«Sammensatte lidelser»

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Advertisements

”Når livet setter seg i kroppen…” Livsstyrketrening som en del av Arbeidsrettet rehabilitering Liv Haugli ASVL 5 feb.08.
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Ta livet og øyeblikket tilbake
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Psykiske utfordringer ved MS
Kommunikasjon ”Møte med sinte og aggressive personer”
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Mestring og forebygging av depresjon
Atferdsanalytisk arbeid med atferdsvansker
Forskeren forstår meg ikke
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Kognitiv behandling ved sammensatte lidelser.
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
- roller og forventinger
Mestring og forebygging av depresjon
Hvordan overleve som personale i skjermet enhet
Hvem er vi. Hvem er vi Visjon for samarbeid Gjennom langsiktig samarbeid gi framtidig valgsikkerhet og kompetanse på hvilke tiltak som gir: - bedre.
Dialogen som pedagogisk verktøy
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
-av familieterapeut Hege Aitken
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Dette er Raskere tilbake
Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom
Bokpresentasjon Oslo.
Post 4, sykehuset Levanger
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
12 Reflekterende lesing.
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
eksempel problemstilling
Et malekurs for mennesker som sliter psykisk
I dag snakker vi om psykiske problem:
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Lindås ungdomsskole v/ Anne Julie Hetland
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Kurs i leiing Kommunikasjon.
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
DELTAKELSE, TILHØRIGHET OG VENNSKAP - muligheter og utfordringer
Margareth Brødholt HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater.
Hysnes Helsefort, St.Olavs hospital
Emosjon, spenning, stress
Samarbeid med familien
Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft – tanker, følelser,
Dr. Pål Rochette Spesialist i psykiatri og allmennmedisin drrochette.no Revidert aug Introduksjonsgruppe kognitiv terapi.
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Asperger syndrom og ADHD
NPI Bruk i diagnostikk og behandling
Sett inn video fra Vimeo:
Kognitiv terapi ved utmattelse Psykolog Torkil Berge Gamle Logen 13
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Velkommen til kurs Utbrenthet
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

«Sammensatte lidelser» Psykosomatikk «Sammensatte lidelser» En behandlingstilnærming med bruk av kognitiv terapi som metode i kombinasjon med kroppsbevissthetsterapi og gradert trening. Tale Simonsen, mars 2013

I Norden: 50% av de som søker lege har ikke objektive sykdomsfunn. Primærlegene kjenner seg utilstrekkelige i sin omsorg for disse pasientene.

Tankemessig Paradigmeskifte Kroppen – et fenomenologisk utgangspunkt Endring i vår tradisjonelle terapeutrolle Rollen som lærer utvides til «veileder» preget av undring og nysgjerrighet. Vårt ønske om å gi faktaopplysninger må delvis undertrykkes /suppleres av Åpne spørsmål – i dialogen med våre pasienter. fra «Når plager blir sykdom» Per Staff

Foranledning: Spesialisthelsetjenesten: Kronisk utmattelsessyndrom – G93 postviralt tretthets- F48 nevrasteni Helsedirektoratet – Pålegg om tilfredsstillende utrednings- og behandlingsprosedyrer i kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.(2006) Prosjektgruppe: Somatiske avd og Psykiatrisk klin.(2010)

De mest fremtredende symptomer ved kronisk utmattelsessyndrom: vedvarende abnorm tretthet /energitap sykdomsopplevelse etter anstrengelse ny type svimmelhet ny type hodepine muskelsmerter mage-/tarmirritasjon søvnforstyrrelser konsentrasjonsvansker problemer med temp.regul. ømfintl. for lys /lyd sår hals ømme lymfekjertler

stressorer & stressrespons & sustained arousal (dvs. alarmberedskap) Kroppen er i et vedvarende alarmberedskap klarer ikke å kvitte seg med adrenalin Forstyrret regul. av baroreseptorer Pasienten blir sliten av vedvarende stress Slitenhet = varselsignal? Blir pasienten utslitt for å overleve? (escape, slippe unna.)

Kliniske tilstander som ser ut til å profitere på KT og tilpasset kroppsbevissthetsterapi og gradert trening. Utmattelsessyndrom Smertetilstander Besvimelser /«anfall» Kramper /«ticks» Sjenanse, sosial fobi Sjalusi Kombinasjoner, sammensatte lidelser…

«Måten vi tenker på har betydning for hvordan det går med oss. - og hvordan vi takler fysiske, psykiske, sosiale og verdimessige problemer.» Utdrag fra brosjyre til LMS v/ Geir Thingnæs og Tale Simonsen

Hva er kognitiv terapi? Terapi som bygger på at det fins en innbyrdes sammenheng mellom våre tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd (Aaron Beck et al.) Fokus på dette fenomenet i behandlingen kan gi opphav til hensiktsmessige endringer hos pasienten.

«Den kognitive diamant» Følelser Kropp Tanker Atferd

Kognitiv terapi synes å gi mer varig bedring enn tilpasset og gradert trening alene, - trolig fordi gradvis aktivisering allerede er en ingrediens i kognitiv terapi. (d’Elia,2004) Oppfølgingsstudier på opp til fem år viser at bedring for et flertall av pasienter holder seg over tid. ( Koop et al 2008, Rimes&Chalder 2005, Stubhaug et al 2008) Tidskr. Norsk psykologfor. T. Berge

Ved behandlingsstart: Kasusformulering (konseptualisering) (Oversikt, oppvekstdata, kjerneantagelser, leveregler, kompensatoriske strategier.) Introduksjon av: ABC-modell 3 og 5-kolonneskjema

Elementer i behandlingen. Anamnese: sykehistorie, debut, forløp, foranledn. for henvisn. etc. Generell fysioterapeutisk kropps us /utvalgte deler av DOK us Motivasjon. Rett tidspunkt? Innebære å være frisk? etc. Villig til å utforske /utfordre.. Individuelt tilpasset trening. Kroppsbevissthetsterapi. Kroppslig ubehag. Toleransegrenser. Den kognitive modell. Tankemønster. Holdninger /Leveregler. Gyldighet? Alternative tanker. Hensiktsmessighet? Selvutfyllingsskjemaer. Hva skjer – når? Eksponering. Atferdseksperimenter. Hjemmeoppg. Grenser. Annet relevant stoff..

Rationale for bruk av disse 3 metoder kombinert: Utforske elementer som kan virke vedlikeholdende for tilstanden. Bevisstgjøring omkr. tolkninger av opplevd kropp. Påvirke funksjonsnivå, ferdigheter… Glede /mestring – registr. Sortering – (prioriteringer – egne valg) Selvbilde – (hvem vil du være?) Oppmerksomt nærvær (Mindfulness) Arbeid – Hvile Ny forståelse…

Den sokratiske dialog: Samtale mellom to. « – å klargjøre tankene til den man snakker med» Dvs: Lytte for å forstå Gjenta (parafrase) Reflektere Oppsummere (dvs rydde, sortere) I motsetn til: Diskusjon = rive i stykker Debatt = slå ned

Drøfte / Forhandle / relevante spm: Hva skulle du ønske var annerledes? Hva savner du mest? Hva skal til for at du kan ha det bedre? Hva trenger du meg til? Vil det kreve noe av deg? Er du klar for endring? Er det nå du skal gjøre det?

Realitetstesting av tanker: Hva mener du med det? Hvordan vet du det? Hva er det verste som kan skje? Hva er «god nok» helse? Hva ville du være fornøyd med? Hva er realistisk? Hvor mye tror du på det?

Temaer som får betydning i behandl. Toleranse for ubehag (kroppsl., emosj.) Grenser I og II (III) - personlig rom. Tydelighet «Meldeplikt» Konservering av energi. Forventninger, egne /andres. Krav, samfunn, «koder» Kropp, prestasjoner & utseende. Kropp & Religion

Kasusformulering om igjen / Ny forståelse ? : Sårbarhetsfaktorer utløsende fakt. vedlikehold. fakt.

”You need to gradually push through the tiredness even though it’s difficult”. Trudi Chalder

Vendepunktet kom da jeg ble nødt til å utfordre mine egne tanker om meg selv og hva jeg kunne klare.” sitat ME pasient.

«There is nothing either good or bad, but thinking makes it so» Hamlet