Om sjangrer LoB1 – 20.04.12 – HR

Begrepet sjanger (også skrevet «genre») er sentralt innen blant annet litteraturteori og medieteori Det finnes muntlige sjangrer, skriftlige sjangrer, litterære sjangrer, bildesjangrer, filmsjangrer, Internett-sjangrer osv.

En sjanger = en forholdsvis sosialt etablert og stabil måte å kommunisere på som er en hjelp til å utøve bestemte aktiviteter

Det er mye usikkerhet om hvordan sjangerfenomenet best bør forstås: Er sjangrer «der ute i verden» eller bare konstruksjoner i våre hoder? Finnes det et avgrenset antall sjangrer, eller er tallet ubegrenset? Finnes det evige, stabile sjangrer, eller er alle tidsbundet og kontekstavhengige? Er sjangrer kulturavhengige eller kulturovergripende? Bør sjangeranalyse være deskriptiv eller normativ?

Gresk tragedie, elizabetansk tragedie, borgerlig tragedie …

I den greske antikken var det regler for hva slags utstyr skuespillerne skulle ha: «I tragedien brukte de dramatiske heltene høye støvler, såkalte koturner, mens man i komedien holdt seg til lave sandaler. Sjangeren regulerte altså til og med personenes fottøy.» (Haarberg, Selboe og Aarset 2007 s. 40)

Det sirkulære problemet Vi kan bare innordne en film som en westernfilm hvis vi allerede på forhånd vet hva som utgjør en westernfilm – men disse kriteriene for hva som utgjør en westernfilm får vi fra westernfilmer

«En sjanger er et spesifikt fortellemønster med stofflig-motiviske, dramaturgiske, formelt-strategiske, stilistiske, ideologiske konvensjoner og et fastlagt figurinventar» (Faulstich 2008 s. 29)

Filmene viser «worst-case-scenarier» Mange scener viser flyktende mennesker Filmene fordeler ofte skyld, ved at vi får se hvem som forårsaker katastrofen eller ikke mestrer å dempe dens konsekvenser Feighet og samhold/heroisme Filmene skal være «realistiske», og dette setter høye tekniske og estetiske krav til filmskaperne Vi skal både nyte de voldsomme begivenhetene og ha sympati med ofrene De grandiose ødeleggelsene vekker både frykt og beundring (filmatisk fascinasjon)

«Sjangertannhjul» 1: Form A: Struktur a: Språklig register (poetisk, fortellende, reflekterende osv.) 2: Innhold B: Saksinnhold b: Tema 3: Funksjon C: Bruk/anvendelse c: Nytte

En sjanger stabiliserer brukerens forventninger Sjangerinndeling er et kategoriseringssystem som brukes av lesere/brukere, kritikere og forfattere, forlag etc. – med paratekster «Sjangrene danner på denne måten et nettverk av industrielle, ideologiske og institusjonelle konvensjoner, som både produsentene og tilskuerne [av filmer] alle er seg bevisst.» (Mai og Winter 2006 s. 277) Innen filmindustrien bidrar sjangerkonvensjoner til å gjøre strategisk planlegging enklere, slik at kostnader kan reduseres og kommersiell suksess lettere forutses

Sjangersyklus (eller sjangerbølge) En «bølge» av verk innen en bestemt sjanger, der utgivelsene er konsentrert i tid til noen måneder eller noen få år Dan Browns The Da Vinci Code (2003) -> en sjangersyklus med spenningsromaner med innhold knyttet til mystiske konspirasjoner, gamle manuskripter og kodeknekking Fra ca. 1990 oppstod det en tegneseriefilmsyklus (filmer som adapterer tegneserier) – f.eks. med Tim Burtons Batman (1989) og Sam Raimis Spider-Man (2002)

Det ekspansive sjangerbegrep «One theorist's genre may be another's sub-genre or even super-genre (and indeed what is technique, style, mode, formula or thematic grouping to one may be treated as a genre by another).» «David Bordwell […] offers a useful inventory of categories used in film criticism, many of which have been accorded the status of genres by various commentators: Grouping by period or country (American films of the 1930s), by director or star or producer or writer or studio, by technical process (CinemaScope films), by cycle (the 'fallen women' films), by series (the 007 movies), by style (German Expressionism), by structure (narrative), by ideology (Reaganite cinema), by venue ('drive-in movies'), by purpose (home movies), by audience ('teenpix'), by subject or theme (family film, paranoid-politics movies). (Bordwell 1989, 148)» (Chandler 2000)

Sjangerkontrakt Noen bøker oppgir brukergruppe eksplisitt, f.eks. i titler av typen Nietzsche for begynnere (eller «for dummies»), Tarot for viderekomne, Barnas vitsebok, Husmorens kokebok osv.

Det går an å gi navn til sjangrer på grunnlag av hvilken rolle de spiller for skriveren og hvilken fase de inngår i for den samme – det gjelder f.eks. et begrep som «debutantsjanger»: «Å beskrive verden med et barns blikk er ingen ny litterær strategi. De senere år har man fra enkelte anmeldere kunnet høre et oppgitt sukk når barndomsskildringer skal vurderes. Det er en vanlig fordom å se på slike bøker som en debutantsjanger forfatteren må skrive seg igjennom før det egentlige forfatterskapet begynner.» (Morgenbladet 4. – 10. april 2008 s. 37)

Et «sjangermord» innebærer å endre og fordreie hva som forventes av en sjanger så drastisk at folk ikke lenger skal ønske å lese slike tekster

Muntlige tekster, skriftlige tekster og medietekster utformes etter anledningen, de er en «tekstgarderobe» der ikke alle plagg passer i enhver situasjon Det som er vanlig eller passer innen en sjanger, er «sjangerriktig» (Espen Søbye i Dagbladet 20. januar 2008 s. 41)

A. A. Milne skrev Winnie-the-Pooh-historier (1926) som godnatthistorier for sin sønn Christopher Robin Hensikten med en godnatthistorie er at den som lytter skal falle til ro, bli søvnig, underholdes og kanskje fantasere rolig videre i mørket etter at fortellingen er slutt Svært mange ulike historier vil kunne fungere som godnatthistorier, og dermed danne en sjanger gjennom bruken av tekstene (jf. det ekspansive sjangerbegrepet)

Fotoroman En roman som ligner på en «fotografi-tegneserie»

«Foreldete» eller «sovende» sjangrer kan bli vekket til nytt liv av et nytt medium “It seems likely that a genre never dies. It may pass out of fashion for a time, only to return in updated garb.” (Bordwell og Thompson 2007 s. 325) – speiler endringsprosesser i samfunnet Nye medier og teknologier gir nye sjangermuligheter Når dataspillutviklerne/-produsentene «begynner å forstå mulighetene som ligger i berøringsskjermen, kommer vi også til å se helt nye og unike [data-]spillgenre vokse frem.» (Aftenposten 29. januar 2010 s. 12)

Sjangerhierarki William Golding: The Inheritors (1955) Björn Kurtén: Den svarta tigern (1978) Jean M. Auel: The Clan of the Cave Bear (1980)

Filmkomedie-sjangeren Dramakomedie Slapstickkomedie Forviklingskomedie Highschoolkomedie (f.eks. Amy Heckerlings Clueless, 1995) Romantisk komedie (av og til forkortet som «romcom») Crazykomedie Musikalkomedie Musikkomedie (f.eks. tv-serien Flight of the Conchords, 2007) Narkokomedie (f.eks. Lou Adler og Tommy Chongs Up in Smoke, 1978) Salongkomedie (f.eks. Gregory La Cavas My Man Godfrey, 1936) Røverkomedie (f.eks. Charles Crichtons The Lavender Hill Mob, 1951) Samlivskomedie Spionkomedie (f.eks. Jay Roachas Austin Powers: International Man of Mystery, 1997; egentlig en sjangerparodi) Sosietetskomedie Svart komedie

Gjengiftingskomedie («comedy of remarriage») En undersjanger av forviklingskomedien Heltinnen er en gift kvinne «and the drive of the plot is not to get the central pair together, but to get them back together, together again. Hence the fact of marriage in it is subjected to the fact or the threat of divorce.» (Cavell 1981 s. 1-2) It Happened One Night (1934), The Awful Truth (1937), Bringing Up Baby (1938), The Philadelphia Story (1940), His Girl Friday (1940), The Lady Eve (1941), Adam’s Rib (1949)

Drama Samlivsdrama Oppvekstdrama (f.eks. Terrence Malicks The tree of life, 2011) Psykodrama (f.eks. Lars von Triers Antichrist, 2009) Rettsalsdrama Sykehusdrama Familiedrama Grøsserdrama …

Dataspill

M. J. P. Wolf 2001 1. Abstrakt (Abstract): dataspill med grafikk som ikke viser gjenkjennbare gjenstander eller levende skikkelser, og der målet ofte er å konstruere noe eller fylle hele skjermen. For eksempel (men en del av Wolfs eksempler tilhører blandingssjangrer): Arkanoid og Ataxx 2. Adaptasjon (Adaptation): dataspill med regler eller andre adapterte innslag som allerede finnes i kortspill, tegneleker eller sportsgrener, samt spill som er medieadaptert fra filmer, tegneserier, bøker, skuespill m.m. F.eks. Casino og Tic-Tac-Toe 3. Eventyr (Adventure): dataspill som skaper en historie som foregår på ulike steder og med kompliserte oppgaver, ofte i en fantasyverden. F.eks. Adventure (for Atari 2600) og Myst 4. Kunstlig liv (Artificial Life): dataspill som innebærer ”ernæring” og ”stell” av en digital skapning, en skapning som kan ”dø” hvis den ikke blir tatt godt vare på av spilleren. F.eks. Tamagotchi og Babyz … 40. Anvendelighet (Utility): programmer som skal brukes til noe annet enn underholdning, men som er strukturert på lignende måte som dataspill. F.eks. Home Finance og Speed Reading

Hybridsjanger En blandingssjanger, en miks eller krysning av ulike sjangrer; ”urene” tilfeller av sjangrer

Tzvetan Todorov: Den fantastiske litteratur: En indføring (dansk oversettelse 1989; førsteutgave 1970) Torodov hevder der at det er leserne som avgjør om en fortelling tilhører sjangeren fantastikk eller ikke Hvis leserne opplever at det som fortelles, kan ha en naturlig forklaring, men også kan være overnaturlig, tilhører teksten sjangeren fantastikk Hvis innholdet i fortellingen derimot oppleves som for utrolig og uten enhver mulighet til å forklares ved naturlover, er det ikke fantastikk Sjangeren fantastikk utgjøres på en måte av leserens tvil, og av funderingene på om det som leses kan forklares naturlig Tormod Haugen: Øglene kommer (1991)

Sjangeren (med-)bestemmes av funksjonen og lesemåten (eller tolkningspraksisen) Når Claudio Magris’ bok Donau (1991) leses som en roman, er den en roman; da den ble brukt som reiseguide for turister til Øst-Europa etter murens fall, var den en reiseguide

«Mange leser nynorsk som en sjanger, dessverre.» (Sigmund Ongstad) Persepsjon og forhåndsinnstilling Fordommer

Raymond Queneau Stiløvelser (1947)

Notat: På bussen i tolvtida. En fyr på rundt 26 år med altfor lang hals, som om noen skulle ha dratt i den. Folk går på og av. Fyren det er snakk om irriterer seg over en sidemann. Han anklager han for å støte borti han hver gang noen går forbi. […] Metaforisk: I dagens sentrum, slengt inn i denne stimen av reisende sardiner i en bille med hvitt panser, var det en kylling med stor, ribbet hals […]

Nølende: Jeg er ikke sikker hvor det gikk for seg. I en kirke, ei søppelkasse eller i et likhus? På en buss kanskje? Og hva var det der? Skjelett? Ja, men med kjøtt på og fremdeles i live. Jeg tror det var det. Men det var en (eller to) […] Mengdelære: I bussen S kan vi se mengden A av sittende passasjerer og mengden D av stående passasjerer. På en bestemt holdeplass finner vi mengden P av personer som venter. La C være mengden av passasjerer som stiger på […] Fornærmende: Etter en ulidelig venting i en forjævlig solsteik, kunne jeg endelig stige inn i en motbydelig buss der en gjeng idioter klemte seg sammen. […] Gastronomisk: Etter en gratinert venting i en stekende sol, steg jeg endelig inn i en pistasjegrønn buss der gjestene myldret som mark i en overmoden ost. […] Spådom: Når klokka blir tolv, kommer du til å stå på den bakerste plattformen […] I tillegg blant annet nektende, svulstig, vulgært, som forhør, som komedie, filosofisk, definerende, botanisk, medisinsk, drømmende, avmektig, som portrett, bondsk

Hovedsjangrene innen film: action Apocalypse nå; The Matrix eventyr (adventure) Lawrence of Arabia; Moby Dick animasjon Finding Nemo; The Incredibles komedie Some like it hot; Mrs. Doubtfire krim The Godfather dokumentar Bowling for Columbine drama Casablanca; Schindler’s List familie It’s a Wonderful life fantasy The Lord of the Rings film noir The Third Man; The Maltese Falcon skrekk Frankenstein; Psycho musikk Amadeus; Almost Famous musikal Singin’ in the Rain; My Fair Lady mysterie (mystery) Citizen Cane; Vertigo romantikk The Apartment; Pride and Prejudice science fiction Metropolis; Star Wars kortfilm Big Business krig The Bridge over the River Kwai western Shane; Butch Cassidy and the Sundance Kid pornografi Fanny Hill

Filmsjanger-betegnelser kan være: Seer-/brukerfokusert: barnefilm, ungdomsfilm, voksenfilm, familiefilm … Innholdsfokusert: romantisk film, komedie, krigsfilm, actionfilm, westernfilm, naturfilm, skrekkfilm, dokumentarfilm … Formatfokusert: spillefilm, kortfilm, tegnefilm … Bruks- og funksjonsorientert: kinofilm, forfilm, matinéfilm, middagsfilm (brukt om en film som det egner seg å se mens man spiser middag), nostalgifilm, feel good-film, nisjefilm, tåredrama (på engelsk i entall “weepy”, i flertall “weepies”; på norsk også kalt lommetørklefilm), undergrunnsfilm (ikke lagd for et kommersielt publikum, ofte med et sjokkerende og provoserende innhold) … Produksjonsmåtefokusert: auteurfilm (regissøren har selv utviklet filmmanuset), amatørfilm, studiofilm, …

Mockumentary (liksomdokumentar)

Husmorfilm: En blanding av reklame-, opplysnings- og underholdningsfilm rettet til hjemmeværende husmødre Jan Erik Dürings to filmer Gjør det lettere (1967) og Kjære Husmor (1972)

Bysymfonifilm Walter Ruttmann: Berlin: En storby-symfoni (1927) Margareth Olin: Lullaby (2006)

Gåtefilm (puzzle film)

Hjeminvasjonsfilm En film med/om tilfeldig vold i privatsfæren A Clockwork Orange (1971), Straw Dogs (1971), Panic Room (2002)

Wuxia En undersjanger av kampsportfilm med fantasyinnslag

Meditasjonsfilm