Avslutningskonferansen 31.10. 2012. Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
Fra prøving og feiling til
Revidering og kvalitetssikring av læreplaner
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
Mer tid til elevene 12.Mai 2011 Marianne Aasen leder av KUF-komiteen på Stortinget.
Rektoropplæring Gardemoen Hanne Jahnsen
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
Hva skal til for å gi ungdom og voksne et bedre grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg? Rådgiving og karrièreveiledning.
Et bilde av en offentlig leder..
Styring av utdanning – fra global forståelse til ”New Local Governance” Faglige og politiske utviklingsverksted for aktive skoleeiere.
Kvalitetsarbeid i bærumsskolen Suksessfaktorer, dilemmaer og utfordringer Storbynettverk 2012.
Ungdomstrinnsstrategien Hva er nytt? Personalmøtet GFU – Vibeke
En beskrivelse av lærernes arbeidstidssituasjon TIDSTYVENE.
Arbeidstid for undervisningspersonalet i skolen KURS ATV-VGO , Rica Grand, Tromsø Kurs ATV-VGO 30-aug 2011, Tromsø.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober.
Er det behov for et regionalt senter for inkludering og mangfold i Møre og Romsdal?
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Nasjonale prøver.
KS Folkevalgtprogram Thomas Scheen, rådgiver KS.
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Høring om Vestlandet Hordaland fylkeskommune 23 mars 2007 Olav Bergo, BA-redaktør.
1 Kunnskap Mangfold Likeverd Kultur for læringUFD Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
HVORDAN SKAL VI STYRE SYKEHUSENE? Innstilling fra utvalg nedsatt av Høyre.
Hva er lokalpolitikernes største utfordring for å styrke læringskulturen ? Utsiktspunktet er som lokal skolepolitiker i Ullensaker kommune. Atle Forbord.
Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner– igjen?
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Kvalitet i skolen: blikk på Stortingsmelding nr. 31
Reformtakter og styring av skolen
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering, KRS FYLKESMANNENS UTVIDEDE UTDANNINGSMØTE TEMA: LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG VURDERING.
Fra ordførerstol til undervisningsareal – pålagt kvalitetsvurdering blir til forankret kvalitetsutvikling i Malvik kommunes grunnskoler Lasse.
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående.
Ungdomstrinn i utvikling 1. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Endringer i styring av skolen over tid – konsekvenser for ledelse på alle nivåer Keynote presentasjon på «Fælles nordisk udviklingskonference» ; København,
Driftsstyrets rolle i arbeidet med kvalitetsvurdering og skoleutvikling.
Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra.
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
Utfordringer og prioriteringer for et nytt utdanningsforskningsprogram – 2018 Hans Bonesrønning Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.
Møte i Østlandssamarbeidet Siri Halsan, KS utdanning.
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Kunnskapsløftet – løft eller løfte? Østlandssamarbeidet Jan-Helge Atterås.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Evaluering av ”Fritt Fram”
Skolebasert kompetanseutvikling
De viktigste resultatene
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
Skolebasert kompetanseutvikling
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
Utskrift av presentasjonen:

Avslutningskonferansen

Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Utdanningspolitiske implikasjoner

Reformens begrunnelse Kulturelt mangfold Endringer i arbeidslivet Underyting Sviktende grunnleggende ferdigheter Avslutningskonferansen

Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Utdanningspolitiske implikasjoner

Grunnopplæringen som fugl i bur Avslutningskonferansen

Krav til nytt styringssystem ” Vi m å desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi ø kt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne m å l ”. Sitat: Statsr å d Kristin Clemet (2002). Avslutningskonferansen

Tre hovedmotiv for desentralisering av beslutnings- og forvaltningsmyndighet: Demokratimotviet Effektiviseringsmotivet Profesjonaliseringsmotivet Avslutningskonferansen

Sentralmakt - lokalmakt Fra nasjonal input- til nasjonal outputstyring. Fra regler og instrukser til kvalitetsindikatorer Staten skal stoppe ved kommunegrensen! Avslutningskonferansen

Politikk og profesjon Skape bedre balanse mellom politikk/forvaltning og pedagogisk/faglig profesjonalitet, herunder den profesjonelle skoleleder. Politikerne skal stoppe ved skoleporten! Avslutningskonferansen

Styringsreform som virkemiddel Kvalitetsutvikling gjennom nytt styringssystem Desentralisert beslutningsmyndighet og forvaltning; ny ansvarsplassering Større lokalt handlingsrom Organisasjonsendring; rollefordeling, ansvarsfordeling, rolleutøvelse Resultatansvar: Elevenes kompetanse/læringsutbytte (Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem) Mer og bedre læring for alle ! Avslutningskonferansen

Styringsreformen Mål og resultatstyring Kunnskapsbasert skoleutvikling Myndiggjøring av profesjonen Ansvarliggjøring av skoleeier og skolen Avslutningskonferansen

Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Utdanningspolitiske implikasjoner

Lokal versus sentral styring ”Vi må desentralisere ansvar, bedre kvalitetskontrollen og gi økt innflytelse til brukerne. Skolen skal styres nedenfra, ikke ovenfra, innenfor nasjonalt opptrukne mål”. Statsråd Kristin Clemet 2002 ” Vi må stramme inn på den lokale handlefriheten, for skole og kunnskap er ikke et hvilket som helst lokalt spørsmål” Statsråd Bård Vegar Solhjell 2009 Avslutningskonferansen

Politikk - Forvaltning «De folkevalgte organer bestemmer gjennom sine vedtak hva som skal gjøres, mens administrasjonen gis stor grad av frihet til å bestemme hvordan…” (NOU 1990:13, S. 137) Avslutningskonferansen

Ingen helhetlig implementeringsstrategi Avslutningskonferansen

Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Utdanningspolitiske implikasjoner

Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Mottakelsen God mottakelse på skoleeier- og skolenivå – Positivt implementeringsklima – Fremdeles overveiende positive etter fem år Avslutningskonferansen

Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Roller og ansvar – I 2007/2008 var det uklarhet både om rolle og ansvarsfordelingen mellom nasjonalt og lokalt nivå, og om forholdet mellom politisk og administrativ styring I 2011 oppfatter et stort flertall av kommunene rolle- og ansvarsfordelingen som klar Dette kan skyldes at den statlige styringen er blitt tydeligere og sterkere. – I 2011 synes det politiske skoleeiernivået å involvere seg mer i skolenes virksomhet Dette kan skyldes at de har fått verktøy som gir tilgang til informasjon og resultater - men det er her store forskjeller mellom kommuner Avslutningskonferansen

Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Det lokale handlingsrommet Skoleeier: – 2007: Opplevelse av større handlingsrom til å treffe selvstendige beslutninger, og at skolelederne har fått økt innflytelse – 2011: Kun et mindretall blant kommuner og fylkeskommuner mener dette – 41 % av kommunene og 8 av 19 fylkeskommuner mener i 2011 at reformen gir fleksibilitet til lokale løsninger Skolenivå i 2011 – 29 % av rektorene i grunnskolen og 17 % av rektorene i videregående skole mener at de har fått mer selvstendig beslutningsmyndighet – 12 % av lærerne i videregående opplæring, 16 % av lærerne på 10. trinn og 22 % av kontaktlærerne på 4. og 7. trinn mener at de har fått mer selvstendig beslutningsmyndighet Avslutningskonferansen

Styringsreformen som bærebjelken i Kunnskapsløftet Er bærebjelken i ferd med å gi etter ? Avslutningskonferansen

Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Lokal håndtering av reformen Skoleeierne har opplevd Kunnskapsløftet som krevende. Det lokale læreplanarbeidet har vært omfattende, tidkrevende og utfordrende. Vurdering har vært et spesielt utfordrende område. Flertallet mener likevel at læreplanarbeidet har vært lærerikt og bidratt til å styrke kvaliteten i undervisningen. De mener at større grad av samarbeid på tvers av klasserom og skoler og lokalt arbeid med tolkning av kompetansemål og arbeid med vurdering, har bidratt til kompetanseutvikling blant lærerne. Skoleeierne er positive til at de har fått større tilgang til resultater og data for styring av skolene. Samtidig beskrives arbeidet med forankring på skolenivå og involvering av skolene i kvalitetsvurderingsarbeidet som utfordrende. Det er fortsatt en vei å gå før systemet er godt nok implementert i alle skoler. Det er behov for økt kompetanse og kapasitet på skoleeiernivå for analyse og sammenstilling av resultater og indikatorer. Avslutningskonferansen

Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen Reformens begrunnelse Styringsreformen Sentrale myndigheters håndtering av reformen Reformimplementeringen på skoleeier- og skolenivå Utdanningspolitiske implikasjoner

Systemiske forbindelseslinjer som forutsetning for vellykket reformimplementering Tilslutning til reformens målsettinger og tillit til reformens virkemidler på underliggende nivå, Dialog og partnerskap mellom nivåene Kompetanseutvikling på det operative nivået (rektorer, lærere), Finansiell og politisk oppfølging og insentiver Lokalt lederskap og engasjement fra skoleeiere, lærere og lokalpolitikere, Tillit mellom aktørene på og mellom de ulike nivåene, Kobling mellom nye tiltak og etablert praksis Fleksibilitet og åpenhet i forhold til lokale forutsetninger og løsninger Felles forståelse av reformen mellom aktører på ulike nivåer Et tydelig og gjennomgående ansvarsregime Avslutningskonferansen

Kunnskapsløftet som styringsreform Avslutningskonferansen

Brytninger mellom ansvarsregimer Overnasjonal styring Skoleeier Bruker Lærerprofesjonen Avslutningskonferansen

Takk for oppmerksomheten!