Eivind Stø SIFO fram mot 2010 Elementer til en evaluering av den eksisterende strategiplanen Hovedmålsetningen til strategiplanen var å utvikle SIFO videre som et grundig, anvendt institutt, - et kunnskapssenter for forbrukerpolitikken. Hovedgrepet for å få dette til ligger i en styrking av forskningen kvalitet, - den akademiske profilen – nasjonalt som internasjonalt Bakgrunnen for denne konklusjonen er at relevansen har styrket seg betydelig det siste tiåret

Eivind Stø Elementer til en evaluering av den eksisterende strategiplanen Strategiplanen er utformet innenfor de eksisterende rammebetingelsene, og argumenterer også aktivt for en fortsatt tilknytning til BFD og forbrukerinstitusjonene. En valgte denne modellen både på grunn av den forbrukerpolitiske relevansen og ønsket om å opprettholde grunnbevilgningen.

Eivind Stø Elementer til en evaluering av den eksisterende strategiplanen Strategiplanen bygger videre på dualismen mellom politisk relevans og faglig kvalitet. Planen bygger opp til en ytterligere internasjonalisering av forskningen gjennom deltakelse i faglige nettverk, gjesteforskere og forskerutveksling og fortsatt deltakelse i EUs rammeprogrammer. Planen tar videre til ordet for flerfaglighet og en integrering mellom testvirksomhet og forskning

Eivind Stø Elementer til en evaluering av den eksisterende strategiplanen Samtidig peker planen på behovet for å utvikle et moderne forbrukerbegrep. Forbrukerperspektivet må utvikles videre, og vi må delta aktivt i den politiske diskusjonen om forbrukets betydning i det moderne – eller postmoderne – samfunn. For at vi skal lykkes med dette, legger planen opp til to nye satsningsområder: forbrukerkultur, og forbrukernes forhold til IKT.

Eivind Stø Sentrale spørsmål i evalueringen av strategiplanen SIFO som et senter for kunnskapsbasert forbrukerpolitikk? I hvilken grad har styrket forskningens kvalitet? Hvordan har vi bidratt til utviklingen av et moderne forbrukerbegrep? Hvordan har vi styrket internasjonaliseringen av SIFO faglige virksomhet? I hvilken grad har vi styrket flerfagligheten ved instituttet og bidratt til en integrering av forskningsvirksomheten og laboratoriene? På hvilken måte har vi lyktes i å sette nye problemstillinger på dagsorden?

Eivind Stø Forbrukerpolitisk kunnskapssenter? Det store gjennomslaget i media de siste årene tyder på en betydelige relevans i SIFOs virksomhet. Dette er en av SIFOs absolutt sterkeste sider. Det er likevel grunn til å sette spørsmålstegn ved følgende: Vi har ikke hatt et gjennomtenkt forhold til BFD. På hvilke områder er det naturlig at kontakten er djupere og breiere enn den har vært? Forholdet til Forbrukerrådet og FO har også vært for sporadisk, selv om det ikke bare er SIFOs feil. Det er også usikkert hvor godt andre brukere kjenner til instituttet. Skiller de for eksempel mellom FR og SIFO?

Eivind Stø Styrking av forskningens kvalitet gjennom tidskriftspublisering og utvekslinger?. Vi har styrket vår posisjon som et grundig, anvendt institutt, men bare i begrenset grad maktet å gjøre forskningen vår mer akademisk. Vi har deltatt i diverse bokprosjekter, og artikkelskrivingen har tatt seg noe opp. Vi ligger likevel noe under gjennomsnittet for samfunnsvitenskapelige institusjoner. Det finnes mange gode ønsker i strategiplanen, men virkemidlene er for almene og lite konkretiserte. En for liten del av rapporter og paper blir videreført til ferdige artikler. Dette betyr at den hovedutfordring som er beskrevet i strategiplanen fortsatt gjelder.

Eivind Stø Utvikling av forbrukerbegrepet? Gjennom faglige dialoger og offentlige diskusjoner har SIFO bidratt til å problematisere forbruker- begrepet. Det er imidlertid uklart om vi har fått noe gjennomslag for våre synspunkter om at forbruk er noe mer enn innkjøp, og at forbrukerne også har andre interesser enn de som er knyttet til kortvarig deltakelse som markedsaktører. Vi har i for liten grad deltatt i den forbrukerpolitiske debatten i Norge, men overlatt diskusjonen til andre aktører. Våre gjennomslag har vært begrenset også i det forbrukerpolitiske miljøene, f.eks i forhold til FR, FO og BFD.

Eivind Stø Internasjonalisering av den faglige virksomheten? Langs enkelte dimensjoner har vi kommet langt. Vi har deltatt i 12 EU prosjekter innenfor 5FP og 6FP og i det forbrukerpolitiske rammeprogrammet. Gjennom deltakelse i ”Is the furture yours” knyttet vi også viktige band til UNEP og UNESCO. Vi har overtatt ledelsen av ”Workinggroup: Sociology of Consumption” innenfor den ESA, og har deltatt aktivt i ETE- nettverket (Economic Transformation of Europe). I tillegg har vi også deltatt aktivt i det nordiske forbrukerpolitiske samarbeidet og vært med i oppstartingen av et europeisk nettverk om gjeld og gjeldsproblemer. Vi registrer også at publiseringen i internasjonale tidsskrifter har økt, og at vi også har deltatt i internasjonale bokprosjekter.

Eivind Stø Internasjonalisering av den faglige virksomheten? I andre sammenhenger henger vi betydelig etter: Strategiplanen tar til orde for økt forskerutveksling og gjesteforskere ved SIFO. Bare unntaksvis har vi bygget inn besøk ved utenlandske universiteter eller forskningsinstitusjoner i våre prosjekter, og gjesteforskere ved SIFO er totalt fraværende. Vi har riktignok hatt en rekke forelesere, men vi har begrenset oss til det.

Eivind Stø Flerfaglighet og integrering? Det har her vært klar framgang, men mye arbeid står igjen. Vi har bare delvis tatt konsekvensene av at mange forskere holder på med beslektede problemstillinger og teoretiske innfallsvinkler, - innenfor ulike tema. Tillit er her et typisk eksempel. Integreringen mellom laboratoriene og forskningsvirksomheten har vært tilstede i enkelte prosjekter, men utgjør ikke en sentral dimensjon ved SIFOs faglige virksomhet. Vi burde for eksempel fått langt mer ut av energimerketestingen, enn tilfellet er i dag. Det er foretatt en organisatorisk integrering, men bare et begrenset faglig samarbeid.

Eivind Stø Nye områder: kultur og IKT? I hvilken grad har vi lyktes med å og gi disse nye områdene plass ved SIFO? Vår oppmerksomhet omkring forbrukkultur sprang ut av ønsket om å frigjøre oss noe fra den problemorienterte forskingen, og for å delta i den faglige og politiske debatten om forbrukets rolle i det moderne samfunnet.. Vi har bare delvis lyktes med planene våre, selv om hverdagslivets kultur har preget forskningen omkring matvaner, klær og tekstiler og kjøkkenet i det moderne husholdet. For IKT har vi beveget oss fra handel og reiseliv til underholdning, styrt av eksterne bevilgninger Vi har hatt problemer med å finne en felles profil og den planmessige satsningen har manglet.

Eivind Stø Konklusjoner Forholdet mellom strategiplanen og den rullerende planen har vært problematisk. Det er derfor riktig å avvikle den rullerende, og erstatte den langsiktige strategiplanen med et dokument som har en noe kortene perspektiv enn ti år. Vi har oppnådd betydelig framgang når det gjelder å styrke kvaliteten på forskningen, men i forhold til de akademiske kriterier og krav gjenstår det framleis mye arbeid.

Eivind Stø Konklusjoner Internasjonaliseringen halter. Store EU suksesser både innenfor EUs rammeprogrammer, men målsetningene for forskerutveksling og gjesteforskere er ikke realisert. Stor deltakelse på internasjonale konferanser, har annet hatt hovedansvaret for ”Sociology of Consumption” innenfor ESA, de siste fire årene. Sterk relevans og gode gjennomslag i media. Forholdet til forbrukerbevegelsen er problematisk, og forholdet til BFD må diskuteres på nytt i lys av strategien med en tredeling av grunnbevilgningen.