Praksis i ny grunnskolelærerutdanning

Hva er vårt perspektiv på lærerutdanning? ”Samlebånd”? Praksis Norsk Matte Engelsk Ped ”Håndlagd”?

Både praksis og teori inngår i utdanningen: Praksis handler ikke om å teste hva studentene har lært på høgskolen Praksis er en læringsarena for yrkesferdigheter, utvikling av kompetanse og holdninger Vi har et felles ansvar for utdanning av gode læreremner Hva blir da hovedutfordringen i praksisopplæringen?

Hovedmålene nå er at studentene.. blir kjent med mangfoldet i yrkesoppgavene møter praksisfeltet som arena for studiearbeid i fagene og som arena for utforskning utvikler kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, kunnskap om skoleledelse, klasseledelse og teamarbeid reflekterer over og utvikler didaktisk kunnskap i fagene og på tvers av fagene arbeider i et flerkulturelt læringsmiljø og legger til rette tilpasset opplæring for alle får erfare samarbeid med foreldre/foresatte og andre med ansvar for barnas oppvekstmiljø analyserer praksiserfaringene i lys av teori, læreplaner for grunnskolen og egne erfaringer med elever får erfaring med varierte arbeidsmetoder i undervisning og læring

Yrkesetiske utfordringer Vise respekt for elever, foreldre og lærere Følge opp reglene på arbeidsplassen Ta rollen som student i en læringssituasjon alvorlig Være konstruktiv i samarbeidet med lærere og medstudenter Skriftlige forberedelser til undervisning Ta imot veiledning positivt Komme presis, si fra til praksislærer direkte ved sykdom Være innstilt på at disse ukene er en tilnærmet arbeidssituasjon, som også krever bruk av fritida til forberedelse – bruke sjansen til å lære yrket!

Innhold i det første studieåret… Innhold i det andre studieåret… Progresjon: Innhold i det første studieåret… Bli kjent med skolen som ”samfunn” Delta i undervisning sammen med øvingslærer – medlærer, gruppelærer Observere elevenes atferd og se erfarne lærere undervise; lære litt om elev-og lærerrollen Grunnleggende krav til undervisningsforberedelse Prøve seg i selvstendig undervisningsarbeid Lære å ta veiledning konstruktivt Få et førsteinntrykk av hvordan det føles å være i ”klasserommet” i en lærerrolle Praksisprosjekt om skolen og læreplanen og om IKT og læring Bli tryggere i lærerrollen – fokus på læreren som leder Delta i samarbeid om undervisning sammen med praksislærer og medstudenter Utvikle metoder for undervisningsforberedelse Ta mer ansvar for selvstendig undervisningsarbeid Bli aktivisert i veiledningssituasjon; i refleksjon over egen og andres undervisning Arbeide med vurdering og tilpasset opplæring - elevsamtaler Få anledning til å prøve ut integrert bruk av IKT i klasserommet Få innsikt i skole-hjemsamarbeid; foreldremøter/samtaler Flerkulturelle utfordringer og internasjonalt perspektiv Praksisprosjekt med entreprenørskap som tema Innhold i det andre studieåret…

Dagens modell for praksisopplæring i allmennlærerutdanningen Særpreg i vår allmennlærerutdanning: Utvikling av felles kultur for praksisfelt og utdanning – praksismøter, felles konferanser, praksisprosjekt, skoleledersamlinger Samme praksisskole hele studieåret Fokus på IKT og læring, også i praksis Skolerettede praksisprosjekter i 3 av 5 perioder – utforskende lærerrolle Fleksibilitet i organisering – økt ansvar for praksisskole og studenter for planlegging av praksisdager utover de faste periodene 3-årige skoleavtaler med skolene – 6-årige avtaler med skoleeier Praksisavtaler med 26 skoler i Østfold, 2 skoler i Kosovo og 5 skoler i Malawi Gode rutiner for oppfølging av studenter i faresonen for stryk 4. studieår: Normalt ikke praksis – tilrettelagt for internasjonalisering/skifte av studiested/start på mastergrad 3. studieår: 4 uker fagrettet praksis i valgt undervisningsfag (Kan utsettes til 4. år) 2. studieår: 8 uker barneskole-eller ungdomsskolepraksis studieår: 8 uker barneskolepraksis

Om den nye praksisopplæringen 1 Veiledet, vurdert og variert praksis Praksis skal være en integrert del av alle fagene i utdanningen Grunnskolepraksis: Fordelt på lavere og høyere årstrinn i det løpet utdanningen kvalifiserer for Progresjon og tilpasset studentenes fagvalg Knyttet til ulike deler av skolens virksomhet

Om den nye praksisopplæringen 2 Med variert praksisopplæring menes det i tillegg til praksis på ulike trinn som utdanningen kvalifiserer for: praksis knyttet til ulike sider ved læreryrket som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer.

Nye modeller for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn: 5. – 10. trinn: 4. studieår: 4 uker fagrettet praksis i valgte undervisningsfag + norsk/matematikk 3. studieår: 2. studieår: 6 uker: Norsk, matematikk + Ped studieår: 4. studieår: 4 uker fagrettet praksis i valgte undervisningsfag 3. studieår: 2. studieår: 6 uker fagrettet praksis i valgte undervisningsfag studieår:

Spørsmål til diskusjonen Hvilke sider ved nåværende ordning bør vi forsøke å videreføre, evt. endre? Hvordan bør praksis organiseres for 5.-10. trinnutd., når de i hovedsak skal ha praksis i sitt/sine valgfag? Hvordan fungerer prinsippet om ”praksisskole” – altså at hele skolen er mulig arena for studentenes praksisopplæring? Hva skal vi vurdere når vi vurderer framtidige lærere? Hvordan skal praksis deles opp? På 1 eller flere skoler? Skifte skole hvert år i 4 år? Hva slags tilbud om utvikling av veiledningskompetanse vil passe skolene best? Videreutdanning eller etterutdanning? Ser dere noen nye måter praksisskolene og høgskolen kan samarbeide på? Skal praksis være en ”treningsleir” for yrkesutøvelse eller et sted for refleksjon, læring og utvikling? Har dere generelle kommentarer til de to nye modellene: Innhold og organisering?