (Ytterstad 1994): i hjemmene for eldre 65+ med 26% ute om vinteren blant eldre år med 49% > Stovner reduserte hoftebrudd fra 30 til 13 pr fra vha. flere parallelle tiltak, anslått kostnad pr. år (Steihaug et al 1998) > Os i Østerdal reduserte hoftebrudd fra fra 30 til 13 pr. 1000, vha utdeling av strøsand (Lund 2010) > Stovner og Os hadde meget høyt utgangspunkt, dvs. ”lettere” å redusere enn kommuner som har lavere antall som utgangspunkt. > Flere tilsvarende utenlandske intervensjoner har gitt effekt (McClure et al 2005) | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen

18 Brukerstyrt rehabilitering
Fredericia kommune i Danmark tjenestetilbudet endret fra tradisjonell pleie til omfattende brukerstyrt rehabilitering i hverdagen trening fremfor pleie selvhjelp fremfor hjemmehjelp treningen er lagt opp slik at brukeren lærer ferdigheter som de selv har lyst til å mestre. Mange gjenopptar daglige gjøremål - personlig stell og matlaging Etter to år har kommunen spart penger på pleiebudsjettet, mer tid til de svakeste og brukerne er mer fornøyde. | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen

19 | 15.06.11 Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen
19

20 Mulige samarbeidspartnere
LOKALMEDISINSK SENTER – EN PARAPLY-ORGANISASJON FOR SAMHANDLING I HELSEVESENET Mulige samarbeidspartnere Mulige tjenester Dagtilbud Samling av faggrupper Tverrfaglige team Hab/rehabtilbud Lærings- og mestringssentra Spesialisttilbud Døgntilbud Observasjon Brukerstyrte senger psyk/rus Etterbehandling Intermediærtilbud 1. og 2. linje Flere kommuner Tjenester/profesjoner i kommunen Kommunen og frivillige lag/organisasjoner Eierskap og driftsansvar reguleres i lokal avtale | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 20

21 Spesialisthelsetjenesten
Interkommunale (samkommunale) tiltak og tjenester Spesialisthelsetjenesten Kommunal helse- og omsorgstjeneste Samhandlingsreformen ”Den gylne sone” | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 21 21

22 Forhold mellom tjenester på ulike nivåer
Spesialist- helsetjenester Kommunale helse- og omsorgstjenester Desentralisere der det er klokt Sentralisere der man må Balanse mellom faglig kvalitet og kostnadseffektivitet Styrking av eksisterende tjenester Utvikling av nye tjenester Overtagelse av oppgaver fra spesialist | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 22 | 22

23 Økt kommunalt ansvar, ny arbeidsdeling
Spesialisthelsetjeneste Overta 10% av dagens døgntilbud på sykehus? Overta 10% av polikliniske kontroller på sykehus? Kommunehelsetjeneste Potensialet: polikliniske kontroller dagbehandlinger liggedøgn med heldøgnsopphold og ”unødvendige” innleggelser liggedøgn med utskrivningsklare pasienter Enklere rehabilitering Rus og psykisk helse Nøkkeltalsrapporten 2010: Pasientflyten mellom behandlingsnivåene sier noe om samhandlingen mellom helseforetakene og kommunene. Korridor- og utskrivningsklare pasienter i helseforetakene er aktuelle mål for pasientflyt, selv om det er noe usikkerhet knyttet til tallene. I 2009 sto utskrivningsklare pasienter for liggedøgn i helseforetakene. Samme år var det korridorpasientdøgn. | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 23

24 Overflytting av aktivitet og midler fra HF’ene
Polikliniske konsultasjoner/ kontroller Fastleger Dag-behandling Lokal-medisinsk senter Heldøgns- opphold Sykehjem ”Unødvendige” innleggelser Hjemme-sykepleie og -rehabilitering Utskrivingsklare pasienter | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 24

25 Målbilde for helhetlige helse- og omsorgstjenester med brukerne i sentrum!
Koordinerende enheter Samhandlings- avtaler Sykehus Lokal, regionalt og nasjonalt Forebyggende helsetjenester helsestasjon og skolehelsetjeneste folkehelsetiltak frisklivssentral God helse og gode liv! Befolkning, familier og individer Nasjon, region og lokalsamfunn Livsløp og pasientforløp Fastleger Hjelp til forebygging Diagnostikk Behandling rehabilitering Akuttmedisinske tjenester Legevakt, nødnett, psykososiale team Allmennhelsetjenester Hjemmetjenester, sykehjem, lokalmedisinske sentre rehabilitering | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 25

26 26 | 15.06.11 Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen
Med blikk på helheten 26 26

27 Fastlegen - koordinator for diagnostikk, behandling og oppfølging
Tydeliggjøring av det medisinskfaglige koordineringsansvaret - funksjon og samhandling – relatert til; Pasienten Samarbeidspartnere i kommunen Samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 27

28 Konsekvenser for sykepleierne
Kortere liggetid i sykehus- mer spesialisert I spesialisthelsetjenestelovens § omtales spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten: "Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift".  Veiledningsplikten bør spesifiseres i avtaler | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen

29 Konsekvenser for sykepleierne fortsetter
Avtalene vil regulere kommunens tilbud Endrede oppgaver i kommunene Behov for mer spesialisert kompetanse i kommunene Arbeidsgivers plikt til undervisning, praktisk opplæring, utdanning og forskning (kap 8) Behov for målrettet fag- og kvalitetsutvikling i kommunene Kapittel 8 Undervisning, praktisk opplæring, utdanning og forskning § 8-1 Undervisning og praktisk opplæring Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens medvirkning til undervisning og praktisk opplæring. § 8-2 Videre- og etterutdanning Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, får påkrevd videre- og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til at personell som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven i privat virksomhet som har avtale med kommunen, får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning. Personell som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, plikter å ta del i videre- og etterutdanning som er nødvendig for å holde faglige kvalifikasjoner ved like. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om videre- og etterutdanningen | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen

30 Profesjonsnøytral lov
Systematisk kvalitetsarbeid Hensiktsmessig oppgavefordeling Nye oppgaver og roller Bruk lovverket: helsepersonelloven§ 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Bruk internkontroll og meld avvik | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen

31 Tillitsvalgtes bidrag til reformen
Være en positiv pådriver Bidra til tilstrekkelig og tilpasset informasjon - utvikles gode tjenestetilbud Tenke alternativer - nettverk Bruke lovverket Kvalitet og kompetanse God faglig ledelse/endringsledelse involvere og ansvarliggjøre politikere og kommuneadministrasjon tilstrekkelig i prosessen | Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen

32 SAMHANDLING I PRAKSIS! 
| Tillitsvalgtkonferanse NSF Oslo - Samhandlingsreformen 32


Laste ned ppt "Samhandlingsreformen og nye helselover"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google