Samarbeidsorganene som samordningsaktører –er potensialet fullt utnyttet? Anne Husebekk Leder, Stabsenhet Forskning, fag, kvalitet og undervisning, UNN.

Presentasjon om: "Samarbeidsorganene som samordningsaktører –er potensialet fullt utnyttet? Anne Husebekk Leder, Stabsenhet Forskning, fag, kvalitet og undervisning, UNN."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samarbeidsorganene som samordningsaktører –er potensialet fullt utnyttet? Anne Husebekk Leder, Stabsenhet Forskning, fag, kvalitet og undervisning, UNN Professor, UiT

2 Det er enkelt for 2 institusjoner å være venner når de i perioden 2002-2008 har delt 368 MNOK til forskning! (Helse Nord/UiT)

3 Publikasjonspoeng

4 Status 4 samarbeidsorgan Ulike sammensetning, mandat, strategi for utdeling av forskningsmidler Helse Sør/Øst har den nyeste (og mest moderne) strategien Evaluering !

5 Status Forskningsmidlene i RHF består av 3 komponenter: –Basisbevilgning –Resultatbasert bevilgning –Ekstra bevilgning fra RHF Midlene bevilges i hovedsak til: –Stillinger (PhD, Postdoc) –Infrastruktur –Øremerkede program av strategisk betydning

6 Status Alle samarbeidsorgan deler ut midler basert på kvalitetsbasert konkurranse mellom søknadene, øremerkede strategiske satsninger –Samarbeidsorganet i nord: Somatisk forskningsutvalg Psykiatrisk forskningsutvalg Senter for aldersforskning Telemedisinsk forskningsutvalg Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering Infrastruktur Toppsatsninger Tematiske satsninger

7 Utfordringer og muligheter

8 1. Resultatbasert finansiert: –Det lønner seg å Publisere Utdanne PhD kandidater –Kan det tenkes at finansieringen er begrensende i forhold til infrastruktursatsning, forskningssvake fag, breddeforskning, innovasjon?

9 2. Økt finansiering Helse Nord 2009 Søknadstype InnlevertSøkt Doktorgradsstipend40 kr 20 921 719 Infrastruktur14 kr 20 008 647 Korttidsprosjekt 25kr 5 786 565 Korttidsstipend, for fullføring av dr. grad 6kr 1 589 330 Nytt flerårig forskningsprosjekt57kr 47 218 409 Postdoktorstipend18kr 11 240 90 Videreføring (flerårig forskningsprosjekt) 51kr 31 242 603 Totalt211kr 138 008 178

10 3. Mer samfinansiering i prosjekter? Universitet, Høyskoler Industri NFR, Kreftforening, EU Instituttsektoren Eks. tematiske satsninger i nord

11 4. Mer samfinansiering av infrastruktur? Kjernefasiliteter- universitet, FUGE –Tunge tekniske løsninger –Biobank –Fasiliteter for dyreforsøk –Registerenheter Forskningsavdelinger

12 5. Revurdering av begrepet klinisk forskning Skille mellom basalforskning og tradisjonell forskning utviskes ift. klinisk nytte.

13 6. Tilrettelegge for innovasjon og næringsutvikling Politisk korrekt Lite insentiver i dag

14 7. Felles rapportering Det er sterke signaler på at FRIDA blir felles

15 Samarbeidsorganene som samordningsaktører har ført til Bedre samarbeid mellom helseforetak og universitet; flere kontaktpunkter og til dels felles strategier Samfinansiering Felles infrastruktur Mer og bedre klinisk forskning (?) –mer fokus på og mulighet for forskning i helseforetakene Denne delen av helsereformen er vellykket og det finnes muligheter for ytterligere forbedringer!