Rehabilitering og juss Tromsø 27.11.2008 Henning Aanes Rehabilitering og juss

Hva er spesielt med rehabiliteringspasienter? Pasientforløpet Tjenestene Jussen

Pasientforløpet Store gevinster for senere helse og rehabilitering kan vinnes ved i en akuttfase å handle riktig Hjerneslag Hjerteinfarkt Akutte traumer Rehabilitering starter straks akuttfasen er over

Rehabilitering fortsetter og kan etableres som den dominerende aktivitet over kortere eller lengre tid Rehabilitering – eller forsternking av den – er viktig foran større operative inngrep, endring i aktiviteter eller livsforhold = prehabilitering

Tjenestene Krysser tjenestenivåene – om igjen og om igjen Tverrprofesjonell tilnærming – hvem skal lede an? Tverrfaglig tilnærming – også innen ett og samme fag, som medisin eller sykepleie, samme sykehus etc.

Jussen Det komplekse Det enkle? Forsterkninger Svakheter?

Hva er juss egentlig? Samfunnsmessig aksepterte normer, uttrykt i regelverk (lover og forskrifter), som staten setter makt og ressurser bak Hva er det uttrykk for hvis et spesielt felt – som rehabilitering – må reguleres spesielt? Uklare eller motstridende normer i samfunnet? Motvillige tjenesteaktører? Komplisert tema faglig, organisatorisk etc.? Svak generell lovgivning?

Det komplekse Forløpet Tjenestene….dertil flere tjenesteaktører med eget omfattende regelverk: Skole- og utdanningssektoren NAV Tilgjengelighet bygg, samferdsel, IKT… Pbl, anti-diskrimineringslovgivningen

Det enkle? Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). § 1-1. Formål Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd Rettighetslov

Pasientrettighetsloven- prioriteringsforskriften § 2. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten        Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven § 2- 1 annet ledd, når: 1. pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde (og/)eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og 2. pasienten, med det unntaket som er nevnt i § 3 annet ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og 3. de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.    

Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at pasientens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå.    Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen. .

Vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp bygger på sammenhengen mellom tilstandens alvorlighet, muligheten for å forbedre den ved helsehjelp og helsehjelpens kostnadseffektivitet. Vilkårene er relative i forhold til hverandre. Er pasientens prognose meget dårlig, vil kravet til behandlingens forventede nytte kunne være lavere enn om prognosen er mer usikker. Tilsvarende vil det kunne kreves mindre med hensyn til tilstandens alvorlighet dersom nytten med høy grad av sikkerhet er stor i forhold til om den er moderat eller mindre sikker. Innenfor samme diagnose vil noen pasienter ha rett til nødvendig helsehjelp og andre ikke.

Andre aktuelle lover (Helsepersonelloven) Kommunehelsetjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven Pliktlover

La oss se på kommunehelsetjenesteloven § 1-3. (Oppgaver under helsetjenesten)        Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver: 1. Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øye organiseres som a) miljørettet helsevern b) helsestasjonsvirksomhet c) helsetjenester i skoler d) opplysningsvirksomhet e) helsetjenester for innsatte i de kommuner der det ligger anstalter under kriminalomsorgen. 2. Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte 3. Medisinsk habilitering og rehabilitering 4. Pleie og omsorg. 5. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner

For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene: 1. allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning 2. legevaktordning 3. fysioterapitjeneste 4. sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie 5. jordmortjeneste 6. sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie 7. medisinsk nødmeldetjeneste 8. transport av behandlingspersonell

Forsterkninger FOR 2001-06-28 nr 765: Forskrift om habilitering og rehabilitering. DATO: FOR-2001-06-28-765 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) AVD/DIR: Kommunetjenesteavd. PUBLISERT: I 2001 hefte 9 (Merknader) IKRAFTTREDELSE: 2001-07-01 SIST-ENDRET: FOR-2006-06-21-682 fra 2006-07-01 Tjenesteorientert

§ 1. Formålet med forskriften        Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

§7. Kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering        Kommunen skal ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen.        Kommunen skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering, jf. forskriften § 1 og § 2.        Tjenester som inngår i kommunens helsetjenestetilbud skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud.

§ 12. Det regionale helseforetakets ansvar for habilitering og rehabilitering        Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon, jf. forskriften § 1 og § 2.

Tjenestemottakerorientert FOR 2004-12-23 nr 1837: Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. DATO: FOR-2004-12-23-1837 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) AVD/DIR: Sosialtjenesteavd. PUBLISERT: I 2004 hefte 17 I KRAFTTREDELSE: 2005-01-01 SIST-ENDRET: FOR-2006-12-15-1425 fra 2007-01-01 ENDRER: FOR-2001-06-08-676 Tjenestemottakerorientert

Svakheter? Vær på vakt overfor felter hvor det skal eller bør opprettes koordinatorer og koordinerende enheter Komplisert tjenestefelt Autonome nivåer og enheter – ikke pålagt organisering Svak generell lovgivning Det er ofte veeeeldig langt mellom lover og forskrifter og ”virkelighetens verden” Lang og tung vei til implementering

Oppsummering I utgangspunktet komplisert I fortsettelsen enkelt Pasientforløpet Tjenestene I fortsettelsen enkelt Prl og prioriteringsforskriften I praksis vanskelig Forskrifter hab/rehabilitering, IP I fremtiden Statusfelt? Hvordan få det til?