1 Måling og finansiering av forskning i 3 sampubliserende Sektorer: UoH, institutter og helseforetak ”Penger for publikasjoner” – Oslo 11. mai 2007 Dekanus.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Cristin-rapportering 2011
Advertisements

NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Reaksjoner på og tilpasninger til resultatbasert finansiering av universiteter.
SMED8005 Communication of Science/Forskningsformidling 02. juni 2009
Tankesmia Medieanalyse for Helse Nordmøre og Romsdal 19. Februar 2008.
Kunnskapsbasert praksis – rød tråd i bachelorutdanningen Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen Liv Heide Magnussen Institutt for fysioterapi Avdeling.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
1 Innovasjon og nyskaping April Nyskapingsmål Drivkraft for omstilling og nyskaping. Internasjonalt fremragende innenfor forskningsbasert innovasjon.
Regionale sentra for omsorgsforskning Kunnskapsutvikling, kunnskapsforvaltning og kunnskapsformidling med kommunenes pleie- og omsorgstjeneste som målgruppe.
De regionale helseforetakenes samarbeid om kvalitetsregistre Olav Røise Leder av Styringsgruppen for nasjonale kvalitetsregistre.
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Hvorfor skårer ikke Oslo bedre på innovasjonsevne når den har så mye FoU- ressurser? Kaja Wendt Oslo som innovasjonsaktør – basert på Indikatorrapporten.
Finansieringsmodellen, forskningsledelse og insentiver: Kan eller bør modellen videreføres på mikronivå? Ole Gjølberg 11. Mai 2007.
Trondheim Helseklynge
Nye brukere av Frida Hva skal registreres og hvordan gjør jeg det?
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
Forskerutdanning og karriereløp Kjersti Baksaas-Aasen kjersti. baksaas
Fridadata til finansieringssystemet
1 ForskningsResultater og Informasjon for Dokumentasjon av forskningsAktiviteter.
Frida ved UiB Cecilie Ohm.
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Vitenskapelig publisering - forskernes behov og forskernes praksis Bård Smedsrød Instituttleder IMB.
Drivkrefter i vitenskapelig publisering Slipp forskningsresultatene fri… 14. November 2007.
Tilgjengeliggjøring av offentlig finansiert forskning Arvid Hallén, Tromsø 14.november 2007.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Tankesmia Medieanalyse for Helse Nord-Trøndelag 23. Jan 2008.
- eksempelet Acta Didactica Norge - fra lokalt til nasjonalt nivå
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Status og utfordringer Presentasjon for UHR-B 25. februar 2008 NORA v/prosjektleder Jan Erik Frantsvåg.
Resultatbasert omfordeling (RBO)
Penger for publikasjoner – forskningspolitiske perspektiver Tom Colbjørnsen 11. mai 2007.
Høgskolen i Oslo Tid til forskning som forhandlingstema - erfaringer fra høgskolene UHR-konferanse Trine B. Haugen.
Om den nye basisfinansieringsordningen for instituttsektoren Spesialrådgiver Johs. Kolltveit, Norges forskningsråd, leder for NTL avd
1 Kommentar til statsbudsjettet: Et sykere Norge Kjetil Bjorvatn Institutt for samfunnsøkonomi NHH 10. oktober, 2006.
Database for statistikk om høgre utdanning - Fagskoledata - RFF årskonferanse, Bergen mai 2013 Maren Saxe, rådgiver DBH-F.
Finansieringssystemet
Anne Line Wold NPHs nettverkskonferanse 2009
prof. dr. med., leder av HUNT
Maiken Engelstad, MPH, DPhil
Publiseringssituasjonen ved HF Publiseringsanalysen 2010 Denne analysen gir en oversikt over publiseringssituasjonen ved HF i Den peker.
UiO – Forskningsadministrativ avdeling FRIDA som felles forskningsdokumentasjonssystem for universiteter og helseforetak ? - Rapportering av vit.
Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen Guri Rørtveit Professor dr. med. Institutt for samfunnsmedisinske.
Presentasjonens tittelwww.forskerforbundet.no 17. aug.1 Fra høgskole til universitet kunnskap gir vekst
FoU-muligheten i høgskolesektoren Stipendiattørken – en ytterligere svekkelse av FoU- utviklingen i høgskolesektoren Kielseminar Dag K. Bjerketvedt.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
NIFU STEP Studies in Innovation, Research and Education Etablering av et nasjonalt forskningsdokumentasjonssystem mellom UH-sektoren, helsesektoren.
Bergens medisinske forskningsstiftelse Internasjonaliseringsmidler for medisinsk forskning ved UiB & HB.
Det nasjonale publiseringsutvalget og arbeidet med Open Access Vidar Røeggen Seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet Seminar om vitenskapelig.
Om Kunnskapsdepartementets bruk av CRIStin-data
Samarbeidsorganene som samordningsaktører –er potensialet fullt utnyttet? Anne Husebekk Leder, Stabsenhet Forskning, fag, kvalitet og undervisning, UNN.
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
1 Statsbudsjettet Hovedmål og fokus for sektoren Hovedmål: Universiteter og høyskoler skal: gi utdanning av høy internasjonal kvalitet oppnå resultater.
Samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse Presentasjon i møte for Nasjonal fagstrategisk.
Uib.no UNIVERSITETET I BERGEN Legeutdanning og forskning i primærhelsetjenesten – to sider av samme sak? Guri Rørtveit Instituttleder, professor dr. med.
1 Forskning – en integrert del av kjernevirksomheten ”Hvem” Det medisinske fakultet, NTNU.
Publisering innenfor norsk utdanningsforskning Foredragsholder: Erik Ruud Nasjonalt forum for utdanningsforskning, 24. april 2013.
NIFU STEP Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Det norske forsknings- og innovasjonssystemet – statistikk.
Pilotprosjektet. Gunnar Morken.
BUDSJETT 2008 Prosess Budsjettforslag
Revisjon budsjettfordelingsmodell IMB
Universitets- og høgskolerådets publiseringsutvalg
Tilleggslønn Særavtale om honorering for arbeid på eksternt finansierte prosjekter - faste vitenskapelig ansatte.
Fagmodul: FoU-tid og FoU-termin
Indikatorrapporten Bibliometriske indikatorer og metode Dag W. Aksnes
Utskrift av presentasjonen:

1 Måling og finansiering av forskning i 3 sampubliserende Sektorer: UoH, institutter og helseforetak ”Penger for publikasjoner” – Oslo 11. mai 2007 Dekanus Stig A. Slørdahl, Det medisinske fakultet

2 Utgangspunkt Medlem av publiseringsutvalget Ønsker større samhandling mellom helseforetak og de medisinske fakultetene – felles eier Tror at instituttsektoren bør gjennomgås jmf. Danmark Positiv til publikasjonspoeng

3

4 ”det er viktigere å bygge en bro enn å beskrive hvordan det gjøres” – ulike tradisjoner for publisering ved universitetene - Kanskje bra at egen virkelighet blir utfordret

5 Huntington disease has been known for hundreds of years. In 1872, Dr. George Huntington became the first to publish a detailed description of the disease that has become linked with his name. Even at that time, scientists realized that the disease is hereditary (passed down in families). Johan Christian Lund beskrev sykdommen i Beretning om Sundhetstilstanden m.m. i Norge i 1860 (Chorea i Sætersdalen) Burde het Sæterdalsrykkja- Lund disease Tror de fleste er glad for at de blir behandlet best mulig fordi medisinsk forskning publiseres internasjonalt

6 Økt fokus på publisering Bevisstheten rundt publisering har blitt større Bevisstheten rundt hvilke tidsskrift som gir størst oppmerksomhet er blitt større Bevisstheten rundt kvalitet er blitt større Kreativiteten i å problematisere tellekanter er nærmest blitt uendelig Hvordan kan vi innføre måling og finansiering i 3 sampubliserende sektorer

7 Vitenskapelig publisering – helseforetak Hvert år indekserer ISI vel 5000 vitenskapelige artikler med norske adresser. 25% av disse har adresser ved helseforetakene. De fleste er enige om at HODs satsing på klinisk forskning og resultatbasert finansiering har gitt et forskningsmessig løft

8 HOD:Statlig tilskudd til forskning fra ,6 mill kr i 2007 (ca 1,2 mrd brukes totalt) 60% resultatbasert – gj. snitt av siste 3 års publiseringspoeng Fordeles av samarbeidsorganet – ingen føringer for fordeling av midlene fra RHF nivå  Stimulere til økt kvalitet og produktivitet på forskningen  Øke antall dr. grader i helseforetakene  Økt internasjonalt samarbeid (fra 2007 faktor på 1,5) KD: Resultatbasert finansiering basert på publikasjons analyse i UH-sektoren fra insentiver i større grad videreført nedover i systemet?

9 HOD Utvalgte datakilder – ISI, Norart Data (publikasjoner) fra NIFU via institusjon til NIFU Kreditering ut fra publisert forfatteradresse (lik vekt) Kun poeng for RHF- medvirkning Brøkdeling etter antall adresser Tidsskrifter på 2 nivåer + særskilt uttelling Dr. grader rapporteres fra RHF – kvalitetssikres sentralt. KD All vitenskapelig publ. Data fra lokalt (FRIDA) dok. system til DBH Kreditering ut fra publisert forfatteradresse Kun poeng for UH- medvirkning Brøkdeling etter antall forfattere Tidsskrifter på 2 nivåer (nivå 2 ca 1/5) Alle dr. grader gir uttelling

10 Dagens system fungerer bra fra HOD sitt ståsted, men: ”Mange forskere er ansatt i delte stillinger mellom helseforetak og universitet. Dette medfører at publikasjoner og doktorgradsarbeider vil være et resultat av samarbeid mellom helseforetak og universitet. …, og det må i størst mulig grad legges til rette for samordning. En slik samordning må imidlertid ikke gå på bekostning av de overordnede og til dels divergerende formålene med de to sektorene.” St. meld. nr. 20 ( )  HOD foretatt div. endringer i perioden for å sikre bedre samordning av systemene  Felles nivåinndeling – prosess for nominering til nivå 2 pågår  Felles dokumentasjonssystem? Samordning med UH-sektorens målesystem

11 Utfordringer med ordningen HOD KD Med forskning All forskning 1 stykke= kr 1 stykke = kr Stipendiater ansettes delvis i universitet og helseforetak- ulik praksis ulike adresser Mindre til DMF ved universitetene

12 Uheldige konsekvenser Stipendiater ansettes delvis i foretakene (ulik praksis – ulike adresser). PhD er en utdanning Motvirker samarbeid Foreløpig bare de medisinske fakultetene som opplever dette – gir mindre produksjonspenger fra KD til fakultetene Hva skjer når instituttene skal finasieres tilsvarende – NTNUs store utfordring blir SINTEF

13 Gjennomgang DMF Publikasjonspoeng – ,9 – ,2 Revisjon 180,8 – 46% nedgang (St.Olavs hospital- Universitetssykehuset i Trondheim)

14 Stimuleres samarbeid av finansiering

15 Dobbeltfinansiering Hovedargumentet mot å gi uttelling to steder er at det gir dobbeltfinansiering – kan ikke få penger begge steder Er i tvil om det er riktig tilnærming Svært mye forskning er allerede finansiert NFR finansierer med full uttelling for publisering Hva med eksterne fond som takkes i acknowledgement Hva er ønsket adferd

16 FRIDA

17

18

19 STATUS Frida Artikkel: Institute for Experimental Medical Research, Ullevål Hospital, University of Oslo Frida: Inst. for eksperimentell medisinsk forskning, UUS – Universitetet i Oslo Artikkel: Rikshospitalet University Hospital, University of Oslo Frida: Hjertemedisinsk avdeling – Universitetet i Oslo AVHENGIG AV HVORDAN ADRESSE SKRIVES?

20 Hva bør gjøres Frida felles registreringssystem for UoH, helseforetak og instituttene Alle bør være synlige (som en database), stillingsbrøker innlagt som stimulerer til samarbeid og felles regler for hvordan PhD studenter registreres Legge vekt på incentiver og ønsket adferd (målrettet virksomhetsstyring) Bør gjøres en gjennomgang for å fremme samarbeid

21 Konklusjon Publikasjonspoeng gir endret adferd Vi ønsker mest mulig samarbeid mellom UoH, helseforetak og institutter Frida bør være felles registreringssystem De utfordringer som ligger i dette er løsbare, men systemet bør oppmuntre til samarbeid PhD studenter bør være ansatt på UoH