Ståstedsanalysen eller Fra mandat via vurdering til praksis 30. 10 Ståstedsanalysen eller Fra mandat via vurdering til praksis 30.10. 2013 Svein-Erik Fjeld
Ståsteds- analysen ….. kan bidra til (enda mer) positive svar på Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis ? Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole ? Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis ? kan bidra til (enda mer) positive svar på disse spørsmålene M. Fullan, 2011
Dannelse – Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre – både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv
Regjeringens mål for grunnopplæringen St Regjeringens mål for grunnopplæringen St.melding 31 2007-2008 - Om kvalitet i skolen St.melding 20 2012-13 – På rett vei Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever (…) som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever (…) skal inkluderes og oppleve mestring
Stadig høyere krav til kommunene og skolene…. Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder (jf transparens) Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i tvil om hvordan de kan forbedre resultatene sine
Transparens – også for skolen 130912
Evalueringskultur 7 Kjerna i alt vurderingsarbeid - anten det er elevbasert, skolebasert, kommunalt basert eller nasjonalt: KVEN SKAL VURDERE KVA FOR KVEN MED KVA METODE ? ---------------------------------------------------------------------------------- 7
Evalueringskultur ….. Skolen – en ikke-profesjonell kultur ? Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft er stadig tydeligere Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent overfor eksterne styringstilktak Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke kunnet begrunne praksisen sin ut fra forskning og evaluering Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a. p.g.a. manglende kunnskap om egen status og følgende manglende argumentasjons- og utviklingskraft ? (Kilde: Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006)) Hva mener dere om disse utsagnene ? ”(…) skolens pædagogiske og praktiske kerne er temmelig resistemt over for eksterne styringstiltak og forandringer” (Andersen 2004 / Dahler-Larsen 2006) Jf legenes kompetanseoppbygging og -utvikling Eksterne evalueringer av skolen det siste tiåret er kunnskapsbaserte 8
§ 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven § 2-1: § 2-1.Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.
(Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006)) Evaluering er … … en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006)) Side 9.
Kvalitetsvurderingssystemet Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen: «(…) misvisende å omtale vurderingssystemet som et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, (…)»
April 2013
Vurderingskultur – et «must» for alle skoler NB ! Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere for skoler som ikke har interne vurderingsdata / intern vurderingskultur * Fritt etter Richard Elmore, Oslo 2013
«Kvalitetsvurderings- systemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147)
Ståsteds- analysen Revidert versjon august 2013
Ståstedsanalysen Utviklet i Kunnskapsløftet – fra ord til handling (K-FOTH) (2006-10) Bakgrunn i Hardanger-Voss-regionen Praktikere i samarbeid med U.dir. Ny versjon kvalitetssikret av U.dir., UH-sektoren, Voss kommune
Ståstedsanalysen – et verktøy for kompetansebygging «Ulike verktøy, som tilstandsrapporten, ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, støtter nå opp om utviklingen av analysekompetanse og oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver i skolen og på skoleeiernivå.»
Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø. Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som kan føre til at flere elever lærer mer, gjennomførere og består.
Ståstedsanalysen 2013
www.udir.no/utvikling
Detaljert manual
Ståstedsanalysen – Fase 1 (3) Samlet informajon om skolen Ressurser Læringsmiljø Elevresultater Lokale indikatorer Drøfting av datagrunnlaget i fase 1 Datainnsamling fra m.a. Skoleporten Fase 1: Brukeren laster ned en bestilt rapport fra Skoleporten - Faktaopplysninger om skolen vedr. skolens ressurser, fra Elevundersøkelsen og karakterer og resultater fra Nasjonale prøver – samt resultater fra lokale undersøkelser
Skolens praksis Egen- vurdering Fase 2 Ståstedsanalysen 2013 Kompetanse og motivasjon Tilpasset opplæring og vurdering Lærings-miljø og rådgiving Kultur for læring Ledelse Profesjons-utvikling og samarbeid Ståstedsanalysen 2013 Fase 2 Egen- vurdering
Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis Ståstedsanalysen – Fase 2 (3) Egenvurdering av skolens praksis (1 (2)) Hoveddelen Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis
/
Ståstedsanalysen – Fase 2 (3) Egenvurdering av skolens praksis (2 (2)) Utdypende egenvurdering (ev) Tegn på god praksis / Skolens kollektive praksis Klasseledelse Underveisvurdering Læreplanarbeid Grunnleggende ferdigheter Organisasjonsanalysen Fag- og yrkesopplæring i skole
Ståstedsanalysen – Fase 3 (3) Analyse, konklusjoner og tiltak Skolens samlede vurdering og valg av satsingsområder Drøfting av det samlete materialet fra fase 1 og 2 SWOT-analysen
SWOT-analyse
Ståsteds- analysen Revidert versjon august 2013 Tre filmer
Evaluering - Prosesser «Resultatene fra eksterne tester, internasjonale evalueringer som PISA, TIMSS og CIVIC og nasjonale prøver har (…) vist seg å være vanskelig å omsette til utvikling og endret praksis i den enkelte skolen. Summative konstateringer og kartlegginger må transformeres og knyttes til den enkelte skolens kultur. For at evalueringen skal kunne bidra til eller være en støtte i utviklingen av praksisen i relativt autonome skoler, må evalueringene knyttes til prosessene i skolen som system. « Fra Roy-Asle Andreassen i boka Kompetent skoleledelse (red. Andreassen / Irgens / Dons, 2010) (s.48) * NB ! Ståstedsanalysen er ikke en ren summativ kartlegging !
Mål – PROSESS – Resultat
Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse
Skolen som kompleks organisasjon er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013
I det hyperkomplekse samfunnet..... ....(....) går hovedmotsætningen mellom dem, der kan, og dem der ikke kan håndtere kompleksitet. (Qvortrup, 2001)
KISS ! (Keep it simple, stupid !)
Talk together, plan together, work together – that’s the simple key. The bigger challenge is how to get everyone doing that. 2012, s. 114
Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik * Jf praksisfellesskap
Om å sortere i en kompleks virkelighet ….. (…) noe er virkelig i den utstrekning det passer til en definisjon av virkelighet (…). (…) virkelig er hva et tilstrekkelig stort antall mennesker er blitt enige om å kalle virkelig – (…) Etter Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish , Gyldendal 1980
Lærende møter ….. Informasjon Læring / Kunnskap, kompetanse Monolog Dialog Medbestemmelse Medskaping Lineær saksbehandling Kvalitetsledelse Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar Diskusjon Diskurs ”Svarets pedagogikk” ”Spørsmålets pedagogikk”
”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar” Kjelde: "En lærende skole - i eit systemisk perspektiv" (U.dir., 2009)
Ståstedsanalysen – lett å like … Evidens vs kunnskapsbasert praksis / kontekstuell handlingskompetanse Konstruktivisme Lærende organisasjon Aksjonslæring Diskurs Deltakerdemokrati «Soft governance» Kapasitetsbygging - Organisasjonsutvikling - Profesjonsutvikling - Ledelse Test vs prosess / profesjonsbygging Jf evidensdebatten (evidens: «full klarhet eller innsikt») Kontekstuell handlingskompetanse
«Ingen reform kan gjennomføres uten at lærernes tekniske ferdigheter forandres. Dersom lærerne fortsetter sin praksis på samme måte som før, har det nettopp ikke skjedd en reform i skolesektoren.» 2011
«The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant in the learning of the student.» 2012, s. 15
Lederen som nøkkelperson It should be clear, then, that school improvement is an organizational phenomenon, and therefore the principal, as leader, is the key. (Fullan, M., 2007) Fullan, M.: The New Meaning of Educational Change, teachers Collage Press, New York, 2007
Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik * Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik. Er det noko de vil kommentere, spørje om, drøfte i plenum ?
SWOT-analyse
SWOT -analysen Strengths Weaknesses Opportunities Threats
SWOT-analyse
SWOT-analyse Styrker (S) Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder oppdraget, strategien, forutsetningene, eksterne faktorer m.v. ?
Hvilke muligheter finnes ? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås SWOT-analyse Muligheter (O) Hvilke muligheter finnes ? Hvilke positive konsekvenser kan oppnås ved å utnytte styrker ?
SWOT-analyse Svakheter (W) Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag m.h.t. oppdrag, strategi, interne forutsetninger, prosesser, rammevilkår, eksterne faktorer m.v.
Hvilke potensielle farer finnes ? negative konsekvenser SWOT-analyse Trusler (T) Hvilke potensielle farer finnes ? Hvilke negative konsekvenser kan komme om svakheter varer ved ?
Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik * Snu deg til naboen og diskuter innlegget til Svein-Erik. Er det noko de vil kommentere, spørje om, drøfte i plenum ?