”Med hodet over vannet…”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Verktøykasse for brukermedvirkning
Advertisements

Kari Pape Den gode assistenten
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Pasient- og brukerombud i Hordaland Rune J. Skjælaaen
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
HELSEFORETAKET KJELL STANDAL A/S
KOLLEGASTØTTEORDNING VED SYKEHUSET I VESTFOLD
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Hverdagsrehabilitering
Margrethe Jernes ITU-konferansen 2002: 2GO. Pedagogisk mobilitet. Oslo 17. og 18. oktober Morgensesjon - Kl Studenter fra ITU-hovedfagsforum.
En måte å lese Bibelen på
Tilpassede helsetjenester
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Familieråd 12 K Småbarnsdager i Gausdal
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Prosjektskisse Status så langt…. November 2011
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
Livskvalitet Randi Andenæs SU.
Undervisning om Joyce Travelbee
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
FLERKULTURELL OG NYRETRANSPLANTERT - sykepleierens kulturelle kompetanse Riitta Hakola sykepleier.
”Fosterdiagnostikk på aldersindikasjon – et aktuelt helsetilbud for kvinner med minoritetsbakgrunn?” En kvalitativ studie knyttet til genetisk veiledning.
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Line Nybakk Akerholt Astrofysisk bibliotek Erfaringer med kvalitative intervjuer.
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Forskningsrapporten Frode Svartdal UiT.
Johannes 14,1-11 veien, sannheten og livet
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
Fra ord til liv April 2010.
Brukermedvirkning i boligsosialt arbeid
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
 TEMA: FAGSKOLEN SOM KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE  I hvilken grad er fagskoleutdanning kjent for arbeidslivet (arbeidsgivere.
Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og.
Del 3 God intern kommunikasjon – vær trygg
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Å overvinne psykisk sykdom – eller å vokse som menneske?
Etikk etiske- faglige, og juridiske dilemmaer Etikkveilederskurs høsten 2010 v/høgskolelektor Kristin Bie.
FRAVÆRSFØRING AV LÆRERE. Elevene uttrykker frustrasjon over: –Lærere som ikke møter opp –Lærere som forlater undervisningen –Lærere som møter opp for.
Fritid med Bistand.
Modellkommunene Hva er unikt?
Prosjekt - studenttett post av Kirsten Halse. Hensikten med presentasjonen... å informere om hvordan prosjektet er utviklet og spesielt å gi en forståelse.
Kvalitative forskningsmetoder
De yngste barna i barnehagen
Deltakende læring.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Side 1Navn på seminar / Familieråd En dette en arbeidsmåte som bidrar til å realisere artikkel 12 i BK?
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
Observasjonstema: Glede av hverandre. Denne gangen har vi valgt å lage en power point presentasjon, vi håper dette gir dere enda bedre mulighet til å se.
Tilsynsoppdraget Modul 4 Opplæring for tilsynspersoner.
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Forberedende samtaler
Delprosjekt 3 Endring av praksis på lang sikt Siri A. Devik
”I pasientens fotspor”
Hvordan møte pårørendes behov?
Helsesøsterkongressen 2017
Migrasjonshelse, rådslag 2
Voksne for Barn Voksne for Barn 2013 Hvem er Voksne for Barn? voksne som bryr oss om barn ideell medlemsorganisasjon etablert i 1960 fremmer.
Brukermedvirkning i praksis – bruk av FIT
Pakkeforløp psykisk helse og rus
Bra for legen – bra for pasienten
Danning og voksenrollen i barnehagen
Utskrift av presentasjonen:

”Med hodet over vannet…” Opplevelse av brukermedvirkning hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Bente Bjørsland Høgskolelektor , Høgskolen i Hedmark, Elverum

BAKGRUNN Brukermedvirkning i praksis – en realitet? Medvirkning en lovpålagt rettighet Endret pasient- og profesjonsrolle? Alvorlig pustebesvær kan gi angst og ta fra pasienten kontroll over eget liv Lang erfaring og interesse for pasienter med kols

Hensikt og forskningsspørsmål Belyse hvordan pasientene opplevde medvirkning ved egen helsehjelp Hvilke faktorer fremmer brukermedvirkning? Hvilke faktorer hemmer brukermedvirkning?

Metode Utvalg Informantene Kvalitativ metode intervju innholdsanalyse

FUNN Faktorer hos informantene som fremmer medvirkning Vet hva de trenger og uttrykker det tydelig Er bevisst betydningen av egen erfaring og kunnskap Har egenbehandlingsplan

FUNN Faktorer hos sykepleier som fremmer medvirkning Viser empati, imøtekommenhet og respekt Gir av sin tid og viser forståelse Sykepleier er kjent

FUNN Faktorer hos informantene som hemmer medvirkning Er tungpust og kraftløs Har lav tiltro til egen erfaring og kunnskap

FUNN Faktorer hos sykepleier som hemmer medvirkning Tviler på informantenes utsagn Egen kunnskap er mer verdt For travelt opptatt

DISKUSJON Brukermedvirkning fremmes når pasienten får formidlet sine behov og beslutninger kan tas på bakgrunn av dette ..og når han mottar nødvendig omsorg og deltar i planleggingen av egen helsehjelp ..kan starte egenbehandling og opplever kontroll Ikke-medvirkning skjer når pasienten får lite informasjon og respekt, og opplever at han er til bry

DISKUSJON Reell brukermedvirkning oppnås når sykepleier selv er bemyndiget ..når sykepleier deler av sin kunnskap og oppretter partnerskap med pasienten ..ser pasienten som ekspert på sitt liv og sin sykdom og lytter til ham Ikke-medvirkning skjer når sykepleier stiller lukkede spørsmål og er mer opptatt av praktiske gjøremål enn å snakke med pasienten

KONKLUSJON Pasientene medvirket ofte mer på tross av enn på grunn av… Hindringer for opplevelse av brukermedvirkning lå både hos sykepleier og hos pasientene selv Bevissthet om hva som virket fremmende på egen deltakelse var pasientene tydelige på Sykepleierne burde også vært intervjuet