Hvordan skolene møter prosjektet: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk…. En spørreundersøkelse til skoleledere i Oslo høsten 2005

2 Kort om undersøkelsen Elektronisk spørreundersøkelse til samtlige grunnskoleledere i Oslo i november 2005 Formål med undersøkelsen: Få et bilde av hvordan skolelederne møter utfordringen med felles læreplan i norsk, hvordan norskopplæringen er organisert, hvilke holdninger skolelederne har til prosjektet tidlig i prosjektperioden 53 % av skolelederne svarte (66 av 124) VIKTIG: Vi vet bare hva de skolelederne som svarte mener

3 Skoleledernes vurdering av prosjektet 53 av 66 skoleledere uttrykker positive holdninger (80 %) Positive begrunnelser knyttet til organisering - felles læreplan er i tråd med tilpasset opplæring - bedre utnyttelse av ressurser, mer fleksibelt - ser ut til å gi bedre resultater Positivt ut fra at norsk 2 ikke fungerte - ofte nyutdannede eller ufaglærte som underviste - foreldrene ønsket at barna skulle være mer i klassen Positivt med kompetansetiltak - ressurspermen er til god hjelp - skoler som er med i prosjektet / har fått tilbud om kurs er fornøyde

4 … mer.. Flere av de skoleledere som er positive understreker betydningen av at ressurser til særskilt norskopplæring opprettholdes. Det er en forutsetning for å lykkes. 5 skoleledere er negative til prosjektet. To argumenterer ut fra at NOA-opplegget var bedre for de minoritetsspråklige elevene, og at disse elevene trenger mer tilpasset opplegg enn dette prosjektet legger opp til To sier at de vet for lite – men uttrykker skepsis, og den siste sier at det er lite nytt

5 Hvordan norskopplæringen er organisert etter % av skolelederne beskriver en organisering med små tilpassede grupper på tvers av trinn og klasser 67 % nevner at opplæringen styrkes med en ekstra lærer i klassen / gruppen 27 % nevner tiltak i forhold til begrepsopplæring og lesekurs 20 % av skolelederne sier at det vektlegges kartlegging før tiltak bestemmes Laveste trinnene – oftere to lærere i klassen/gruppen samtidig, senere mer nivådelte og/eller aldersblandede grupper

6 Andre tiltak ved skolene 40 skoleledere svarte 12 nevner at de har vektlagt opplegg med begrepstrening knyttet til bestemte fag og/eller to-språklig fagopplæring 11 skoleledere nevner leksehjelp som et viktig tiltak 11 skoleledere sier de har lesekurs og lesestimulerende tiltak 6 skoleledere viser til styrket foreldresamarbeid Ellers nevnes morsmålsopplæring, grundig kartlegging, begrepstrening ved hjelp av uteskole, data som viktige tiltak.

7 Sammenhenger Vanskelig å se noen fellestrekk ved de skolen der skolelederne oppgir at de er negative til prosjektet. Det kan se ut som om bruk av to-lærere i klassen /gruppen er mest brukt på de laveste trinnene, mens nivådelte/tilpassede grupper brukes oppover. Overordnet forståelse av tilpasset opplæring ligger til grunn for organiseringen av norskopplæringen skriver skolelederne. Mange like beskrivelser: Kartlegging, begrepstrening, leseopplæring – og tilpassede -, aldersblandede – og nivådelte grupper. Men i hvor stor grad organiserer skolene opplæringen likt?

8 Oppsummering – veien videre 53 % av skolelederne i Oslo svarte. Av disse gir 80 % uttrykk for at de er positive til prosjektet. Hva de øvrige mener vet vi ikke. Skolelederne er fornøyd med at det satses på kompetanseheving, ønsker fortsatt satsing. Skolelederne understreker betydningen av at ressursene til norskopplæring for de minoritetsspråklige elevene opprettholdes. Skolelederne er positive til ordninger som gir skolene mulighet til å organisere opplæringen fleksibelt etter behov. Organiseringen av norskopplæringen beskrives med mange like ord. Det er likevel grunn til å tro at det er større forskjeller fra skole til skole enn det beskrivelsene viser, fordi det legges ulikt innhold i ord og begreper. Grunn til å se nærmere på det.