Høgskolen i Rena Høstsemester 2004

Presentasjon om: "Høgskolen i Rena Høstsemester 2004"— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Rena Høstsemester 2004
Makroøkonomi Høgskolen i Rena Høstsemester 2004 1

2 Hva er makroøkonomi? Det er vanlig å dele det samfunnsøkonomiske fagfeltet inn i to hovedområder: Mikroøkonomi Makroøkonomien Hovedinnhold i mikroøkonomien Analyse av enkeltmarkeder i økonomien Markedet for en enkelt vare eller tjeneste, elektrisitetsmarkedet, arbeidsmarkedet, Fokuserer på relative priser

3 Hva er makroøkonomi? Makroøkonomien tar for seg de store linjene eller økonomien som en helhet Hovedemner i makroøkonomien Økonomisk vekst – hvor mye er produksjonen i økonomien samlet økt i løpet av en periode? Arbeidsledighet – hvor stor del av arbeidsstyrken er uten arbeid? Inflasjon – hvor mye stiger prisene? Utenriksregnskap og betalingsbalanse

4 Mål og midler i økonomisk politikk

5 Makroøkonomi som fag Makroøkonomien kan deles inn i to:
Vekstteori (analysere vekst over tid) Konjunkturteori (avvik fra trend) Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål på den samlede produksjonen i løpet av en periode Mulig, potensielt eller trend BNP – hva som kan produseres (avhenger av arbeidskraft, kapital, teknologi) Faktisk, eller aktuelt BNP – hva som faktisk blir produsert

6 BNP Fastlands-Norge. Faste 2000 priser
Faktisk Trend Figuren viser BNP for fastlands-Norge i milliarder kroner, faste 2000-priser. Kurven ”Trend” utrykker det trendmessige nivået på produksjonen og er estimert ved den såkalte Hodrick-Prescott-metoden. Metoden tillater gradvise endringer i trendmessig produksjon over tid, mens mer kortsiktige fluktuasjoner i produksjonen antas å gjenspeile konjunkturelle variasjoner i etterspørselen i økonomien. Trenden er justert for at utvidelsen av ferien i 2001 og 2002 reduserte vekstpotensialet med anslagsvis ½ prosentenhet i hvert av disse årene. 2003

7 Økonomisk politikk Avvik fra trend BNP er uønsket, og myndighetene søker å forhindre dette ved hjelp av stabiliseringspolitikk for å påvirke aggregert etterspørsel Finanspolitikk, statens inntekter og utgifter Pengepolitikk, rentenivå og i praksis valuta

8 Typer av arbeidsledighet
Naturlig ledighet friksjonsledighet strukturledighet Ofte % av arbeidsstyrken Ufrivillig ledighet Konjunkturledighet eller Keynesiansk ledighet, som øker i lavkonjunkturperioder og faller når økonomien vokser Klassisk ledighet – lønnsdannelsen fungerer ikke som den skal

9 Inflasjon Inflasjonen måles i regelen med konsumprisindeksen, som gir et gjennomsnittlig mål på prisveksten i en periode

10 Inflasjon i Norge 1836 – 2003

11 Inndata og utdata

12 Makroøkonomi – AE og AT

13 Selv papegøyen kan bli en utmerket økonom
Tilbud og etterspørsel

14 Arbeidsmarkedet – tilbud og etterspørsel
AEN ATN Arbeidsmarkedet – tilbud og etterspørsel Lønnsnivå O

15 Likevekt i arbeidsmarkedet
ATN Reallønn (w/p) W/pe Ne AEN O

16 Ufrivillig ledighet ATL Reallønn (w/p) B A W/p2 N2 N1 W/pe AEN O

17 Likevekt ATN Reallønn (w/p) e W/pe AEN O Ne

18 Naturlig ledighet ATN N Reallønn e d W/pe N2 AEN O Ne

19 Naturlig og ufrivillig ledighet
ATN Reallønn e W/pe AEN O Ne

20 Naturlig og ufrivillig ledighet
ATN Ufrivillig ledighet Reallønn b a W/p2 e W/pe AEN O

21 Naturlig og ufrivillig ledighet
ATN N Ufrivillig ledighet Reallønn b a c W/p2 Naturlig ledighet e W/pe AEN O

22 Klassisk ledighet ATN Reallønn b b’ a W/p1 N2 N1 W/pe AEN 2 AEN O Ne

23 Keynesiansk ledighet ATN Reallømm W/p1 N2 W/p2 AEN 1 AEN2 O N1

24 Veien videre i kurset