hildenico@riorg.no www.riorg.no Hei, æ heite Hilde Nicolaisen og e prosjektleder for Cannabisprosjektet i Tromsø. hildenico@riorg.no www.riorg.no

Basert på erfaringer og faktakunnskaper Prosjektet er et samarbeid mellom Tromsø kommune ved Rus og Psykiatritjenesten og Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Prosjektleder Hilde Nicolaisen, tidligere rusmisbruker og sykepleier med videreutdanning i rusproblematikk Basert på erfaringer og faktakunnskaper Samarbeid. Støttet av Sh.Dir Mine egne erfaringer som hasjrøyker og erfaringene jeg hadde da jeg sluttet med det

Selvhjelpsguide (Thomas Lundqvist) utgis av Borgestadklinikken Modellen er ”adoptert” fra National Drug & Alcohol Research Centre i Sydney, Australia og Thomas Lundqvist ved Rådgivningsbyrån i narkotikafrågor i Lund, Sverige Behandlingsmanual fra NDARC er oversatt til norsk av Hilde Nicolaisen, bestilles på www.riorg.no Selvhjelpsguide (Thomas Lundqvist) utgis av Borgestadklinikken  Litt om hvordan jeg først brukte Lundqvist, men innså at jeg trengte en grundigere modell, og gikk til opphavsmann for Lundqvist sin guide. Litt om hvordan jeg oppdaget Copelands forskning under skriving av oppgavene. NDARC s behandlingsmanual er basert på en kontrollert studie om kognitiv behandling av cannabisavhengighet. Oppgavene mine om cannabis og psykiske skadevirkninger og om behandling av cannabisavhengighet kan lastes ned fra Rios nettside

Arrangerer kurs (grupper) for hasjavhengige Individuelle samtaler og behandling Formidle informasjon, være rådgiver for hjelpeapparatet, brukere og pårørende Lære opp flere kursledere Videreutvikle og videreføre, lokalt, regionalt og nasjonalt Fortelle om kurset som har vært, og kontorplass på SMS som muliggjør individuell behandling Videreutvikling og videreføring

Prosjektet består av en styringsgruppe; Prosjektleder, 2 fra Sosialmedisinsk Senter og 1 fra Utekontakten ( ny styringsgruppe etableres 2007) Intern støttegruppe (RIO) Ekstern støttegruppe; SMS med helsetjeneste, sosialtjeneste og ruspoliklinikk Styringsgruppe ikke helt på plass, er under oppstart Litt om hvordan SMS er oppbygd

Prosjektet videreføres til ut 2008 Målet er å forankre modellen lokalt og nasjonalt ved; Utekontakter Ruspoliklinikker Rustjenester DPSer m.m Egenevaluering ved spørreskjemaer og intervjuer i 2007 Tar sikte på ekstern evaluering i 2008

Gruppens sammensetning er viktig, alder og størrelse på gruppa Kursets varighet er mellom 6-8 uker Møter tre ganger i uka med gradvis nedtrapping til en gang per uke Gruppemøtene tar utgangspunkt i kurshefte ”Slutte med hasj” (NDARC) Hvorfor gruppens sammensetning er viktig, størrelsen på gruppa bør ikke overskride 8 Det er også viktig å tenke på aldersammensetning, man plasserer ikke ungdommer sammen med slitne metadonbrukere Varighet kan utvides hvis det er nødvendig, og ved individuell behandling må man kanskje jobbe lengre tid med f.eks motiverende samtaler enn i grupper

Deltagere innkalles til kartleggingssamtale Grad av avhengighet (The Severity of Dependence Scale) spørreskjema Cannabis Problem Spørreskjema Motivasjon, nettverk, bakgrunn og evt. annen rusproblematikk Situasjonsbetinget Selvtillits spørreskjema Muligheter for flere individuelle samtaler ved ønske Kartleggingssamtale Spørreskjemaene blir brukt underveis for å gi deltagerne større bevissthet omkring sitt eget misbruksmønster, jeg kommer tilbake til dette når jeg beskriver metoden Skjemaene er oversatt fra engelsk, og er tilpasset spesielt til behandling av cannabisavhengige

Kurset/behandlingen er inndelt i faser; Forberedelse Strategier Abstinenser Beslutning/ Endring Forebygging av tilbakefall Kurset er inndelt i disse fasen, jeg kommer til å gå gjennom hver fase mer detaljert

Å forberede seg Det første vi snakker om er fakta om cannabis og cannabisavhengighet. Det er forbausende mange som har mangelfulle kunnskaper. De har en masse myter og ferdigsydde meninger som ikke stemmer helt med virkeligheten… Neste skritt er å identifisere høyrisikosituasjoner og interne (følelser) og eksterne triggere som f.eks å få utbetaling eller å bli tilbudt hasj Det handler om å være forberedt når disse situasjonene oppstår for å bedre takle hasjsuget Her sjekker deltagerne svarene de ga på Situsjonsbetinget Selvtillits skjema for å finne sine egne høyrisikosituasjoner I denne fasen ser vi også på positive og negative sider av det å røyke hasj. Hver enkelt skriver ned sine egne positive og negative ting og kommer på denne måten fram til en Beslutingsbalanse Dette gir også en pekepinn på hvilke områder man evt. må styrke motivasjonen Til sist går vi gjennom fordeler og ulemeper den enkelte ser ved det å endre sitt hasjmønster/ slutte å røyke hasj

Strategier for endring Viktige ting i denne fasen er VÆR FORBEREDT og PLANLEGG FREMOVER, derav reosebeskrivelsen…. Det handler om å finne sine egne strategier, ikke alle er like.. Vi ser tilbake på hvilke positive ting den enkelte har skrevet ned, f.eks hvis hasjen hjelper til med å håndtere stress, må man utvikle nye strategier for stresshåndtering. Eksempler på strategier; -distrahering og utsettelse, planlegg fremover, hva du vil gjøre i stedet for å røyke, Minn deg selv på HVORFOR du vil slutte, Minn deg selv på fordelen ved ikke å røyke Gjør hyggelige ting som ikke involverer hasj, spør slektninger og venner om hjelp, Unngå høyrisikosituasjoner og høyrisikomennesker! Øv på å håndtere sug, tilbring tid sammen med folk som ikke røyker hasj osv osv Takle høyrisikosituasjoner, unngå dem, spesielt den første tiden, dette krever gjerne litt planlegging Identifisere og planlegge hvordan takle uunngåelige høyrisikosituasjoner for på denne måten å handle mer effektivt når de oppstår, viktig med en strategi i ”bakhånd” der du har muligheten til å planlegge I denne fasen skriver den enkelte også sin egen personlige kriseplan; EKS. Fjerne seg fra situasjonen, Utsette avgjørelsen om å røyke i 15 min., Endre på tankemønster( Trenger jeg virkelig å røyke nå?) Ringe nød nummerene mine osv. En annen strategi å tenke gjennom er hvordan man skal takle sug. Her tar vi opp hva sug egentlig er, og hvorfor det oppstår, og innfører begrepet ”sugsurfing” s.23 Et annet begrep i denne fasen er TIB Tilsynelatende irrelevante beslutninger! Dette er automatiske tanker eller handlinger som fører til at man er i den sitasjonen at man røyker hasj, uten egentlig å ha bestemt seg for det eller planlagt det. Eksempel. Bestemte handlinger eller følelser som fører deg til en høyrisikosituasjon der det er umulig å motstå, som å være sammen med bestemte mennesker, kjedsomhet, stress, forberede seg i tankene… (risikotanker) s. 24 Å være oppmerksom på disse tilsynelatende irrelevante beslutningene vil hjelpe til med å redusere fristelser før de oppstår Endring er som en reise. Det krever forberedelser, og jo bedre du forbereder deg desto større er sjansen for at du når din destinasjon.  

Abstinenser Her beskriver vi de mest kjente abstinenssymptomene, både de fysiske og de psykiske. Jobber med å bli bevisst hvilke symptomer som vil oppstå og hvordan man kan takle dem. Abstinensen vil forandre seg over tid og de fleste og verste vil opphøre etter ca. 10 dager. Det tar tid før THC forsvinner fra fettvevet, og så lenge det er tilstede vil det påvirke Det kan ta opptil to, noen ganger tre måneder hvis man har røyka mye, og for eksempel også har problemer med hepatitt osv.. Det mange forteller er at når de er helt rene opplever de en slags psykisk oppvåkning eller psykisk overfølsomhet (drømmer etc) og dette kan være skremmende for mange. Men om man snakker om dette først så er man klar over hva det er når det kommer og ikke fullt så skremmende lengre Withdrawal” Sheila Hudson

Tid for endring! Så e vi kommen frem tell den endelige bestemmelsen. Nu e det alvor! Nu skal man bestemme hvilken endringsmetode man vil bruke, trappe ned etc eller kutte tvert, Jeg f.eks røkte til jeg ble skikkelig kvalm siste gang, slik hadde jeg et siste dårlig minne å hente fram når jeg opplevde sug… Forberede seg mentalt, det kan være viktig for noen å minimere stress og ansvar den første tiden, mens det for andre vil være motsatt Være oppmerksom på rasjonaliserinf, f.eks ”bare en siste gang…”, ”det er så travelt i dag” eller ”jeg har det ikke så bra akkurat nå…” Identifisere sine egne forsøk på rasjonalisering, og stoppe tankene før de utvikler seg. Kortslutte selvløgnen… Separasjonsangst er også et tema nå. Vi snakker om tidliger forsøk, og hvordan det har vært Det er også viktig å se tilbake på evt fremgang, og evt feil man har gjort for å utvikle nye strategier underveis Hefet har også et selvobservasjonsskjema som hver enkelt fyller ut, men beslutningsdato, totale antall røykfrie dager, mengde hasj, mulige problemsituasjoner osv. Man belønner seg selv når man har vært flink, tenker ut belønninger på forhånd for ikke å falle i den fellen å belønne seg med en hasjrøyk…. I gruppa bestemmer deltagerne ut felles belønninger

Forebygging av tilbakefall Vi snakker om ting som er mulige å gjøre når man har blitt nykter som ikke var mulige før, lager en liste over ting man har lyst til å gjøre som ”nykterist” Snakker om sprekker, hvordan takle dem og tenke omkring dem. Forskjellige typer sprekk, planlagt eller utilsiktet Hver deltager skriver ned sin egen personlige kriseplan, og en fin setning å ha i bakhodet ved evt sprekk er HUSK! Denne sprekken er bare en midlertidig omkjøring på din vei mot endring!

Andre tilbud og aktiviteter; NADA akupunktur etter ønske (øreakupunktur) Aromaterapimassasje Sosiale aktiviteter som kino, kafè m.m Tilbudene bestemmes utifra deltagernes egne ønsker og interesser Aromaterapimassasje lindrer abstinenssymptomer, men løser også opp spenninger og kan åpne opp for følelser som har ligget ”lagret”, så dette informeres deltagerne om, og vi tar opp eventuelle reaksjoner etter en massasjetime. De får gavekort på SPA senter med profesjonelle massører Dette r et veldig populært tilbud

“What hashish gives with one hand it takes away with the other; that is to say, it gives power of imagination and takes away the ability to profit by it.” Charles Baudelaire (1860)   Til slutt noen visdomsord fra Charles Baudelaire fransk dikter, oversetter og kunstkritiker, også kalt stamfar for den litterære modernismen