MULTIMEDIE DIDAKTIK OG LÆRING Ann Merete Havn Rindalsholt Dag Ivar Mortensen Aina Langdalen Bjøntegaard.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Opprinnerlser, språk debatt, forskjeller og likheter.
Foreldremøte i Aremark barnehage 22. Mai 2013 Sissel Marthinsen
Mappevurdering Et redskap for dokumentasjon, vurdering og læring Kurset IKT og læring Høgskolen i Lillehammer, 3. mai 2010.
Vurdering for læring.
Etablering av ”MATEMATIKKROM”
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN
Sammensatte tekster. Oversikt over dagens økt • Basis ferdighetene vi skal jobbe med: – Lese, skrive, muntlig, digital • “Storytelling” – Focus on irregular.
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Rolighetsmoen barnehage
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Praksislærermøte GLSM-praksis
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Kritikk, analyse og vurdering Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold.
Vurdering Na /4-09. Hvordan få til god vurdering Hemmeligheten: for å kunne gi god vurdering er gode oppgaver viktige! Den formelle vurderingen.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Sammensatte tekster.
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst ITU’s evaluering Patrik Hernwall og Guri Mette Vestby.
BRUK AV DATA I BARNEHAGE/SKOLE
Teknologisk påvirkning av barns oppvekst
Skriftspråksutvikling Anne Høigårds kapittel 8 Fra toårsalderen med høytlesing Skriftspråksutviklinga følger Søderberghs firepunkts oppsett (4 prinsipper):
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Tanker om barnehagens læringsmiljø
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Merete Aagesen Silje Oksavik Guro Maaø Nilssen Ketil Lønnum
Undersøkelseslandskap
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
100 lure ord å lære.
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
KVALITET I LÆRING MED DIGITALE MEDIER I TILPASSET OPPLÆRING Obligatorisk fremlegg IKT 2 4 mai 2011 Lise Meier 1.
Valgfag på Kastellet skole
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Workshop Wiki/ Blogg Wiki. Hva er en wiki? wiki betyr fort, rask, hurtig, hastig (Hawaii) et personlig publiseringsverktøy gratis, åpent for.
Lek og Læring i barnehagen
som lingvistisk disciplin
som eksamensbesvarelse
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning.
Gautesete SKOLE Kunst og Håndverk skoleåret Trinn.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
Undervisningsforløpets dramaturgi/struktur Strategisk og situasjonsbestemt ledelse.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Kunnskapsfokusering og elevsentrering EKH/RE 05/06
Lesing og lesestrategier
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Nettsider som sjanger Vibeke Bjarnø, IT-seksjonenIT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo Norsk-seksjonen vil.
Skriving i begynneropplæringa
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Lorentzen, GLSM, 2005, Datamaskin frå 1. trinn IKT Fra første årstrinn.
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
REKLAME. Sammensatt tekst - reklame Fra læreplanen: Fra læreplanen: mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner.
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
Sosiale medier Film: Social media revolution 2011Film.
Ny læreplan Bygger som L97 på et sosial konstruktivistisk læringssyn Større metodefrihet.
Oppstarten Første uke- strålende Jobber med gode rutiner og arbeidsro Lesestund hver morgen. Øver på å skrive stavskrift Alle har venner, godt klassemiljø.
Multiplikasjon – Om flipped classroom-opplegget – Kompetansemål og læringsmål Denne PowerPointen vil gi deg en oversikt over dette flipped classroom- opplegget.
Utdanning som sprenger grenser
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Utskrift av presentasjonen:

MULTIMEDIE DIDAKTIK OG LÆRING Ann Merete Havn Rindalsholt Dag Ivar Mortensen Aina Langdalen Bjøntegaard

Forord  Nordisk utviklingsprosjekt 1996 – 1998  trinn  Tar for seg ulike sider ved Multimedia og læring

Barns datahverdag  Møter data i ulike sammenhenger  Går forbi læreren i kunnskap i noen sammenhenger

Didaktikk og undervisning  60 – 70 åra  80 – 90 åra

Læringsprosess  Formell  Uformell

 Lineær struktur  ”Shoppe” struktur

Lærerrollen forandres Sosial prosess blitt viktigere: Barna spør i følgende rekkefølge  1. samarbeidspartner/gruppemedlemmer  2. andre barn i klassen  3. lærer

LYST OG ENGASJEMENT

Den produktive prosess  Lek  Læring  Arbeid

Den produktive prosess  En indre mental prosess  En ytre produktiv prosess

Barns forhold til sine produkter  ’Noe av dem selv’ er blitt materialisert.

LÆRING Ulike kognitive prosesser

MULTIMEDIA’S UTTRYKKSFORMER  ORD  BILDER  LYD

BARN OG PROSJEKTPLANER  Noen bruker gjerne plan.  Andre vil ikke bruke plan.  Noen lager en plan,men bruker den ikke…

Den språklige aktivitet  Muntlig (kreativt,vurderende)  Skriftlig (forbedre,korrigere,vurdere)

Barns produksjon preges av:  Logiske prinsipper  Assosiative prinsipper

Evner forenes  Noen barn er faglig sterke.  Noen barn er kreative.  Multimedia forener dem og likestiller evnene.

Ny kompetanse  Beherske multimedieverktøy.  Arbeide med estetisk og kommunikative aspekter.  Oppbygning og strukturering.  Vurdere presentasjonsform.  Benytte uttrykksformer og medier, forene dem.  Skjermdesign.  Benytte digitale enheter.  Foreta beslutninger.

LÆREREN: Fortsatt nøkkelen til suksess!

Nye posisjoner Barn og lærer

 Hva skal jeg / vi nå?  Selvstendig arbeid  Elevstyrte prosjekter

Tradisjonell vs multimedia  T: Top-down prosess  M: Down-top prosess  Enveiskommunikasjon  Samtalekultur

Læreren  Overordnet leder  Knytte prosesser sammen

Skjønnhetens estetikk og erobring av programmet Jenter og gutter

Jenter  Planer og skisser  Estetikk er viktig  Enighet..

Gutter  Produktive med en gang  Eksperimenterende  Planløst  Utforsker programmet

Sluttproduktet  Jenter:  Omfattende arbeid  Mer i dybden  Gutter  Smarte effekter  Detaljrike - humoristiske

Global barnekultur Skapt av barn

 ”Man lærer selv noe, når man skal formidle til andre” - Jente 7.klasse

Multimedia  Blitt oppvokst sammen  ”artigere å arbeide med multimedia en å skrive stil”

Læreren  Stille krav til seg selv  Gradvis tilegning

Skolens hjemmeside  Elevpoduksjoner  Nye læringsarenaer

Kommunikasjon over landegrenser…  Auditivt og visuelt