Entreprenørskap i lærarutdanningen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Entreprenører vil forme fremtidens utdanning Vibeke Hammer Madsen, HSH
Endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 17 og forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere.
Noen utfordringer for skolene
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Forslag til ny vurderingsforskrift
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Veiledet lesing Mørkved skole
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Ungdomstrinn i utvikling
Ny forskrift til opplæringsloven § 9-2 Retten til nødvendig rådgiving
MaHa DELT RÅDGJEVING Rådgjevarsamling I Magnus Barfot.
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
UFD Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunn- opplæringen St.meld 30 ( ): 2-3 mrd. - Aktørene: skoleeier/KS,
Ny rammeplan for barnehagen
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
Innlegg på konferanse, Tromsø,
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
Betydningen av entreprenørskap i skoleverket
Satsning på Entreprenørskap Hibu, avd. Hønefoss Entreprenørskap som valgfag Entreprenørskap som valgfag Entreprenørskap for lærere i videregående skole.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
Framtidens kompetanser - og hvordan vi utvikler dem
Foreldremedvirkning Foreldrerollen i skolen er tosidig: vs
Hvordan tette gapet mellom skole og næringsliv? Kristine Engan Ræder, UE Trøndelag.
Marianne Larsen ABM-utvikling Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken St.meld nr. 8 Kulturell skulesekk for framtida.
1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008 Nasjonale planer, hvorfor det ? v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
Godkjenning av fag til fag-/svenneprøve Styremøte NOOS-nettverk
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Verdas beste skule,… på Toftøy ! Ingen utanfor - alle med ! Vi klarer alt ! Læring og trivsel for alle ! Visjon 1 Kva kan ein rektor ynskje seg Th Kittelsen.
Arbeidstidsavtalen.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
Folkehelse på dagsorden Hordaland fylkeskommune si rolle i partnarskap for folkehelse.
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
ELEVVURDERING Skedsmo kommune Dag 1: Kursleder: Mona E. Flognfeldt, Høgskolen i Oslo.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Høgskolen i Oslo Entreprenørskap/ studentbedrift Ellen Sethov Avdeling for estetiske fag Høgskolen i Oslo.
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Musikkfa get Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no, då?
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
PROGRAMFAG TIL VAL Om faget og førebuing til oppstart
Loen-konferanse mars 2006 Tema: Kunnskapsløftet Pedagogikkseksjonen ved HVO Fokus: Didaktisk kompetanse Eldrid Digernes, Stine Ekornes og Kari Anne.
Voss kommune Personale og økonomi Dataopplæring i Voss kommune Målsetjing i Voss kommune Kvifor dataopplæring Kva betyr dette for oss? Gjennomføring av.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Kompetanse for mangfold
Fra visjoner og verdier til praksis i klasserommet
HiSF og pedagogisk entreprenørskap
Fagfornyinga Innleiing på samling for Utdanningsforbundet og KS i Trøndelag 16.mars 2018 Av Torbjørn Ryssevik, spesialrådgjevar i Utdanningsforbundet.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Systematisk arbeid for eit trygt og godt miljø for alle
Utskrift av presentasjonen:

Entreprenørskap i lærarutdanningen Ivar A. Offerdal

ENTREPRENØRSKAP ”Utvikling av kompetanse i entreprenørskap må inngå som en del av utdanningen på alle nivå.” (s.113) St. melding nr.30 2003/2004

ENTREPRENØRSKAP Grunnskulen og den vidaregåande opplæringa må vere eit av dei mest sentrale satsingsområde i ein samla strategi for å fremje entreprenørskap. (s.25) Fylkesplanen S. og Fj. 2005 -2008

ENTREPRENØRSKAP St.melding nr.30 2003/2004 ”Entreprenørskap innebærer utvikling av både personlige egenskaper, holdninger, formell kunnskap og ferdigheter.” (s.113) St.melding nr.30 2003/2004

ENTREPRENØRSKAP ”Kunnskap og ferdigheter omhandler hva som må gjøres for å etablere ny virksomhet, og hvordan man lykkes med å utvikle en ide til praktisk og målrettet aktivitet.” St.melding nr. 30 2003-2004

ENTREPRENØRSKAP Fylkesplanen S. og Fj. 2005 -2008 Her tolkar vi entreprenørskap som ei form for livshaldning som gjev seg til kjenne på ulike område – i arbeid, på skulen, i heimen og fritida. Det er snakk om å utvikle ein entreprenørskapskultur med vekt på læring av personlege haldningar. Fylkesplanen S. og Fj. 2005 -2008

ENTREPRENØRSKAP evne til å sjå ressursar og mulegheiter lokalt og til å vera nyskapande både i arbeidsliv og samfunnsliv kvalifikasjonar til å bruka ressursane på ein produktiv og meiningsfull måte forståing for konsekvensar av eigne val og handlingar vilje til å ta ansvar for felles arbeidsoppgåver, syna uthaldenheit og stå – på - haldning (KUF-97)

ENTREPRENØRSKAP ein som ser mulegheiter, og som gjer noko for å realisera dei….. Dr. Paul DeLargy

Entreprenørskap i utdanningssystemet Det er derfor viktig å fokusere på entreprenørskap i lærerutdanningene, og samtidig formidle tilbud om kompetanseutvikling til lærere som er i arbeid. ”Se mulighetene og gjør noe med dem!” (NHD, UFD, KRD – 2004) s. 7.

Entreprenørskap i læreplanane Dagens læreplaner legger til rette for at skoler og lærere, i samarbeid med næringsliv og eventuelle eksterne organisasjoner, kan ta initiativ til å drive entreprenørskapsopplæring, blant annet gjennom prosjektarbeid. ”Se mulighetene og gjør noe med dem!” (NHD, UFD, KRD – 2004) s. 11.

LÆRARUTDANNINGEN I lærerutdanningene er entreprenørskap vektlagt både i grunnutdanningen, samt i videre - og etterutdanningen av skolens personale. Rammeplanene for alle lærerutdanningene beskriver nødvendigheten av å utvikle læringsstrategier som stimulerer til pedagogisk bruk av entreprenørskap i opplæringen. ”Se mulighetene og gjør noe med dem!” s. 15

LÆRARUTDANNINGEN Høyskolene er forpliktet til å sørge for at entreprenørskap blir et tverrfaglig emne i lærerutdanningen ved utarbeiding av egen fagplan. Entreprenørskap er imidlertid ikke et eget obligatorisk fag i lærerutdanningen, men den nye studiemodellen gjør det mulig å tilby entreprenørskap som et valgfritt fag innenfor allmennlærerutdanningen. ”Se mulighetene og gjør noe med dem!” s. 15

Mål i lærarutdanningen Økt kompetanse hos lærerne til å drive entreprenørskapsopplæring Flere lærere som velger entreprenørskap som valgfritt emne i allmennlærer - utdanningen Økt samarbeid mellom lærerutdanningen og lokalt næringsliv Flere lærere som tar entreprenørskapskurs ”Se mulighetene og gjør noe med dem!” s. 18

Tiltak i lærarutdanningen Det vert sett av midlar til : Etablering og gjennomføring av studiar i entreprenørskap/innovasjon/arbeidslivs –kunnskap Kompetanseutvikling for lærarar i grunnopplæringa – etterutdanning og vidareutdanning