Forelesning i mikroøkonomi.

Presentasjon om: "Forelesning i mikroøkonomi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning i mikroøkonomi.
Kapittel 7

2 Forelesning i mikroøkonomi.
Med en konsument mener økonomer normalt enten en enkeltperson eller en husholdning som kjøper goder (varer og tjenester). Det eneste økonomer krever av en husholdning eller en enkeltperson for at vi skal kunne definere den som en konsument, er at husholdningen eller enkeltpersonen har et budsjett til disposisjon for sine innkjøp.

3 Forelesning i mikroøkonomi.
Forutsetninger konsumentteorien (1) 1) Vi antar at konsumenten etterspør to konsumgoder. 2) Vi antar at godene som inngår i konsumet, kan måles på en entydig måte. 3) Konsumentens preferansestruktur endres ikke i analyseperioden. 4) Nytten til konsumenten avhenger bare av den mengden som konsumenten selv konsumerer av godene. .

4 Forelesning i mikroøkonomi.
Forutsetninger konsumentteorien (2) 5) Konsumenten er en prisfast kvantumstilpasser i gode- og arbeidsmarkedet 6) Konsumenten har full oversikt over prisen på og egenskapene til de godene som konsumeres. 7) Konsumentens inntekt går i sin helhet med til konsum. 8) Konsumentens formål med sitt konsum er å gjøre egen nytte størst mulig.

5 Forelesning i mikroøkonomi.
I økonomisk teori er nytten av et gode definert som et subjektivt mål på den gleden eller tilfredsstillelsen konsumenten oppnår ved konsum av en bestemt mengde av et gode

6 Forelesning i mikroøkonomi.
Den ordinale nytteteorien baserer seg på tre egenskapen nemlig determinerhetsaksiomet, transitivitesaksiomet og ikkemetningsaksiomet. Disse egenskapene alene er tilstrekkelig til å sikre at konsumenten i vår modell opptrer rasjonelt.

7 Forelesning i mikroøkonomi.

8 Forelesning i mikroøkonomi.

9 Forelesning i mikroøkonomi.
Ei samling av godekombinasjoner i godediagrammet, som gir konsumenten samme nytte kalles ei indifferenskurve.

10 Forelesning i mikroøkonomi.
Indifferenskurva forteller oss at for at konsumenten skal ha samme nytte må mindre konsum av et gode kompenseres med mer konsum av et annet gode. Dette subjektive bytteforholdet mellom godene 1 og 2 kalles den marginale substitusjonsbrøken (MSB).

11 Forelesning i mikroøkonomi.

12 Forelesning i mikroøkonomi.

13 Forelesning i mikroøkonomi.

14 Forelesning i mikroøkonomi.

15 Forelesning i mikroøkonomi.

16 Forelesning i mikroøkonomi.
Nyttefunksjonen viser hvordan en konsument velger når han eller hun står overfor valg av flere goder. Oppgaven til en slik funksjon er ene og alene å rangere ulike godekombinasjoner.

17 Forelesning i mikroøkonomi.
Grensenytten av et gode angir hvor stor økningen i nytten blir av å øke konsumet av godet med en enhet, gitt at konsumet av det andre godet ikke endres.

18 Forelesning i mikroøkonomi.

19 Forelesning i mikroøkonomi.

20 Forelesning i mikroøkonomi.

21 Forelesning i mikroøkonomi.
Den indifferenskurva som representerer den maksimale nytten for gitt inntekt, er den og bare den indifferenskurven som akkurat tangerer den gitte budsjettlinjen.

22 Forelesning i mikroøkonomi.
Kriteriet vi må stille for at konsumenten skal oppnå maksimal nytte for gitt inntekt, er at konsumenten må tilpasse seg på budsjettlinja, og i et tangeringspunkt mellom denne budsjettlinja og ei indifferenslinje.