siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel) Economics - MBA Dosent Ivar Bredesen, siv.øk NHH, M.A. Econ, M. Sc., M.B.A., ASC (Kiel)

Hvordan få tak i meg? e-mail telefon http://home.hio.no/~ivar-br 04.04.2017 Hvordan få tak i meg? e-mail breiva@online.no ivar.bredesen@sam.hio.no telefon 22 45 35 30 (a) 22 56 76 79 (p) http://home.hio.no/~ivar-br

Hvorfor lære Economics? 04.04.2017 Hvorfor lære Economics? Forstå hvordan ”verden” virker Forstå hvordan økonomer ”tenker” Modellbygging for å analysere problemer Fokusere på hovedvariabler - hva er problemets kjerne? Marginalanalyse - fokusere på endringer

Hvilke hovedtemaer diskuteres i samfunnsøkonomien? 04.04.2017 Hvilke hovedtemaer diskuteres i samfunnsøkonomien? De økonomiske hovedproblemene er produksjon og konsum Produksjon henger sammen med tilbud og konsum med etterspørsel Modul 1

Selv papegøyen kan bli en utmerket økonom 04.04.2017 Selv papegøyen kan bli en utmerket økonom Tilbud og etterspørsel

Module 1: Economic Concepts, Issues and Tools 04.04.2017 Module 1: Economic Concepts, Issues and Tools Oversikt over fagområdet Introduksjon til viktige begreper Litt om verktøyet økonomer bruker (modeller) Modul 1

Samfunnsøkonomi (Economics) 04.04.2017 Samfunnsøkonomi (Economics) Tilgang på produksjonsfaktorer (arbeidskraft, land, kapital) er begrenset, ressurser må derfor utnyttes best mulig Knapphet (scarcity) betinger valg – ikke ja, takk, begge deler, men ofte enten eller Hvordan organisere valgene – plan eller marked? Økonomer tar ikke stilling til om et valg er godt eller dårlig (normativ) – skal kun kartlegge konsekvenser av valg (positiv) Modul 1

04.04.2017 Knapphet og valg Alle samfunn må ta stilling til følgende spørsmål (H-3 regelen): Hvilke varer og tjenester skal produseres? Hvordan skal varene og tjenestene produseres? Hvem skal produksjonen tilfalle? Mål: Tilfredsstille behov best mulig Modul 1

Samfunnsøkonomisk effektivitet 04.04.2017 Samfunnsøkonomisk effektivitet Fritt bytte (exchange) mellom personer og land i en markedsøkonomi skaper verdi Engineering efficiency (produsere en vare eller tjeneste med minst mulig ressursforbruk slik at mer ressurser blir tilgjengelige for andre formål) Economic efficiency (varen eller tjenesten må i tillegg tilfredsstille et behov, gjerne målt ved betalingsvillighet) Modul 1

Marginalanalyse og alternativkost - eks 1.4 04.04.2017 Marginalanalyse og alternativkost - eks 1.4 Modul 1

Marginalanalyse Tid multiple choice Tid essay Marginal gevinst essay 04.04.2017 Marginalanalyse Marginal gevinst essay Marginal gevinst MC Tid multiple choice Tid essay Modul 1

Økonomiske systemer Sentralplanlegging (tidligere COMECON) Marked 04.04.2017 Økonomiske systemer Sentralplanlegging (tidligere COMECON) Marked Tradisjon (utviklingsland) Markedsøkonomi – planlegging delegert til den enkelte via prismekanismen, svært viktig at priser reflekterer reell knapphet Modul 1

04.04.2017 Markedsøkonomien Markedet kan ikke løse alle problemer, behov for offentlig regulering bl.a. ved Offentlige goder (public goods) Stordriftsfordeler (economies of scale) Eksterne virkninger (externalities) Offentlige reguleringer kan også skape ineffektivitet, må ofte avveie effektivitet og rettferdig fordeling Modul 1

Produksjonsmulighetskurve 04.04.2017 Produksjonsmulighetskurve Viser hva et land kan produsere når alle ressursene utnyttes fullt og effektivt Guns Butter Modul 1

Produksjonsmulighetskurve, forts 04.04.2017 Produksjonsmulighetskurve, forts Økende alternativkostnad, for å øke produksjonen av ett gode, må produksjonen av det andre godet reduseres mer og mer Modul 1

Produksjonsmulighetskurve, forts 04.04.2017 Produksjonsmulighetskurve, forts Over tid øker produksjonsmulighetene på grunn av økte ressurser og teknologisk utvikling Modul 1

Module 2: An Overview of Economics 04.04.2017 Module 2: An Overview of Economics Nærmere diskusjon av samfunnsøkonomien som fag Diskusjon av styrker/svakheter ved et kapitalistisk markedssystem Viktig: Forstå hvilken rolle prismekanismen spiller i en markedsøkonomi, og når pris-mekanismen ikke kan brukes for å fremskaffe effektiv produksjon og forbruk Modul 2

Oppdeling av fagområdet 04.04.2017 Oppdeling av fagområdet Makroøkonomi – økonomien som et hele Økonomisk vekst (økning i BNP) Sysselsetting og arbeidsledighet Inflasjon (prisstigning) Betalingsbalanse og valuta Mikroøkonomi – delmarkeder i økonomien Konsumentteori Produksjonsteori Markedsteori Modul 2

04.04.2017 Mikroøkonomi The objective of the microeconomics section is twofold: to spell out the strengths and weaknesses of the free enterprise system in a politically unbiased fashion and to highlight the economic principles and tools essential for rational decisionmaking in a company. Major microeconomics topics include: economic concepts, issues, and tools; the price mechanism; demand; productivity, costs, and supply; markets; economic efficiency; organisation of industries; public goods and externalities; income distribution; international trade and exchange rates. Modul 2

04.04.2017 Makroøkonomi The objective of the macroeconomics section is to clarify the national and international economic environment within which firms operate. It is concerned with inflation, unemployment, exchange rates, and the potential impact of monetary and fiscal policies. Major macroeconomics topics include: national output, expenditure, and income; potential, real, and money gross national product; fiscal policy and the multiplier; investment expenditure and the rate of interest; money, banking, and monetary policy; stabilising a dynamic economy; and the balance of payments and international finance. Modul 2

Makro/Mikro? Prisstigning Lave lønninger i noen tjenesteytende næringer? Valutakurs kroner/DM Prisen på grønnsaker varierer mer enn prisen på biler Økonomisk vekst i år Nedgang i industriproduksjon Modul 1-2

Hvordan er kurset bygd opp? Mikroøkonomi - modul 3 – 10 Modul 3: Markedets etterspørsel Modul 4: Markedets tilbud Modul 5: Likevekt i markedet Modul 6: Økonomisk effektivitet Modul 7: Markedsteori/prisdannelse Modul 8: Offentlige goder/eksterne virkninger Modul 9: Inntektsfordeling Modul 10: Internasjonal handel

Hvordan er kurset bygd opp? Makroøkonomi - modul 11 – 21 Modul 11: Makroøkonomi – oversikt Modul 12: Potensiell produksjon Modul 13: Økonomisk sirkulasjon Modul 14: Inntektsbestemmelse – I Modul 15: Inntektsbestemmelse – II Modul 16: Finanspolitikk Modul 17: Penger og pengepolitikk Modul 18: Kvantitetsteori/Keynes Modul 19: IS-LM modellen Modul 20: Inflasjon og arbeidsledighet Modul 21: Verdensøkonomien

En enkel økonomi økonomisk sirkulasjon Forbruksutgift Varer og tjenester Konsumenter Produsenter Produksjonsfaktorer Lønn og rente Prismekanismen koordinerer Modul 2

Prismekanismen som planleggingsinstrument Prismekanismen regulerer: Hvor mye den enkelte ønsker å arbeide Hvor mye den enkelte forbruker ønsker å kjøpe Hvor mye den enkelte produsent ønsker å tilby Kjøpere og selgere møtes i et marked og gjennomfører transaksjoner Modul 2

Når svikter prismekanismen? Offentlige goder (ikke rivalisering og ikke ekskluderbarhet) – den enkelte avslører ikke betalingsvillighet (fripassasjerproblem), og markedet vil produsere for lavt kvantum Eksterne virkninger Positive: Birøkter – fruktdyrker (for lav produksjon – myndighetene bør subsidiere) Negative: Forurensning (for høy produksjon, myndighetene bør avgiftslegge) Modul 2

Markedssvilkt - forts Stordriftsfordeler (economies of scale) – kan skape monopoler Kr Kostnad Mengde

Markedssvikt – Lorentz kurve Inntektsfordeling – ingen garanti for at markedet velger løsning med akseptabel fordeling Andel av inntekt Andel av husholdning

Oversikt over makroøkonomi Kapital Nasjonalprodukt + Arbeidskraft Modul 2

BNP i Norge (1970 – 2009) Volumindeks: 1985 = 100

Anvendelse av BNP i Norge (2006) Modul 2

Anvendelse av BNP i USA Modul 2

Stabiliseringspolitikk Kapital Ledig kapital BNP + Arbeid Ledig arbeidskraft Tapt produksjon Myndighetene ønsker å stabilisere økonomien og oppnå høy kapasitetsutnyttelse ved hjelp av penge- og finanspolitikken

Stabiliseringspolitikk, forts Finanspolitikken (fiscal policy) – statens inntekter og utgifter – Finansdepartementet/ Storting Pengepolitikken (monetary policy) – rentenivå, gjennomføres av Norges Bank Ikke enkelt: Hvordan er virkningene på økonomien? Hvilken dosering er nødvendig? Hvor lang tid tar det før resultatene kommer? Målet er i bevegelse Ikke kontroll over eksterne sjokk Modul 2

Module 3: Demand Introduksjon til etterspørsel og konsumentteori Forklare atferd til en rasjonell konsument Hva påvirker etterspørsel? Hvordan bør en rasjonell konsument tilpasse seg i varemarkedet? Hvordan er sammenhengen mellom pris og etterspørsel? Modul 3

Hva er en rasjonell konsument? En rasjonell konsument veier opp nytte og kostnad for hver ekstra kjøpt enhet Konsumenten er suveren og kjenner sine behov – bedriftene tilbyr det konsumentene etterspør Konsumentens mål er å maksimere nytte, gitt en budsjettrestriksjon Modul 3

Etterspørsel, forts Konsumenter etterspør varer og tjenester fordi de dekker behov og gir nytte (utility) eller behovstilfredsstillelse Totalnytte (Total Utility) = nytte fra konsum av alle enheter Grensenytte (Marginal Utility) = nytte fra konsum av siste enhet Grensenytten er positiv, men avtakende (law of diminishing marginal utility) Modul 3

Totalnytte/marginalnytte Modul 3

Totalnytte/marginalnytte Modul 3

Optimalt konsum Hvordan bør en konsument tilpasse seg i varemarkedet? Envaretilfellet Konsum av flere varer Vanskelig å måle nytte, men nytte representeres ofte med betalings-villighet Modul 3

Optimalt konsum - envaretilfellet Pris Optimalt konsum P = MU Konsument- overskudd MU (grensenytte) Forbruks- utgift Kvantum Modul 3

Aggregert etterspørsel Modul 3

Optimalt konsum - flere varer Hovedidé: For at konsumenten skal få ”mest nytte for pengene” må nytten fra siste krone være like stor uansett hva den brukes til (equi-marginalprinsippet) Modul 3

Optimalt konsum - eksempel Anta at vi har følgende: Er konsumet optimalt ? Svar: Nei Hva bør konsumenten gjøre? Enten mer biff (MUBiff faller) eller mindre kjøtt- kake (MUKjøttkake øker)

Etterspørsel, forts. Sammenheng mellom pris og etterspørsel inntektseffekten substitusjonseffekten Andre faktorer som bestemmer etterspørsel: smak alternative goder komplementære goder inntekt inntektsfordeling forventninger Modul 3

Etterspørselskurve Bevegelse langs kurven: prisendring P Skift i kurven: andre forhold Fallende kurve: substitusjonseffekt og inntektseffekt Q Modul 3

Prisendring og etterspørsel Substitusjonseffekten er alltid negativ Inntektseffekten er som regel positiv, unntatt for mindreverdige goder Siden effektene forsterker hverandre vil prisøkning føre til redusert etterspørsel Unntak: Sterkt mindreverdige goder (Giffen goder) Modul 3

Etterspørsel, forts. Vi skal ignorere alle andre forhold enn pris Elastisiteter hvor følsom er etterspørsel for endringer i forklaringsvariable fortegn og tallverdi Priselastisitet: Q/Q / P/P determinanter: substitutter budsjettandel tidsdimensjonen Modul 3

Priselastisitet Beregningsformel: Etterspørselen er Elastisk hvis E > 1 Nøytralelastisk hvis E = 1 Uelastisk hvis E < 1 Modul 3

Priselastisitet

Virkning på prisdannelsen

Prisendringer og inntekt To effekter av en lavere pris økt mengde (+) tap på enheter som kunne vært solgt til høyere pris (-) Redusert pris gir høyere inntekt hvis etterspørsel er elastisk

Prisendringer og inntekt Priselastisitet og omsetning elastisk etterspørsel – omsetning øker ved prisreduksjon og faller ved prisøkning nøytralelastisk etterspørsel – omsetning endres ikke ved prisendring uelastisk etterspørsel – omsetning øker ved prisøkning og faller ved prisreduksjon Modul 3

Elastisitet langs etterspørsels-kurven Priselastisitet på kaffe er ca. 0,4. Hvorfor øker ikke tilbyderne prisene? P e > 1 e = 1 e < 1 P = AR MR Q Modul 3

Module 4: Supply Se på tilbudssiden i økonomien Bedriftens mål: Maksimere overskudd Hovedtemaer i kapitlet: Hvor mye skal produseres? Hvilken kombinasjon av produksjonsfaktorer skal benyttes? Hva blir resultat og pris? Modul 4

Tilbud, forts. Tilbudssiden i økonomien er avhengig av produktivitet og kostnader Lumsden p. 4.2 ” You may find some of this boring, because it is”. Produktivitet – vi må se på sammenheng mellom bruk av produk-sjonsfaktorer og produsert kvantum Modul 4

Produksjonsteknologi 04.04.2017 Produksjonsteknologi Produksjonsprosessen Kombinere innsatsfaktorer for å frembringe en ferdigvare Produksjonsfaktorer Arbeidskraft Materialer Kapital 4

Produksjonsteknologi 04.04.2017 Produksjonsteknologi Produktfunksjon: Viser maksimal produksjon ved en gitt bruk av innsatsfaktorer og gitt teknologi Viser hva som er teknisk mulig når man produserer effektivt TP = F(K,L) – lang sikt TP = F(L) – kort sikt 5

Kort sikt – kapital gitt, arbeidskraft variabel 04.04.2017 Kort sikt – kapital gitt, arbeidskraft variabel Mengde Mengde Total Gjenn. Grense arbeidskraft (L) kapital (K) produksjon(Q) produkt produkt 0 10 0 --- --- 1 10 10 10 10 2 10 30 15 20 3 10 60 20 30 4 10 80 20 20 5 10 95 19 15 6 10 108 18 13 7 10 112 16 4 8 10 112 14 0 9 10 108 12 -4 10 10 100 10 -8 17

Produksjon på kort sikt 04.04.2017 Produksjon på kort sikt Legg merke til Med økende mengde arbeidskraft øker totalproduksjonen (TP) til å begynne med, for så å falle Gjennomsnittsprodukt (eller produksjon), APL =TP/L, øker først, for så å falle Grenseproduktet, MPL = TP/ L øker først for så å falle før det blir negativt 18

Produksjon på kort sikt 04.04.2017 Produksjon på kort sikt Q A B C D 112 Total produksjon 60 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Arbeidskraft 23

Produksjon på kort sikt 04.04.2017 Produksjon på kort sikt Q E Grenseprodukt Legg merke til: Til venstre for E: MP > AP og AP øker Til høyre for E: MP < AP og AP faller E: MP = APog AP er i sitt maksimum 30 20 Gjennomsnitts- produkt 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 L 27

Produksjon på kort sikt 04.04.2017 Produksjon på kort sikt Oppsummering: Når MP = 0, er TP maksimum Når MP > AP, øker AP Når MP < AP, faller AP Når MP = AP, er AP maksimum 28

Nøkkelbegrep – law of diminishing returns 04.04.2017 Nøkkelbegrep – law of diminishing returns Loven om avtakende grenseutbytte For et gitt kvantum av den faste produksjons- faktoren, vil økt bruk av den variable faktoren føre til mindre og mindre produksjonsøkning, dvs. MPL blir etterhvert fallende Årsak bl.a. at arbeidskraften får stadig mindre og mindre kapital å arbeide med MPL kan være økende ved lavere produksjonsvolum pga læringseffekter og arbeidsdeling 31

Teknologisk utvikling 04.04.2017 Teknologisk utvikling Q O2 B Arbeidskraftens produktivitet kan øke ved at ny teknologi tas i bruk C O3 100 A O1 50 L 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 37

Kostnader Kostnader = bruk av produksjons-faktorer Faste og variable produksjonsfaktorer, faste og variable kostnader TC = CPC + LPL TC = FC + VC Modul 4

Kostnader - eksempel Modul 4

Totalkostnader - eksempel Modul 4

Enhetskostnader, def. Gjennomsnittlig totalkostnad (ATC) ATC = TC/Q Gjennomsnittlig variable kostnader (AVC) AVC = VC/Q Gjennomsnittlig faste kostnader (AFC) AFC = FC/Q ATC = AFC + AVC Grensekostnad (MC), kostnadsøkning når produksjonen øker med en enhet MC = TC/ Q Modul 4

Kostnader - 3 Modul 4

Enhetskostnader - eksempel ATC = min når ATC = MC AVC = min når AVC = MC Modul 4

Gjennomsnittskostnad, marginal-kostnad og bedriftens tilbud Bedriftens tilbud = grensekostnadskurven (MC) Modul 4

04.04.2017 Markedets tilbud Modul 4

Markedets tilbud - lang sikt Kan ikke aggregere enkeltbedrifters tilbudskurve fordi antallet bedrifter ikke er gitt (nyetableringer og avgang) P Supply - short run Supply - long run Q Modul 4

Factor returns (kun en produk-sjonsfaktor endres) Hvis vi har at: Increasing returns Constant returns Decreasing returns Modul 4

Returns to scale (begge produk-sjonsfaktorer endres) Hvis vi har at: Increasing returns to scale Constant returns to scale Decreasing returns to scale Modul 4

Skalautbytte (returns to scale) - begge produksjonsfaktorer endres Modul 4

Module 5: The Market Hovedtema: Prisdannelsen Markedets tilbud og etterspørsel Likevekt i markedet Reguleringer - prisgulv/pristak Skift i tilbud og etterspørsel Indirekte skatter Litt om dynamiske markeder Modul 5

Prisdannelsen Markedets etterspørsel Markedets tilbud marginal betalingsvillighet reservasjonspris fallende etterspørselskurve substitusjonseffekt inntektseffekt Markedets tilbud marginale produksjonskostnader Modul 5

Tilbud og etterspørsel Modul 5

Overskuddstilbud Overskuddstilbud = 120 000 Etterspørsel Tilbud Modul 5

Overskuddsetterspørsel Tilbud Overskuddsetterspørsel = 120 000 Etterspørsel Modul 5

Likevekt i markedet Etterspørsel Tilbud Konsument overskudd Produsent overskudd Etterspørsel Modul 5

Etterspørselsskift Tilbud Etterspørsel Modul 5

Tilbudsskift Tilbud Etterspørsel Modul 5

Priskontroll Minimumspriser Maksimumspriser hvorfor? virkninger hvordan behandle overproduksjon Maksimumspriser hvordan behandle knappheten? rasjonering svartebørs Modul 5

Maksimalpris (pristak) Likevekt Maks- pris Underskudd D Qs Qd Modul 5

Minimumspris (prisgulv) Min- pris S Likevekt Overproduksjon D Qd Qs Modul 5

Svartebørs Svarte- børspris S Likevekt Maks- pris D Qs Qd Underskudd Modul 5

Indirekte skatter (avgifter) Spesifikke og ad valorem Virkninger på tilbudskurven Hvem betaler avgiften? produsentandel konsumentandel Elastisitet og avgiftsbetaling implikasjoner for avgiftspolitikk Modul 5

Indirekte skatter S + avgift S D Q2 Q1 P1+avgift P2 P1 Produsentpris Modul 5

Konsumentandel og produsentandel avhenger av tilbuds- og etterspørselsel. 04.04.2017 Høy produsentandel elastisk etterspørsel uelastisk tilbud Høy konsumentandel uelastisk etterspørsel elastisk tilbud S D Pris Pris Q1 Pb PS t Q1 Pb PS t Q0 P0 Kvantum Kvantum 110

Virkning av avgift Konsumentandel kan skrives som: ES/(ES - Ed) 04.04.2017 Virkning av avgift Konsumentandel kan skrives som: ES/(ES - Ed) Hvis etterspørsel er helt uelastisk (Ed = 0), blir konsumentandelen 1 (hele avgiften betales av konsumenten) Produsentandel = 1 - ES/(ES - Ed), = -Ed/(ES - Ed), 111

Module 6: Economic Efficiency Markedsøkonomien som økonomisk system Fritt bytte (exchange) skaper velferd Spesialisering gir økt produksjon Skille mellom teknisk og økonomisk effektivitet Markedsstruktur og effektivitet Er det slik at en markedsstruktur er mer effektiv enn en annen? Modul 6

Økonomisk effektivitet Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet? I teorien brukes ofte begrepet Pareto optimalitet: En situasjon er Pareto-optimal hvis det ikke er mulig å øke produksjonen av ett gode uten å redusere produksjonen av minst ett annet Pareto forbedring – velferd øker for minst en person uten at den reduseres for en annen Modul 6

Equi-marginal prinsippet Vi bruker konsumentteori for å finne hvilken kombinasjon av to goder en rasjonell konsument vil kjøpe Regelen for optimal tilpasning kalles equi-marginal prinsippet, som sier at en konsument får høyest nytte for en gitt inntekt dersom forholdet mellom grensenyttene er lik forholdet mellom prisene Modul 6

Equi-marginal prinsippet Algebraisk kan prinsippet vises slik: es slik: Modul 6

Equi-marginal prinsippet En bedrift vil fortsette å produsere et gode inntil prisen tilsvarer grensekostnaden eller at P = MC, for eksempel for to goder A og B slik at PA = MCA og PB = MCB Ved å sette inn for MC får vi at: es slik: Modul 6

Equi-marginal prinsippet Eksempel fra boka Ressurser bør flyttes ut av B for å øke produksjonen av A es slik: Modul 6

Tilbud på lang sikt Adgang og avgang Langsiktig likevekt 04.04.2017 Tilbud på lang sikt Langsiktig likevekt Adgang og avgang Profitt på kort sikt fører til økt tilbud Profitt fører til nyetableringer Nyetableringer og økt tilbud presser prisen 89

Likevekt på lang sikt 30 Q2 P2 Bedrift Markedet S1 D 40 P1 Q1 S2 q2 04.04.2017 30 Q2 P2 Profit fører til nyetablering Tilbud øker inntil profitt = 0 Pris Pris Bedrift Markedet S1 D LAC LMC 40 P1 Q1 S2 q2 Produksjon Produksjon 92

Likevekt på lang sikt Likevekt på lang sikt: 1) MC = MR 2) P = LAC 04.04.2017 Likevekt på lang sikt Likevekt på lang sikt: 1) MC = MR 2) P = LAC Ingen insentiver for nyetablering eller for å trekke seg ut av markedet Profit = 0 93

Module 7: Organisation of Industries Drøfting av markedsstruktur og konkurranse Frikonkurranse Monopol Monopolistisk konkurranse Oligopol Konkurranse og effektivitet Modul 7

Markedsstruktur Klassifikasjon etter konkurranse: antall bedrifter adgangsbarrierer produktegenskaper etterspørselskurven Fire hovedstrukturer: frikonkurranse monopol monopolistisk konkurranse oligopol StructureConduct Performance Modul 7

Prisdannelsen Modul 7

Frikonkurranse Forutsetninger: bedrifter er prisfaste kvantumstilpassere ingen adgangsbegrensninger identiske produkter (homogene) perfekt informasjon Kortsiktig likevekt: P = MC mulig kortsiktig profitt Modul 7

Frikonkurransemodellen 04.04.2017 Frikonkurransemodellen Oppsummering av hovedmomentene: P = LMC = LRAC Ingen profitt på lang sikt Stort antall kjøpere og selgere Homogent produkt Perfekt informasjon Bedriften er prisfast kvantumstilpasser 3

Frikonkurranse P Markedet P Bedriften D S LRAC LMC P0 D = MR = P q0 Q0 04.04.2017 P Markedet P Bedriften D S q0 LRAC LMC Q0 P0 D = MR = P Q Q 3

Monopol - kjennetegn 1) En tibyder, mange etterspørrere 04.04.2017 Monopol - kjennetegn 1) En tibyder, mange etterspørrere 2) Ett produkt (ingen gode substitutter) 3) Adgangsbegrensninger 3

Monopol Tilpasningsbetingelse som tidligere MR = MC 04.04.2017 Monopol Tilpasningsbetingelse som tidligere MR = MC Hvordan finne grenseinntekt (MR) ? Anta at etterspørselsfunksjonen er: P = 6 – Q PQ = 6Q – Q2 P`Q = MR = 6 – 2Q 3

Totalinntekt og grenseinntekt

Gjennomsnitts- og grenseinntekt 04.04.2017 Gjennomsnitts- og grenseinntekt Pris 7 6 Gjennomsnittsinntekt (pris) Marginal Inntekt 5 4 3 2 1 1 2 3 4 5 6 7 Produksjon

Monopol Legg merke til: 1) For å øke kvantum, må prisen senkes 04.04.2017 Monopol Legg merke til: 1) For å øke kvantum, må prisen senkes 2) MR < P 3) Sammenlignet med frikonkurranse Ingen endring i pris for å selge mer MR = P 3

Optimal tilpasning (MR = MC) 04.04.2017 Pris D = AR MR MC AC P1 Q1 Tapt profitt P* Q* P2 Q2 Tapt profitt Kvantum

Monopolistisk konkurranse 04.04.2017 Monopolistisk konkurranse Svært vanlig markedsform som er karakterisert ved: 1) Mange bedrifter 2) Fri adgang og avgang 3) Differensierte produkter 4

Monopolistisk konkurranse 04.04.2017 Monopolistisk konkurranse Graden av monopolmakt avhenger av hvor differensiert produktet er. Eksempler Tannpasta Såpe Klær Dagligvarer 5

Likevekt på kort og lang sikt 04.04.2017 Likevekt på kort og lang sikt Pris Kort sikt Pris Lang sikt MC AC MC AC DSR MRSR QSR PSR DLR MRLR QLR PLR Kvantum Kvantum 12

Sammenligning med frikonkurranse 04.04.2017 Frikonkurranse Monopolistisk konkurranse Pris Pris Velferdstap MC AC MC AC DLR MRLR QMC P QC PC D = MR Kvantum Kvantum 17

Oligopol – få store produsenter Hovedmomenter adgangsbarrierer bedrifter er avhengige av hverandre insentiver til prissamarbeid samarbeidende oligopol: kartell Ingen enhetlig modell Sweezy modell (kinked demand) Cournot modellen Bertrand modellen Stackelberg modellen Modul 7

John F Nash – nobelpris 1994

Knekket etterspørselskurve 04.04.2017 Pris Hvis en produsent øker prisene slår de andre ikke følge, og etterspørselen er elastisk MR D Hvis en produsent senker prisene slår de andre følge, og etterspørselen blir uelastisk Kvantum 109

Knekket etterspørselskurve 04.04.2017 Knekket etterspørselskurve Pris MC MC’ Så lenge MC er i den vertikale delen av MR kurven, blir pris og kvantum konstant D P* Q* Kvantum MR 109

Module 8: Public goods and externalities Situasjoner hvor prismekanismen svikter, markedet vil ikke frembringe effektiv løsning Offentlige goder Eksterne virkninger Hvordan korrigere markedssvikt? Kollektive beslutninger Module 8

Offentlige og private goder rivalisering (en persons konsum går på bekostning av en annens) ekskluderbarhet privat disposisjonsrett over godet Offentlige goder ikke rivalisering ikke ekskluderbarhet den enkelte avslører ikke betalings- villighet (gratispassasjerproblem) Modul 8

Eksterne virkninger Virkninger som ikke fanges opp av prismekanismen positive og negative Positive: birøkter/fruktdyrker hvordan skal birøkteren kreve betaling for at biene bestøver frukttrærne hans/hennes? Negative forurensing hvordan kreve kompensasjon for utslipp Modul 8

Effektiv produksjon - ekstern kostnad MSC P S=MPC P1 P0 D=MB Q1 Q0 Q Modul 8

Coase teoremet Genial innsikt: Markedet kan selv frembringe effektiv løsning, uansett hvem som har rettigheter Grensesprofitt sølevik Grenseskade hvitvask

Modul 9: Income distribution Inntektsfordeling Arbeidsmarkedet Hvordan fastsettes lønn? Fagforeninger og lønnsdannelse Monopsoni (enekjøper) Etterspørsel etter arbeidskraft er avledet eterspørsel (derived demand) Modul 9

Tilpasning i arbeidsmarkedet VPML = P * MPL Lønn Markedet Enkelt bedrift Modul 9

Economic rent Rent = VMPL – ”nest beste lønn” Modul 9

Monopsoni Kun en kjøper i markedet, for eksempel at det kun er en bedrift i lokalsamfunnet, eller at kjøperne av arbeidskraft er sammensluttet Står overfor stigende tilbudskurve for arbeidskraft – for å få tak i en ny arbeider må lønn økes, og ny lønn vil komme alle til gode (MC > lønn) Arbeidskraft ansettes inntil kostnad for siste arbeider er lik verdi av produksjon fra siste arbeider Verdi av arbeidskraftens produksjon blir dermed større enn gjennomsnittlig lønn – utbytting? Modul 9

Bilateralt monopol Arbeidskraften vil ofte organisere seg i fagforeninger for å stå imot enekjøper Monopol på begge sider – bilateralt monopol Markedsløsningen ikke gitt – avhenger av forhandlingsstyrke Modul 9

Module 10: International Sector Hvorfor handler land med hverandre Teori om absolutte fortrinn Teori om komparative fortrinn Tjener land på handel Effekter av toll og handelshindringer Litt om valuta Module 10

Internasjonal økonomi Adam Smith og teorien om absolutte fortrinn David Ricardo og teorien om komparative fortrinn spesialisering som basis for handel gevinst fra handel alternativkostbetraktning Modul 10

Komparative fortrinn Tab. 10-2 Modul 10

Produksjonsmulighets- kurve USA Modul 10

Produksjonsmulighets- kurve India Modul 10

Gevinst fra handel I USA var Phvete/Pburlap lik 1/2 I India var Phvete/Pburlap lik 1/1 For at begge skal tjene på handel må internasjonal relativ pris (P) være 1 < P < 0.5 Er P lik 1, får USA all gevinst Er P lik 1/2, får India all gevinst Internasjonal pris bestemmer fordeling av gevinst Modul 10

Gevinst for USA Forutsetn: P = 0.75 Modul 10

Gevinst for India Forutsatt: P = 0.75 Modul 10

Velferdsvirkning av toll Sd Pw+t A C D B Pw D Q1 Q2 Q3 Q4 Modul 10

Toll - virkning på tilbud og etterspørsel Et lite land kan fritt importere for verdenspris Pw Med frihandel: Konsum Q4, innenlandsk produksjon Q1, import Q1Q4 Med toll lik t: Konsum Q3, innenlandsk produksjon Q2, import Q2Q4 Modul 10

Toll - velferdsvirkninger Innenlandske konsumenter - a - b - c - d Innenlandske produsenter + a Myndighetenes tollinntekt + c Samlet virkning - b - d Område b: Ueffektiv produksjon Område d: Ueffektivt konsum Modul 10