Samhandlingsreformen og nye helselover Hva mener vi i NSF? TV-konferanse i NSF Oslo 15.06.11 Anne Marie Flovik Spesialrådgiver i Samfunnspolitisk avdeling

Norsk Sykepleierforbund (NSF) ønsker samhandlingsreformen velkommen. Spesielt synes vi at det er positivt at meldingen satser så tydelig på: Folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester Bedre helsetjenester der befolkningen bor. Men…. Vi er skeptiske til tempo og virkemidler.

Innspill til samhandlingsreformen

2 nye lover + NHOP Lagt ut på høring 18. oktober 2010 Høringsfristen var 18. januar 2011 Godkjent i statsråd 8. april 2011 Stortingsbehandles 14. juni 2011 Iverksettes 1. januar 2012

Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme? Regjeringen foreslår i samhandlingsreformen å overføre det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter fullt og helt til kommunene fra og med 2012. Kommunene får en betalingsplikt for pasienter som er definert utskrivningsklare. Hensikten er ikke å straffe kommuner som ikke tar i mot utskrivningsklare pasienter, men å etablere en riktigere insitamentssituasjon for kommunene. Samlet skal kommunesektoren få tilført midler som svarer til sykehuskostnadene for de utskrivningsklare pasientene. Endringen finansieres ved at regionale helseforetak får et trekk i sine rammer og kommunene en økning i sine rammer, basert på historiske tall for kostnader knyttet til utskrivningsklare pasienter.   Hva vet vi om de utskrivningsklare pasientene i somatikken? Hvem er de, hva feiler de, hvilken hjelp er de i behov av og hvorfor skrives de ikke ut fra sykehuset? Et søk i tilgjengelige faglitteratur viser at dette er problemstillinger som i liten grad har dokumentert og oppsummert kunnskap om både nasjonalt og lokalt i de enkelte RHF, helseforetak og kommunene. Norsk Sykepleierforbund har på denne bakgrunn engasjert Analysesenteret AS til å gjennomføre en analyse i 2 faser der en søker å komme noe nærmere svarene på de nevnte spørsmålene.

Utskrivningsklare pasienter Mer enn 97 % av alle utskrivninger skjer til det tidspunktet sykehuset fastsetter. Utskrivningsklare liggedøgn utgjør ca. 4 % av samlede antall liggedøgn i somatiske sykehus. Gjennomsnittlig liggetid som «overligger» er 6 dager. Det har over år pågått en kontinuerlig og alt overveiende meget vellykket samhandling mellom kommuner og sykehus om felles pasienter, kjennetegnet ved høy faglig standard og vilje til å finne gode løsninger. I vårt innsamlede materiale fra alle landets foretak, med unntak av ett, fremkommer med de forbehold som må tas mht. feilkilene nevnt i foregående punkt: mer enn 97 % av alle heldøgns sykehusopphold (>1 d) avsluttes på dato for utskrivningsklar knappe 3 % av alle heldøgns sykehusopphold (>1 d) er registrert med utskrivningsklare liggedøgn utskrivningsklare liggedøgn utgjør drøyt 4 % av det samlede antall liggedøgn i de somatiske sykehusene utskrivningsklare liggedøgn mer enn 10 dager utgjør kun 1 % av det samlede antall liggedøgn i de somatiske sykehusene (Hans Knut Otterstad, Klare for sykehjem, blir på sykehus. Sykepleien 13/2009)

Hvem er de utskrivningsklare pasientene? Syke eldre over 70 år, som legges inn på grunn av en akutt sykdom eller forverring av kjent situasjon (95 % som øyeblikkelig hjelp). UKL % -vis fordelt etter pas. alder - De har ofte et komplekst og sammensatt sykdomsbilde. - De kan ikke skrives ut til det omsorgsnivået de ble lagt inn fra fordi funksjonsnivået er redusert, både kognitivt og fysisk. - Mange er enslige og har et svekket sosialt nettverk. Basert på de funn i den kvantitative undersøkelsen og som er kommentert og supplert gjennom fokusgruppene er vår beskrivelse av den ”typiske utskrivningsklare pasient”: De er gamle De får en akutt sykdom (eks brudd, hjerneslag, lungebetennelse) med funksjonssvikt til følge. De trenger rehabilitering over betydelig lengre tid enn unge pasienter (flere kompliserende kroniske tilstander i tillegg til den akutte lidelsen). Under oppholdet avdekkes en betydelig grad av funksjonssvikt, både kognitivt og fysisk, gjerne akutt forverret av den inntrufne sykdommen, med et økt behov for tilsyn, hjelp og pleie De har oftere et komplekst og sammensatt sykdomsbilde der kompleksiteten oftere enn den akutte lidelsen som forårsaket innleggelsen er den behandlingsmessige utfordringen De har oftere en bolig som ikke er tilrettelagt i forhold til funksjonsnivå De er oftere enslige uten nære pårørende til å hjelpe dem i nærheten De har oftere et svekket sosialt nettverk . Hjelpen den ”typiske utskrivningsklare pasienten” er i behov dreier seg primært om: Grunnleggende sykepleie for å få dekket sine basale behov; hygiene, ernæring, respirasjon Legemiddelhåndtering Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr Mobilisering Aktivisering Tilsyn Forebygge fallulykke Tilrettelagte boforhold

Hvem er de utskrivningsklare pasientene? 59 % av de utskrivningsklare liggedøgnene er knyttet til pasienter som har: Sykdommer i skjelett-, muskel og bindevevet (27 %). De fleste er behandlet for lårhalsbrudd. Sykdommer i nervesystemet (18 %). Den største gruppen er pasienter som ble lagt inn på grunn av hjerneslag. Sykdommer i åndedrettsorganene (14 %). Den største gruppen er pasienter som ble lagt inn på grunn av lungebetennelse.   De øvrige 41 % er fordelt: Sykdommer i sirkulasjonsorganer 7% Sykdommer i fordøyelsesorganer 6% Nyre og urinveissykdommer 5% Sinnslidelser 5% Andre 18%

NSF mener at utfordringene rundt utskrivningsklare pasienter kan løses på følgende måte: Kapasiteten og kompetansen i 1. linjen må bygges ut slik at det blir tilstrekkelig antall institusjonsplasser, eller tilrettelagte boliger, for de sykeste gamle. Hjemmesykepleien må styrkes med økt bemanning av helsepersonell. Avansert hjemmesykepleie kan ivareta svært syke og hjelpetrengende pasienter i eget hjem eller i omsorgsbolig. Ad 1 Løsningen er ikke å etablere en rekke ulike tilbud for å kompensere for kommunenes manglende kapasitet slik at de sykeste gamle, som ofte er mentalt redusert, stadig må forholde seg til nye omgivelser.

NSF mener at utfordringene rundt utskrivningsklare pasienter kan løses på følgende måte: Økt elektronisk informasjonsutveksling, ved innskrivning, underveis under sykehusoppholdet og ved utskrivning. Tydelige kommunikasjonslinjer og koordineringsrutiner mellom helse- og omsorgstjenesten, fastlegene og syke-husene, med definerte krav og forpliktelser for alle parter. Ad 3: Flere av de utskrivningsklare liggedøgnene kan være forårsaket av at saksbehandlingen mange steder foregår pr. postgang!

Rapport utarbeidet på initiativ fra Norsk Sykepleierforbund og Den Norske Legeforening

Hvor mye Norge bruker på kompetanseutvikling i spesialist-helsetjenesten er ikke tilgjengelig i offentlige datasett. Kompetanse er ofte et utdefinert begrep. Slike investeringer blir ikke synlig-gjort i balansen. Det er i stor grad sett på som en kostnad knyttet til kurs og konferanser, og frigjøring av tid til kompetanseutvikling. For Norge er investerings- og driftskostnadene til IKT per innbygger lavest i Skandinavia korrigert for kjøpekraft.

Polikliniske konsultasjoner utført av sykepleiere

Polikliniske konsultasjoner utført av sykepleiere Før 2009: Ingen refusjon for andre enn leger Fra 2009: Refusjon for enkelte DRGer  men ikke lov å ta egenandel Fra 2010: Egenandel og noen flere DRGer men jordmødre oppfattes ikke som sykepleiere får ikke refusjon for flere enn en konsultasjon per dag Fra 2011: Refusjoner for flere DRGer og jordmødre får refusjon for sykepleierkonsultasjon men refusjon for bare en konsultasjon hver dag.

Polikliniske konsultasjoner utført av sykepleiere Hvorfor er dette viktig for NSF? Pasientenes behov for helsehjelp må være styrende, ikke personellgruppe Kortere ventetid. 80 % av ventelistene er til poliklinikk Riktig registrering. Vise hvem som gjør jobben

Eldreomsorg under press- kommunenes helse- og omsorgstilbud til eldre

Hovedfunn Kapasitet – terskelen for å få hjelp er for høy Tjenestetilbudet til eldre har blitt redusert de siste 20 årene Andelen innbyggere 80 år og eldre som mottok hjemmetjenester sank fra 41 prosent i 1992 til 37 prosent i 2006. Veksten i antall nye årsverk har tilfalt i all hovedsak de nye unge brukerne. Ca tre av ti sier tilbudet av hjemmesykepleie til eldre er for lite bygget ut Jo større kommunene er, jo dårligere kommer de ut.

Ny rapport under arbeid

Lovarbeidene Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Folkehelseloven Helse- og omsorgslov Folkehelselov Helse- og omsorgsloven for helse- og omsorgstjenesten i kommunene Folkehelseloven retter seg mot systematisk arbeid med faktorer som påvirker helsen i alle sektorer Kilde: HOD

Profesjonsnøytralitet vil ramme de pasientgruppene som det er fokus på i samhandlingsreformen; de som har sammensatte og komplekse hjelpebehov og stort behov for koordinerte tjenester, samt de som vil profitere på økt forebyggende og helsefremmende innstas. vil svekke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene. Det er sammenhengen mellom profesjonskunnskap og forsvarlighet som er avgjørende for kvaliteten på tjenestene. NSF mener at forslaget om profesjonsnøytralitet vil føre en nedtoning av hvilken kompetanse som er nødvendig for at pasientene skal få den helsehjelpen de har rett og krav på. Det vil også føre til en svekkelse av det fagspesifikke, og det vil først og fremst ramme de pasientgruppene som det er fokus på i samhandlingsreformen; de som har sammensatte og komplekse hjelpebehov og stort behov for koordinerte tjenester, samt de som vil profitere på økt forebyggende og helsefremmende innstas. Gode individuelle helsetjenester, god samhandling mellom tjenesteområder og rundt den enkelte pasient sikres ved faglig kompetente profesjoner. Den fagspesifikke kompetansen som utøves av andre enn leger må sikres og omtales gjennom et tydelig lovverk. Innføring av profesjonsnøytralitet begrunnes med kommunenes behov for hensiktsmessig organisering av tjenestene, ut fra lokale ønsker og behov. Begrepet hensiktsmessighet kan se ut til å ta plass for å erstatte et gjennomgående krav om forsvarlighet. Vi mener at vil ikke være mulig å innfri forsvarlighetskravet mulig uten tydelig faglig ansvarsplassering og forvaltning. Profesjonskulturer med sterk identitet og stolthet fremmer kvalitet og samhandling. Vi mener at det ikke er mulig å love verdighet uten profesjonell faglighet i møte med eldre og døende menneskers behov. Helse- og omsorgstjenesten vil ikke klare å gi hjelpetrengende og syke pasienter sin rettmessige hjelp uten en grunnbemanning med kompetente sykepleiere.

Profesjonstydelighet - er samhandlingens og kvalitetens fundament Gode individuelle helsetjenester og god samhandling sikres ved faglig kompetente profesjoner. Helse- og omsorgstjenesten vil ikke klare å gi syke og hjelpetrengende pasienter nødvendig helsehjelp uten en grunnbemanning med kompetente sykepleiere. Det som vil få størst konsekvenser for kvaliteten og tilstrekkelig kompetanse er forslaget om innføring av profesjonsnøytralitet. Det begrunnes med kommunenes behov for hensiktsmessig organisering av tjenestene, ut fra lokale ønsker og behov. Begrepet hensiktsmessighet kan se ut til å ta plass for å erstatte et gjennomgående krav om forsvarlighet. Tydelig faglig identitet og integritet er en forutsetning for gode tjenester i kommunene. Profesjonskulturer med sterk identitet og stolthet fremmer kvalitet og samhandling. Vi mener at det ikke er mulig å love verdighet uten profesjonell faglighet i møte med eldre og døende menneskers rettigheter. Helse- og omsorgstjenesten vil ikke klare å gi hjelpe­trengende og syke pasienter nødvendig helsehjelp uten en grunnbemanning med kompetente sykepleiere. NSF mener at forslaget om profesjonsnøytralitet vil føre en nedtoning av hvilken kompetanse som er nødvendig for at pasientene skal få den helsehjelpen de har rett og krav på. Det vil også føre til en svekkelse av det fagspesifikke, og det vil først og fremst ramme de pasientgruppene som det er fokus på i samhandlingsreformen; de som har sammensatte og komplekse hjelpebehov og stort behov for koordinerte tjenester, samt de som vil profitere på økt forebyggende og helsefremmende innstas. Gode individuelle helsetjenester, god samhandling mellom tjenesteområder og rundt den enkelte pasient sikres ved faglig kompetente profesjoner. Den fagspesifikke kompetansen som utøves av andre enn leger må sikres og omtales gjennom et tydelig lovverk. Innføring av profesjonsnøytralitet begrunnes med kommunenes behov for hensiktsmessig organisering av tjenestene, ut fra lokale ønsker og behov. Begrepet hensiktsmessighet kan se ut til å ta plass for å erstatte et gjennomgående krav om forsvarlighet. Vi mener at vil ikke være mulig å innfri forsvarlighetskravet mulig uten tydelig faglig ansvarsplassering og forvaltning. Profesjonskulturer med sterk identitet og stolthet fremmer kvalitet og samhandling. Vi mener at det ikke er mulig å love verdighet uten profesjonell faglighet i møte med eldre og døende menneskers behov. Helse- og omsorgstjenesten vil ikke klare å gi hjelpetrengende og syke pasienter sin rettmessige hjelp uten en grunnbemanning med kompetente sykepleiere.

Økonomi Kommunal medfinansiering: Kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus; 4,2 milliarder kroner Utskrivningsklare pasienter i sykehus; 560 millioner kroner Spleiselag –lokale samarbeidsprosjekter Øyeblikkelig hjelp i kommunene; 260 millioner kroner Kommunal medfinansiering: Kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Når kommunene er med på å betale for innleggelsene vil det føre til at de blir mer bevisste på viktigheten av å fremme helse og forebygge sykdom. Målet med kommunal medfinansiering er å få kommunene til å ta større ansvar for innbyggernes helse. De vil få overført midler i størrelsesordenen 4,2 milliarder kroner fra sykehusene til å betale sin del av sykehusregningen. Utskrivningsklare pasienter: For mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Det er ikke bra for pasientene og det er kostbart for fellesskapet. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene til å etablere tilbud for disse pasientene. Spleiselag: Krav om at sykehus og kommuner skal undersøke muligheter for å lage ”spleiselag” – lokale samarbeidsprosjekter som kan erstatte behandling på sykehus.         Rammene styrkes: Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Øyeblikkelig hjelp i kommunen: Kommunene får plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for behandling eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015. Tilbudene skal fullfinansieres. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner.

Økonomiske konsekvenser NSF mener at det er for tidlig å iverksette økonomiske virkemidler. Kapasiteten og kompetansen i 1. linjen må bygges ut først. De foreslåtte modellene vil spesielt ramme de sykeste gamle. NSF foreslår at det brukes øremerkede midler i en opptrappings- periode. Økonomi er et avgjørende virkemiddel for å initiere og gjennomføre endringer i helse­tjenesten. Kapasiteten og kompetansen i 1. linjen må bygges ut slik at det blir tilstrekkelig antall institusjonsplasser, eller tilrettelagte boliger. De økonomiske virkemidlene vil være styrende for tempo og engasjement i gjennomføringen av reformen. En utfordring er at det kan ta tid fra nye virkemidler etableres og til de får den effekt som er ønskelig.   De to forslagene til kommunal medfinansiering og betaling fra 1 .dag for utskrivningsklare vil spesielt ramme de sykeste gamle!. De har en klar risiko for at særlig eldre mennesker ikke får nødvendig behandling i spesialisthelsetjenesten og at det heller ikke vil være et tilgjengelig, omfattende og kvalitativt godt nok tilbud i kommunene. ”Diagnosemodellen” fokuserer på diagnoser, ikke på mennesket med helsesvikt, sykdom og plager. Helsetjenestens oppgave er å ta vare på hele mennesket. Ensidig fokus på diagnoser ser bort fra vesentlige faktorer som påvirker det syke og hjelpe­trengende mennesket. ”Aldersmodellen” bryter med prinsippet om lik rett til behandling for alle og at fokus på alder vil bidra til å forsterke negative holdninger til eldre. Er det noe vårt samfunn ikke har behov for nå, så er det at folkevalgte, myndigheter og personell i helse- og omsorgstjenesten skal i verksette og forholde seg til tiltak/ finansieringsordninger som nærmest fremhever at eldre er en belastning for samfunnet. Vi ser også at gjennomføring av kommunal medfinansiering kan føre til økt privatisering av sykehustjenestene der de som har råd til det kjøper seg sykehusplass for egne midler og de som ikke har råd er prisgitt kommunens økonomi og prioritering. Det vil føre til forskjellsbehandling i strid med rettferdighetsprinsippet og øke de sosiale forskjellene som allerede finnes. Både betaling for utskrivningsklare pasienter og de foreslåtte modellene for kommunal medfinansiering har så stor risiko for uønskede prioriteringsvirkninger at NSF ikke kan slutte seg til at de innføres nå. NSF vil foreslå at det brukes øremerkede midler i en opptrappingsperiode for å sikre kommunene tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, gjerne i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. I tillegg kan andre finansielle tiltak iverksettes og evalueres i noen prøvekommuner, for å finne gode løsninger som kan tilpasses lokale forhold.

Koordinator for pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester Det er lovfestet at kommunene (og sykehusene) har plikt til å oppnevne en koordinator for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Vi ønsker denne ordningen velkommen. Pasientens hjelpebehov må avgjøre hvilken kompetanse koordinatoren skal ha. Vi mener at de som skal være pasientansvarlige må ha kunnskap om pasientens totale situasjon og det samlede tjenesteapparatet. De må kunne fungere som pasientens ”agent” innad i systemet. Pasienter med behov for koordinerte tjenester trenger bistand fra personell med kunnskap og kompetanse om pasientenes helsetilstand, pasientrettigheter, helsetjenestetilbud, samhandling og informasjonshåndtering. Sykepleierne har denne kompetansen og er klare til å ta rollen som koordinator og dermed ansvaret for at pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester får den helsehjelpen de har rett og krav på.

Helsestasjoner og skolehelsetjenesten NSF er opptatt av at dagens organisering av helsestasjoner og skolehelsetjenesten må sikres. Tjenesten skal være et kommunalt ansvar. Den har stor aksept i befolkningen og er et glimrende eksempel forebyggende og helsefremmende innsats. Helsestasjons- og skolehelsetjenestens plass i helsetjenesten NSF deler departementets vurdering av at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal nevnes eksplisitt i loven. Det handler om vi fortsatt ønsker en universell lavterskeltjeneste for barn, unge og deres foreldre, eller en utvikling med fremvekst av private tilbud og at fastlegene skal ivareta oppfølgingen av barn og ungdom. Vi ser at stadig flere kommuner splitter opp tjenesten og legger deler av oppfølgingen til fastlegen – eks. 4 års kontroller. Vi vil advare mot en slik utvikling, som vi opplever at lovforslaget understøtter. Vi tror ikke at barn og ungdom får bedre helsefremmende og forebyggende helsetjenester eller samfunnet mer helse for hver krone, ved å legge dette arbeidet over på fastlegene.   Brukerne av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er godt tilfredse med tilbudet de får i dag, bortsett fra at tilgjengeligheten spesielt i skolehelsetjenesten er for dårlig. Helsestasjon og skolehelsetjeneste har bred kompetanse på barn og unges helse og utvikling, en helhetlig tilnærming til barn, unge og familier, og et fokus på mestring og ressurser som er vi er redd vil svekkes om det medisinske fokuset blir enda sterkere. Å skulle bygge opp all kommunal helsetjeneste rundt fastlegen, vil etter vår mening være å gi slipp på et viktig prinsipp om å yte tjenester på det beste og lavest til­gjengelige omsorgsnivå. Med tilnærmet 100 % oppslutning er helsestasjonen en universell arena det er verdt å bygge videre på. Innenfor rammene av helsestasjons- og skolehelsetjenesten har også legene en viktig funksjon. Gjennom internasjonalt samarbeid ser vi styrkene ved den norske modellen. I stedet for å strekke seg mot modeller med stadig sterkere legeforankring (jfr. Storbritannia), burde man styrke det universelle tilbudet Norge gjennom tiår har bygd opp. Helsesøstrene er et lavterskeltilbud i skolehelsetjenesten som har vist seg viktig for å fange opp barn og unge i risikosonen. Helsesøstertjenesten må styrkes og nyttes bedre for å sikre unge mennesker utdanning og dermed adgang til arbeidsmarkedet. Norsk Sykepleierforbund deler Helse- og omsorgsdepartementets bekymring over økningen i antallet unge uføre som står utenfor norsk arbeidsliv. Å hindre frafall i videregående opplæring er et viktig tiltak for å sikre unge mennesker en plass i arbeidslivet. Det er mange årsaker til slikt frafall, men tidlig innsats overfor elever som er i risikosonen må være prioritert. Her spiller skolehelsetjenesten – og da særlig helsesøstrene – en viktig rolle. Vi frykter at kommuner vil komme til å prioritere kurative tjenester framfor forebyggende/helsefremmende tjenester dersom slike tjenester ikke er eksplisitt lovfestet. Vi støtter derfor departementets forslag om at helsetjeneste i skoler skal nevens eksplisitt i forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Særlig vil vi peke på den viktige funksjon helsesøster har som et ”lavterskeltilbud” for unge mennesker. Allerede i dag er helsesøstertjenesten for dårlig utbygd og et uutnyttet potensiale i arbeidet for å sikre ungdom utdanning og dermed adgang til arbeidsmarkedet. Helsesøstertjenesten må derfor styrkes i ny nasjonal helse- og omsorgsplan.

Lavterskel helsetilbud for voksne kan bidra til mer likeverdige helsetjenester Vil bidra til å redusere sosial ulikhet i helse Være med å lære befolkningen til å ta større ansvar for egen helse Nå må det tenkes nytt Vi er tilfredse med at det nye lovforslaget har et forebyggingsperspektiv, men vi mener at det er på tide å tenke nytt og videre. Nå er det en gylden mulighet til å utfordre den tradisjonelle organiseringen i helsetjenesten. Vi mener at lavterskel helsetilbud for voksne i alle kommuner eller i et interkommunalt samarbeid, vil bidra til å redusere sosial ulikhet i helse og være med å lære befolkningen til å ta større ansvar for egen helse. Lavterskel helsetilbud skal være stedet hvor befolkningen naturlig henvender seg med ulike forespørsler om helse og kropp, og stedet de kan få kunnskap om hvordan de eller pårørende kan forebygge eller leve best mulig med helse- eller funksjonssvikt. Tilbudet skal være gratis og henvendelsene kan være ved oppmøte, pr telefon eller mail. De ansatte skal ha ulik helsefaglig bakgrunn og arbeide tverrfaglig. I tillegg til å hjelpe enkeltpersoner eller familier, kan tilbudet også omfatte veiledning og undervisning for større grupper innenfor for eksempel riktig kosthold og fysisk aktivitet, alkohol eller tobakk. Dette arbeidet kan gjøres i tilslutning til det kommunale lærings- og mestringssenteret, som kan være en del av tilbudet. Det bør også utarbeides lokale planer som beskriver de helsemessige utfordringene i befolkningen og hvilke tiltak som må iverksettes, for eksempel oppsøkende og forebyggende arbeid for de grupper som kan profitere på det, slik som eldre over 75 år, rusmiddelavhengige eller familier med mange helseutfordringer.

Takk for oppmerksomheten