Undersøkelse og behandling ved ryggssmerter Alice Kvåle Seksjon for fysioterapivitenskap Universitetet i Bergen
Risikofaktorer ”Gule flagg”: Tidligere ryggplager Hyppig fravær fra arbeid siste 12 mnd Utstrålende smerter - Lasègue’s - rotsymptomer Redusert styrke og bevegelighet Dårlig fysisk form Selv-opplevelse av dårlig helse; feiloppfatning om rygg Symptomer på depresjon el. psykologisk stress Lav arbeidstilfredshet; manglende tro på arbeidsførhet Familie- el. finansielle problemer el. alkoholmisbruk ”Røde flagg”: malignitet? Andre lidelser?
Undersøkelse: Hva er galt? Vurderingen skal gi svar på: Hvilke strukturer synes ryggsmertene å gå ut fra? Nerve - Discus - Ledd - Muskulatur - Lokalt el referert? Forsterkende el. opprettholdende faktorer? Hva kan gjøres?
Generelle undersøkelsesprinsipper Anamnese Inspeksjon: i hvile og under bevegelse ==> info. om statiske og biomekaniske forhold. Avvik noteres og vurderes om det er av betydning Aktive prøver: Utføres av pas. på instruksjon. Funksjon og totale bevegelsesutslag bedømmes. Aktive provokasjonstester kan utføres for evt. å reprodusere (og lokalisere) smerte Segmentelle mobilitestester: leddbevegeligheten i columna vurderes, samt i ilioscaral- og hofteledd Passive prøver: a) I ytterstilling på aktive bev.utslag leder terapeuten bevegelsen videre til den stopper b) Ved passive provoksjonstester benyttes kompresjon, strekk el. perkusjon for provokasjon av vevsstruktur c) Ter. utfører passive bevegelser gjennom hele banen, for eksempel for å u.s. pas.’s avspenningsevne
Forts. u.s. Isometriske prøver: pas. kontraherer muskulatur og ter. gir motstand. Kraft/styrke og smerte undersøkes Nevrologisk u.s.: sensibilitet, reflekser, koordinasjonsprøver, nervestrekktester Palpasjon: for å få opplysninger om vevets konsistens, fylde, temperatur, fuktighetsgrad og reaksjon på berøring KONKLUSJON: sammenholde funn fra klinisk u.s. med opplysninger fra anamnesen - organ-nivå (impairment-nivå) - activity-nivå (funksjon) - participation nivå (sosial og arbeidsmessig konsekvens)
Funksjon Både lokal og generell utholdenhet og styrke reduseres etter få uker med ryggsmerter Hvilket nivå befinner pasienten seg på? For å finne ut om pasienten trenger trening og evt. for å kunne dosere et treningsprogram riktig kan pas. testes med vanlige arbeidsfysiologiske tester: generell aerob utholdenhet (Åstrand test), (evt. progr.løftetest:PILE) isometriske utholdenhets tester (Biering-Sørensen)(multifidus testing) Fysisk funksjon kan kartlegges v hj a spørreskjema Generell funksjon kan testes med Back Performance Scale
Retningslinjer ifølge: the International Paris Task Force on Back Pain 2000 Ved akutte ryggplager (< 1 uke) er det kontraindisert med igangsetting av øvelser (or restoration) Pasienter med subakutte intermitterende eller gjentatte subakutte ryggplager (4 - 12 uker) bør oppmuntres til å følge et aktivt øvelsesprogram Abenheim L et al, Spine 2000; 25 (4):1S-33S
Trening ved langvarige plager The Task Force mener positiv effekt av trening er tilstrekkelig vitenskapelig bevist og anbefaler at pasienter med langvarige ryggplager (>12 uker) utfører fysiske, terapeutiske øvelser, el. rekreerende aktiviteter Ingen spesifikk teknikk el. metode har vist å være bedre enn andre
Selektivt behandlingsopplegg utfra funn ved utredning 1. Dekondisjonert ==> generell mosjon 2. Høyt spenningsnivå => kroppsbevissthet og avspenning, lett sirkulasjonsfremmende øv. 3. Stabilitetsproblemer a) lokalt/segmentalt => spesifikk trening lokalt med lav intensitet gjennom bevisstgjøring, holdningsøvelser, balansetrening. Selektiv kontroll. b) global muskelbalanse => progresjon gjennom kontakt/kontroll med større muskelgrupper. Koord.
Øvelser Ulike måter å gjøre øvelser på: eks. aerobe - dynamiske - intermitterende - isokinetiske - statiske, osv. Ulike typer øvelser: aktive - assisterte - koordinerende -korrigerende - graderte - hjemmeøvelser - terapeutiaske, osv. Øvelsesparametre: varighet - frekvens - intensitet Evalueringsteknikker: funksjon - løftekapasitet -utholdenhet - fleksibilitet - holdning - styrke, osv. Spesifikke øvelsesteknikker: McKenzie - Cyriax - Alexander - Feldenkreis - FR - MTT - tøyning - stretching - stabilisering - osv..
Trening.. Nøkkelen til suksess er AKTIVITET Det er vitenskapelig bevis for at programmer som kombinerer styrke trening, tøyning, og utholdenhet er å anbefale Den terapeutiske tilnærming må være basert på kompetent faglig medisinsk undersøkelse hvor pasientens tilpasningsevne til programmet er vurdert Viktig med god kommunikasjon mellom de involverte helsepersoner
Retningslinjer ifølge: the International Paris Task Force on Back Pain 2000 I den akutte fasen skal sengeleie ikke oppmuntres, men kan tillates dersom smerten indikerer det I subakutt og kronisk fase er sengeleie kontraindisert (dx.gr.1, 2, og 3) Abenheim L et al, Spine 2000; 25 (4):1S-33S