Analyse av konkurranseutsattemarkeder

Presentasjon om: "Analyse av konkurranseutsattemarkeder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Analyse av konkurranseutsattemarkeder
Kapittel 9 Analyse av konkurranseutsattemarkeder 1

2 Emner i kapittel 9 Velferdsvirkninger av offentlige inngrep i markedet – avgifter og subsidier Effektivitetsegenskaper i et perfekt marked Minimumpriser Kvoter Importtoll Kapittel 9 2

3 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Ved analyse av økonomisk effektivitet er begrepene konsumentoverskudd og produsentoverskudd svært nyttige Konsumentoverskudd viser forskjellen mellom betalingsvillgheten for et gode, og hva forbrukeren må betale for godet, summert over alle enheter Produsentoverskudd er produsentens gevinst ved å selge et gode, ut over egne produksjonskostnader Kapittel 9 5

4 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Huskeregel: Konsumentoverskudd er arealet under etterspørselskurven og over prislinjen Produsentoverskudd er arealet over grensekostnadskurven og under prislinjen Summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd er samfunns-økonomisk overskudd Kapittel 9

5 Konsument- og produsentoverskudd
Pris Konsument overskudd D 10 7 Konsument B Konsument A Mellom 0 og Q0 får konsumentene A og B nyttegevinst ved å kjøpe godet – konsumnt overskudd S 5 Q0 Konsument C Produsent overskudd Mellom 0 og Q0 får produsenene en netto gevinst ved å selge -- produsentoverskudd. Kvantum 9

6 Samfunnsøkonomiske virkninger av offentlige inngrep i markedet
For å undersøke velferdsvirkning av et offentlig inngrep i markedet, kan vi se på endringene i konsumentoverskudd og produsentoverskudd Aktuelle problemstillinger Priskontroll (maksimalpris og minstepris) Avgifter og subsidier Aktuelt også ved analyse av markedsstruktur og konkurranse Kapittel 9 10

7 Priskontroll I noen sammenhenger ønsker myndig-hetene å innføre en maksimalpris (pristak), eller en minstepris (prisgulv) Maksimalpriser lite i bruk, noe innen husleieregulering Minstepriser vanlige, for eksempel innen landbruket Prismanipulasjon kan føre til velferdstap samlet i økonomien Kapittel 9

8 Maksimalpriser (pristak)
Pmax Q1 Q2 Anta at myndighetene innfører en maksimalpris Pmax som er lavere enn prisen som klarerer markedet - P0. Pris S D Produsentene taper summen av A og C. Rektangel A er ikke velferdstap siden det er en omfordeling mellom konsumenter og produsenter. B og C er samfunnsøk. tap B A C Konsumentene vinner rektangel A minus trekant B. Dødvektstap P0 Q0 Kapittel 9 Kvantum 13

9 Virkning på samfunnsøkonomisk effektivitet
Legg merke til følgende Den enes gevinst tilsvarer ikke den andres tap Konsumentene vinner A – B Produsentene taper A + C Endring i samfunnsøkonomisk lønnsomhet = (A - B) + (-A - C) = -B - C Dette er deadweight loss eller dødvektstapet av en priskontroll. Produsentene taper mer enn konsumentene vinner Kapittel 9 14

10 Virkning av maksimalpris når etterspørselen er uelastisk
B A Pmax C Q1 Hvis etterspørselen er uelastisk, kan B være større enn A, og konsumentene taper på en priskontroll Relevant på priskontroll på oljeprodukter i 1979 Pris S D P0 Q2 Kvantum Kapittel 9 17

11 Eksempel: Maksimalpris på gass
D B A 2.40 C Konsumentene vinner rektangel A minus trekant B, og produsentene taper A plussC. 2.00 18 (Pmax)1.00 5 10 15 20 25 30 Kvantum Kapittel 9 25

12 Markedet løser ikke alltid alle problemer
Når vil markedet ikke frembringe en optimal løsning - markedssvikt? 1) Eksterne virkninger Produksjon eller konsum påfører andre skade (eller nytte), som ikke fanges opp av markedsmekanismen. Klassiske eksempel er forurensning Kapittel 9 30

13 Markedet løser ikke alltid alle problemer
2) Informasjonsassymetri Manglende informasjon eller ulik informasjonsmengde blant kjøpere og selgere kan føre til at markedet ikke frembringer optimal løsning Bruktbiler Forsikring Kapittel 9 30

14 Markedet løser ikke alltid alle problemer
3) Offentlige goder (public goods) “Private” goder er goder som kan stykkes opp og enkelte konsumenter kan eksluderes (det er min cola”) Offentlige goder er goder som ikke kan stykkes opp, og hvor enkelte konsumenter ikke kan ekskluderes Forsvar, politi, kringkasting etc. Kapittel 9 30

15 Offentlige inngrep i markedet
Ved markedssvikt kan myndighetene gripe inn i markedet for å få mer effektiv løsning Negativ ekstern virkning: Avgift Positiv ekstern virkning: Subsidie Offentlig gode: Det offentlige tilbyr varen eller tjenesten Kapittel 9 31

16 Minimumspris - prisgulv
Q3 A B C Q2 Hva er tapet hvis QS = Q2? Hvis prisen ikke kan falle underP2 blir bare Q3 etterspurt. Efffektiviets- tap er B + C Pris S D P0 Q0 Kapittel 9 Quantity 37

17 Eksempel fra læreboka: Salg av nyrer (The 1984 Organ Transplantation Act)
Forbud mot salg betyr at prisen blir 0. Pris S D 12,000 $20,000 $40,000 B Hvis pasientene får nyrene gratisk, blir gevinsten A - B. D Rektangler A og D viser totalverdien på nyrene A C Tilbyderne taper A + C. $30,000 $10,000 Kvantum 4,000 8,000 Kapittel 9 43

18 Minstepriser I noen sammenhenger vil myndighetene sette en høyere pris enn den som klarerer markedet Landbruksprodukter Minstelønn i arbeidsmarkedet Kapittel 9 49

19 Minstepriser Pmin Q3 Q2 S D P0 Q0 Hvis produsentene produserer
Q2, vil mengden Q2 - Q3 ikke bli solgt. Pris S D P0 Q0 B A Endringen i produsent- overskudd er A - C - D. Produsentene kan tape C D Kvantum Kapittel 9 52

20 Minstelønn wmin L1 L2 S D w0 L0 Bedriftene kan ikke betale
ledighet Bedriftene kan ikke betale lavere lønn enn wmin. Dette kan gi arbeidsledighet. w S D w0 L0 B Velferdstap er summen av B og C C L Kapittel 9 55

21 Minstelønn Lærebokas presentasjon av virkninger av minstelønn er svært forenklet Konklusjonen er avhengig av at det er frikonkurranse på arbeidsmarkedet, både på tilbudssiden og etterspørselssiden Hvis vi åpner for fagforeninger på tilbudssiden, kan konklusjonen bli motsatt Spørsmålet er uavklart i litteraturen Kapittel 9

22 Subsidier og produksjonskvoter
Innenfor deler av landbrukes betales støtte (subsidier) til produsentene Overproduksjonen som følger kjøpes ofte opp av landbruksorganisasjonene Prisstøtte kombineres ofte med produksjonskvoter (melk, for eksempel) Kapittel 9 63

23 Subsidier (prisstøtte)
Q0 D + Qg Qg B D A For å holde pris lik Ps kjøper myndighetene kvantum Qg . Endringen i konsument- overskudd = -A - B, og endringen i produsent- overskudd er A + B + D Ps Q2 Q1 Kvantum Kapittel 9 66

24 Subsidier (prisstøtte)
Kostnader for myndighetene er Ps(Q2-Q1) Pris D + Qg Qg S Ps Totalt velferdstap: D-(Q2-Q1)ps A B D P0 DWL D Q1 Q0 Q2 Kvantum Kapittel 9 66

25 Lisenser – taximarked PS S’ Q1 D P0 Q0 S Tilbud begrenses til Q1 Pris
Tilbud endres til Q1 Pris D P0 Q0 S B A KO reduseres med A + B PO øker med A - C DWL = B + C C D Kvantum Kapittel 9 71

26 Importkvoter og toll Norge har generelt en liberal handels- politikk innenfor de fleste næringer, med unntak av landbruket Toll Importkvoter Tekniske reguleringer Kapittel 9 89

27 Toll som stenger ute all import (prohibitiv toll)
D P0 Q0 S Med frihandel blir prisen lik PW. Pris QS QD PW Import A B C Ved å eliminere import, øker prisen til PO. Konsumentene taper A + B + C, produsentene vinner A. DWL = is B + C. Hvor høy må tollen være for å oppnå samme effekt? Kvantum Kapittel 9 92

28 Importtoll (ikke prohibitiv)
Tollsatsen øker prisen innenlands fra Pw til P*. Areal A er økningen i produsentoverskudd. Konsumentene taper A + B + C + D. Myndighetene vinner D DWL = B + C D S Pris D C B QS QD Q’S Q’D A P* Pw Kvantum Kapittel 9 94

29 Virkningen av subsidie og avgift
Hvis omsetningen av an vare ilegges en avgift, blir betalingen i regelen fordelt mellom produsentene og konsumentene Fordelingen avhenger av elastisitet på tilbud og etterspørsel Vi ser på virkningene av en spesifikk eller fast sum avgift Kapittel 9 103

30 Virkning av avgift Q1 PS Pb t D S P0 Q0 Pris A B C D Kvantum
Pb er prisen (inklusiv avgift). PS er prisen produsentene får Avgiften er fordelt likt Pris D S B D A Konsumenter taperA + B, og produsenter taper D + C, og myndighetene tjener A + D. Velferdstapet er B + C. C P0 Q0 Kvantum Kapittel 9 106

31 Konsumentandel og produsentandel avhenger av tilbuds- og etterspørselsel.
Høy produsentandel elastisk etterspørsel uelastisk tilbud Høy konsumentandel uelastisk etterspørsel elastisk tilbud S D Pris Pris Q1 Pb PS t Q1 Pb PS t Q0 P0 Kvantum Kvantum 110

32 Virkning av avgift Konsumentandel kan skrives som: ES/(ES - Ed)
Hvis etterspørsel er helt uelastisk (Ed = 0), blir konsumentandelen 1 (hele avgiften betales av konsumenten) Produsentandel = 1 - ES/(ES - Ed), = -Ed/(ES - Ed), Kapittel 9 111

33 Virkning av subsidier En subsidie kan analyseres på samme måte som en skatt En subsidie er en negativ skatt Produsenten mottar et større beløp enn forbrukeren betaler Kapittel 9 112

34 Subsidie D S Q1 PS Pb s P0 Q0 Pris Kvantum Subsidien deles
mellom produsentene og konsumentene, akkurat som en skatt P0 Q0 Kvantum Kapittel 9 114