Undersøkelse og behandling ved ryggssmerter

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Utviklingshemmede hos fastlegen
Advertisements

ENERGIOMSETNINGEN.
Rastløse ben Rastløse bein er en plagsom kronisk tilstand
Rusmiddelbruk hos pasienter med tidlig bipolar lidelse
Redcord.
Psykiske utfordringer ved MS
Håndballskader -forebygging & behandling
STRESSMESTRING Hva er stress Forekomst Behov for aktivitet-hvile
Håndfunksjon Nye Behandlingsmetoder
Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07
Mestring og forebygging av depresjon
Utredning av utviklingshemming hos voksne
Helse og sykdomsbegrepet
Forebygging av idrettskader POL 15. januar 2013
INTENSIV BEHANDLING ETTER
KNELEDDET Smerter i kneet – Undersøkelse og behandling
Egentreningsprosjekt 9 klasse Uke 9, 10, 11 og 12
Overtrening En ikke planlagt reduksjon i prestasjonsevnen i fravær av sykdom og til tross for normalt eller økt treningsnivå. Skyldes for stor belastning.
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Ordinasjonsforslag. effekter av fysisk aktivitet Organisert fysisk aktivitet inngår i mange komplekse behandlingsopplegg. Positive effekter både ved akuttbehandling.
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
ForVei-modellen Workshop Linda T. Sørensen
1 Oppgave gjennomgang Kap Oppgaver -Kap 12: 1, 2, 3, 5, 7, 8, 11, 18, 19.
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Hvordan ivareta resipienten i ventetiden…….
Dette er Raskere tilbake
GENERALISERTE SMERTER - fra undersøkelse til behandling
Generelle muskulære plager uten tegn til somatisk sykdom
”Depresjon og sårbarhet”: Kognitiv unngåelse som sårbarhetsfaktor for tilbakevendende depressive episoder. Ved: Marianne Halvorsen.
Nakkelidelser Jan Sture Skouen Overlege/dr. med./amanuensis
SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING
Skadeforebyggende arbeid
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
RVTS –Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Spesialrådgiver Elsbeth Jacobs.
SPINN Lærebok ● Arbeidsbok ● Elevnettsted ● Lærernettsted ● Ressursbok for læreren.
Fysisk aktivitet i institusjonen
4 leveregler (og relativ dødsrisiko=RR) Spis sundt RR død: 0,77 Mindre alkohol RR død: 0,78 Røykestopp RR død: 0,65 Vær fysisk aktiv RR død: 0,63 Alle.
Behandling Etablere og bevare en alianse: En god behandlingsalianse virker klart positivt inn på forløpet og pasientens psykologiske funksjonsnivå Følg.
Fysisk aktivitet Bra for helsa!.
Revmakirurgi og føtter
Scandinavian Sarcoma Group
v/Marianne Farstad Gjermo
Fysioterapeut Per Ola Wold-Olsen ……… veiledning for Parkinsonister og pårørende samt terapeuter og helsepersonell Aktive.
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
Håndholdt vibrebrende verktøy CAKE. Helse effekter Akutte effekter Redusert blodgjennomstrømning Redusert følelse/finmotorikk Problemer med å utføre presisjonsoppgaver.
FANTOMFØLELSE SMERTER
Utviklingtrapp for basistrening
Del 3 Kampidrettenes utdanningssamarbeid Utarbeidet av Espen Amundsen
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
M.Rø RYGGPLAGER Magne Rø. M.Rø Sykehistorie 55 år gammel sjømann som måtte gå i land pga smerter i beinet (isjias?) for 5 år siden.
KULL 10 Høsten 12 FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING INNFØRING Til uketjenesten Fagansvarlig: Magne Rø
Fastlegens rolle Linn Skogholt Frosta Legekontor.
RYGGSMERTER MED UTSTRÅLING TIL BEN Øystein P. Nygaard.
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav.
Vitenskapelig usikkerhet Er det lett å se hva pH- verdien er? Hvilke andre metoder kan brukes til å måle pH? Foto: Cappelen Damm.
Behandling av langvarige ryggsmerter
Avd. for helseopplysning - SiA
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Generelt om fysioterapitilbudet på Kastvollen:
MediYoga på Pusterommet - en metode for stressmestring
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Bruk av kasusformulering i kartlegging av gravide i BUP Hege Syversen Smerud, Akershus Universitetssykehus, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk,
Fysioterapikartleggingen består av:
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Spørreundersøkelse: Rus og vold
Utskrift av presentasjonen:

Undersøkelse og behandling ved ryggssmerter Alice Kvåle Seksjon for fysioterapivitenskap Universitetet i Bergen

Risikofaktorer ”Gule flagg”: Tidligere ryggplager Hyppig fravær fra arbeid siste 12 mnd Utstrålende smerter - Lasègue’s - rotsymptomer Redusert styrke og bevegelighet Dårlig fysisk form Selv-opplevelse av dårlig helse; feiloppfatning om rygg Symptomer på depresjon el. psykologisk stress Lav arbeidstilfredshet; manglende tro på arbeidsførhet Familie- el. finansielle problemer el. alkoholmisbruk ”Røde flagg”: malignitet? Andre lidelser?

Undersøkelse: Hva er galt? Vurderingen skal gi svar på: Hvilke strukturer synes ryggsmertene å gå ut fra? Nerve - Discus - Ledd - Muskulatur - Lokalt el referert? Forsterkende el. opprettholdende faktorer? Hva kan gjøres?

Generelle undersøkelsesprinsipper Anamnese Inspeksjon: i hvile og under bevegelse ==> info. om statiske og biomekaniske forhold. Avvik noteres og vurderes om det er av betydning Aktive prøver: Utføres av pas. på instruksjon. Funksjon og totale bevegelsesutslag bedømmes. Aktive provokasjonstester kan utføres for evt. å reprodusere (og lokalisere) smerte Segmentelle mobilitestester: leddbevegeligheten i columna vurderes, samt i ilioscaral- og hofteledd Passive prøver: a) I ytterstilling på aktive bev.utslag leder terapeuten bevegelsen videre til den stopper b) Ved passive provoksjonstester benyttes kompresjon, strekk el. perkusjon for provokasjon av vevsstruktur c) Ter. utfører passive bevegelser gjennom hele banen, for eksempel for å u.s. pas.’s avspenningsevne

Forts. u.s. Isometriske prøver: pas. kontraherer muskulatur og ter. gir motstand. Kraft/styrke og smerte undersøkes Nevrologisk u.s.: sensibilitet, reflekser, koordinasjonsprøver, nervestrekktester Palpasjon: for å få opplysninger om vevets konsistens, fylde, temperatur, fuktighetsgrad og reaksjon på berøring KONKLUSJON: sammenholde funn fra klinisk u.s. med opplysninger fra anamnesen - organ-nivå (impairment-nivå) - activity-nivå (funksjon) - participation nivå (sosial og arbeidsmessig konsekvens)

Funksjon Både lokal og generell utholdenhet og styrke reduseres etter få uker med ryggsmerter Hvilket nivå befinner pasienten seg på? For å finne ut om pasienten trenger trening og evt. for å kunne dosere et treningsprogram riktig kan pas. testes med vanlige arbeidsfysiologiske tester: generell aerob utholdenhet (Åstrand test), (evt. progr.løftetest:PILE) isometriske utholdenhets tester (Biering-Sørensen)(multifidus testing) Fysisk funksjon kan kartlegges v hj a spørreskjema Generell funksjon kan testes med Back Performance Scale

Retningslinjer ifølge: the International Paris Task Force on Back Pain 2000 Ved akutte ryggplager (< 1 uke) er det kontraindisert med igangsetting av øvelser (or restoration) Pasienter med subakutte intermitterende eller gjentatte subakutte ryggplager (4 - 12 uker) bør oppmuntres til å følge et aktivt øvelsesprogram Abenheim L et al, Spine 2000; 25 (4):1S-33S

Trening ved langvarige plager The Task Force mener positiv effekt av trening er tilstrekkelig vitenskapelig bevist og anbefaler at pasienter med langvarige ryggplager (>12 uker) utfører fysiske, terapeutiske øvelser, el. rekreerende aktiviteter Ingen spesifikk teknikk el. metode har vist å være bedre enn andre

Selektivt behandlingsopplegg utfra funn ved utredning 1. Dekondisjonert ==> generell mosjon 2. Høyt spenningsnivå => kroppsbevissthet og avspenning, lett sirkulasjonsfremmende øv. 3. Stabilitetsproblemer a) lokalt/segmentalt => spesifikk trening lokalt med lav intensitet gjennom bevisstgjøring, holdningsøvelser, balansetrening. Selektiv kontroll. b) global muskelbalanse => progresjon gjennom kontakt/kontroll med større muskelgrupper. Koord.

Øvelser Ulike måter å gjøre øvelser på: eks. aerobe - dynamiske - intermitterende - isokinetiske - statiske, osv. Ulike typer øvelser: aktive - assisterte - koordinerende -korrigerende - graderte - hjemmeøvelser - terapeutiaske, osv. Øvelsesparametre: varighet - frekvens - intensitet Evalueringsteknikker: funksjon - løftekapasitet -utholdenhet - fleksibilitet - holdning - styrke, osv. Spesifikke øvelsesteknikker: McKenzie - Cyriax - Alexander - Feldenkreis - FR - MTT - tøyning - stretching - stabilisering - osv..

Trening.. Nøkkelen til suksess er AKTIVITET Det er vitenskapelig bevis for at programmer som kombinerer styrke trening, tøyning, og utholdenhet er å anbefale Den terapeutiske tilnærming må være basert på kompetent faglig medisinsk undersøkelse hvor pasientens tilpasningsevne til programmet er vurdert Viktig med god kommunikasjon mellom de involverte helsepersoner

Retningslinjer ifølge: the International Paris Task Force on Back Pain 2000 I den akutte fasen skal sengeleie ikke oppmuntres, men kan tillates dersom smerten indikerer det I subakutt og kronisk fase er sengeleie kontraindisert (dx.gr.1, 2, og 3) Abenheim L et al, Spine 2000; 25 (4):1S-33S