Kapittel 3 Konsument- atferd 1.

Presentasjon om: "Kapittel 3 Konsument- atferd 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 3 Konsument- atferd 1

2 Emner i kapittel 3: Hovedmål med kapittel 3: Forklare atferd til en rasjonell konsument (forbruker). Konkret skal vi se på Forbrukernes preferanser Budsjettrestriksjonen Forbrukerens valg Avslørte preferanser Nyttebegrepet Levekostnadsindekser Kapittel 3: Konsumentatferd 2

3 Hva er en rasjonell konsument?
Konsumentens mål er å maksimere nytte, gitt en budsjettrestriksjon. Vi må kjenne til konsumentens preferanser (behovsstruktur) og inntekt En rasjonell konsument veier opp nytte og kostnad for hver ekstra kjøpt enhet Konsumenten er suveren og kjenner sine behov – bedriftene tilbyr det konsumentene etterspør Kapittel 3: Konsumentatferd

4 Hva i all verden er nytte ?
Konsumenter etterspør varer og tjenester fordi de dekker behov og gir nytte (utility) eller behovstilfredsstillelse Totalnytte (Total Utility) = nytte fra konsum av alle enheter Grensenytte (Marginal Utility) = nytte fra konsum av siste enhet Grensenytten er positiv, men avtakende (law of diminishing marginal utility). Mer er alltid bedre enn mindre, men nyttetilveksten fra hver ny konsumerte enhet er avtakende Kapittel 3: Konsumentatferd

5 Kan nytte måles ? Problem: Kan nytte måles ?
Praktisk tilnærming – betalingsvillighet kan representere subjektiv nytte Kardinal nytteteori – antar nytte er målbar Ordinal nytteteori – antar ikke at nytte er målbar, men forbrukeren må kunne fastslå om en gitt godekombinasjon er like god, bedre eller dårligere enn en annen. Er en kombinasjon like god som en annen – er konsumenten indifferent mellom dem Konsumenten er rasjonell, er en kombinasjon A A > B og B > C, må A > C. Kapittel 3: Konsumentatferd

6 Totalnytte - grensenytte
Kapittel 3: Konsumentatferd

7 Totalnytte/grensenytte
Kapittel 3: Konsumentatferd

8 Optimalt konsum - envaretilfellet
Pris Optimalt konsum P = MU Konsument- overskudd MU (grensenytte) Forbruks- utgift Kvantum Kapittel 3: Konsumentatferd

9 Optimalt konsum av flere goder
Kombinasjon Mat Klær A 20 30 B 10 50 D 40 20 E 30 40 G 10 20 H 10 40 Kapittel 3: Konsumentatferd 12

10 Forbrukerens preferanser
Forbrukeren bruker hele inntekten til å konsumere to goder, og konsumet kan vi tegne inn i et godediagram Forbrukerens preferanser kan illustreres med indifferenskurver Indifferenskurver viser godekombinasjoner som gir forbrukeren samme nytte eller behovstilfredsstillelse Kapittel 3: Konsumentatferd 13

11 Konsumentens preferanser
Tøy Forbrukeren verdsetter A høyere enn G, mens E er bedre enn A. Da må også E være bedre enn G 50 G A E H B D 40 Hva med B og H? 30 B må være bedre, fordi B har like mye mat, men mer tøy 20 10 Mat 10 20 30 40 Kapittel 3: Konsumentatferd 15

12 Konsumentens preferanser
Tøy U1 Kombinasjonene B,A, & D gir samme nytte E gir høyere nytte enn U1 U1 gir høyere nytte enn H & G 50 G D A E H B 40 30 20 10 Mat 10 20 30 40 Kapittel 3: Konsumentatferd 17

13 Indifferenskart D B A U3 U2 U1 Tøy A foretrekkes framfor
B, som igjen foretrekkes framfor D. U3 U2 U1 Mat Kapittel 3: Konsumentatferd 24

14 Konsumentens preferanser
Indifferenskurver kan ikke krysse hverandre Tøy U1 U2 A D B Konsumenten bør være indifferent mellom A, B og D, men B har mer av begge goder enn D. Mat Kapittel 3: Konsumentatferd 26

15 Konsumentens preferanser
-1 -6 1 -4 -2 Legg merke til: Til å begynne med gir konsumenten opp 6 enheter tøy for 1 mat, men dette reduseres etterhvert til 1. Indifferenskurvens helning avtar A B D E G Tøy 16 14 12 10 8 6 4 2 Mat 1 2 3 4 5 Kapittel 3: Konsumentatferd 32

16 Konsumentens preferanser
Marginal substitusjonsbrøk Den marginale substitusjonsbrøk (MRS) måler hvor mye en konsument er villig til å gi opp av ett gode for å få mer av et annet, gitt at totalnytten skal være den samme MRS måles med helningen på indifferenskurven, eller strengt tatt absoluttverdien, siden helningen er negativ MRS er avtakende (law of diminishing marginal rate of substituion). Når konsumet av et gode er høyt, er konsumenten villig til å gi opp færre og færre enheter av det andre godet, for å få mer av det første (indifferenskurvene er konvekse) Kapittel 3: Konsumentatferd 29

17 Konsumentens preferanser
Tøy (C) 16 14 MRS = 6 12 -6 10 B 1 8 -4 D MRS = 2 6 1 E -2 4 G 1 -1 1 2 Mat (F) 1 2 3 4 5 Kapittel 3: Konsumentatferd 32

18 Konsumentens preferanser
Spesielle indifferenskurver Perfekte substitutter og perfekt komplementære goder To goder er perfekte substitutter når MRS for ett gode mot et annet er konstant. Indifferenskurvene er lineære To goder er perfekt komplementære når de ikke kan erstatte hverandre i konsumet, indifferenskurvene er L formet Kapittel 3: Konsumentatferd 35

19 Konsumentens preferanser
Eplejuice 4 Perfekte substitutter 3 2 1 Appelsinjuice 1 2 3 4 Kapittel 3: Konsumentatferd 38

20 Konsumentens preferanser
Venstresko Perfekt komplementære 4 3 2 1 1 2 3 4 Høyresko Kapittel 3: Konsumentatferd 40

21 Konsumentens preferanser
Nyttefunksjon – viser den samlede nytte konsumenten har av de to godene Anta at nyttefunksjonen for mat (F) og tøy (C) U(F,C) = F + 2C Kapittel 3: Konsumentatferd

22 Konsumentens preferanser
Nyttefunksjoner og indifferenskurver Tøy A B C Anta at U = FC Kurv: U = FC C = 2.5(10) A = 5(5) B = 10(2.5) U1 = 25 U2 = 50 (Bedre enn to U1) U3 = 100 (Bedre enn to U2) 15 10 5 Mat 5 10 15 Kapittel 3: Konsumentatferd 42 54

23 Budsjettrelasjonen For å vise konsumentens tilpasning må vi også kjenne konsumentens budsjettbetingelse (restriksjon). Anta at vi har følgende PC og PF er pris på tøy og mat, og C og F er konsum av tøy og mat Konsumentens utgift blir PCC og PFF. Konsumet begrenses av disponibel inntekt (I), slik at Kapittel 3: Konsumentatferd 42 46

24 Budsjettrelasjonen A 0 40 80 B 20 30 80 D 40 20 80 E 60 10 80
Kurv Mat (F) Tøy (C) Total utgift Pf = 1 Pc = 2 PfF + PcC = I A B D E G Kapittel 3: Konsumentatferd 12 50

25 Budsjettrelasjonen A (I/PC) = 40 B 30 10 D 20 20 E 10 G Tøy
Pc = Pf = I = 80 A B D E G Budsjettlinjen F + 2C = 80 (I/PC) = 40 10 20 30 20 10 Mat 20 40 60 80 = (I/PF) Kapittel 3: Konsumentatferd 42 54

26 Budsjettrelasjonen 80 60 40 20 Tøy
Økt inntekt fører til skift utover i budsjett- linjen (I = $160) L2 80 60 L3 (I = 40) Redusert inntekt fører til skift innover i budsjettlinjen 40 (I = 80) L1 20 Mat 40 80 120 160 Kapittel 3: Konsumentatferd 42 61

27 Budsjettrelasjonen L3 L2 L1 (PF = 2) (PF = 1/2) 40 (PF = 1) Tøy
Økt pris på mat til 2.00 gjør at budsjettlinjen blir brattere L3 (PF = 2) (PF = 1/2) L2 Redusert pris på mat til 0.50, gjør budsjettlinjen slakere. 40 (PF = 1) L1 Mat 40 80 120 160 Kapittel 3: Konsumentatferd 42 65

28 Konsumentens tilpasning
Konsumenten har som mål å maksimere nytte gitt budsjettbegrensning Tilpasningen må derfor skje på budsjett- linjen Kapittel 3: Konsumentatferd 68

29 Konsumentens tilpasning
Tøy Budsjettlinjen Pc = Pf = I = 80 Kan B være optimalt? Nei, fordi konsumenten enten kan øke nytte med samme utgift, eller redusere utgift med samme nytte U1 40 B 30 20 20 40 80 Mat Kapittel 3: Konsumentatferd 76

30 Konsumentens tilpasning
Tøy Pc = Pf = I = 80 U1 40 U2 30 Optimal tilpasning når indifferenskurven tangerer budsjettlinjen A 20 20 40 80 Mat Kapittel 3: Konsumentatferd 76

31 Konsumentens tilpasning
Husk at helningen på indifferenskurven er Dessuten er helningen på budsjettlinjen Kapittel 3: Konsumentatferd 70

32 Konsumentens tilpasning
Nytte blir derfor maksimert når den marginale substitusjonsbrøken er lik forholdet mellom godeprisene Kapittel 3: Konsumentatferd 71

33 Konsumentens tilpasning
Pc = Pf = I = 80 Tøy A I punkt A tangerer budsjettlinjen indifferenskurven, og høyere nytte kan ikke oppnås. Ved A: MRS =Pf/Pc = 0.5 40 U2 Budsjettlinjen 30 20 20 40 80 Mat Kapittel 3: Konsumentatferd 78

34 Presisering av løsningen
Konsumentens problem er et maksimerings-problem under bibetingelser Max U = U(C,F) gitt at PCC + PFF <=I L(C,F) = U(C,F) - (PCC + PFF – I) = 0 L`C = U`C – PC = 0 dvs U`C = PC L`F = U`F – PF = 0 dvs U`F = PF Kapittel 3: Konsumentatferd

35 Ekvi – marginal prinsippet
Ekvi-marginalprinsippet sier at totalnytten maksimeres når nytten av siste krone er den samme, uansett på hvilket gode den brukes Anta at vi har følgende: Er konsumet optimalt ? Svar: Nei Hva bør konsumenten gjøre? Enten mer biff (MUBiff faller) eller mindre kjøtt- kake (MUKjøttkake øker) Kapittel 3: Konsumentatferd 117

36 Avslørte preferanser Omvendt prosedyre – hvis vi har opplysninger om hvilke valg som faktisk er foretatt gitt ulike kombinasjoner av priser og inntekt, kan vi finne konsumentens faktiske preferanser Dette betegnes “revealed preference” eller “avslørte preferanser” på norsk Kapittel 3: Konsumentatferd 93

37 Avslørte preferaner - to budsjettlinjer
I1: Hvis både A og B er mulige, og A foretrekkes, har konsumenten avslørt preferanse for A l2: Hvis både B og D er mulige, og B foretrekkes, har konsumenten avslørt preferanse for B Tøy l1 l2 B A D Mat Kapittel 3: Konsumentatferd 97