TRAS Observasjon av språk i daglig samspill Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk – i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torunn Einbu, Merethe Mørk

OSLOBARNEHAGEN en/barnehagens_innhold/veiledere_maler_mm/  Her finner dere samtykkeskjema før bruk av TRAS, tiltaksplan etter kartlegging etc. en/barnehagens_innhold/sprak/ Oslostandarden, forelesninger etc. 2 Espenakk m.fl. /2014

Oslostandarden  Jfr. Oslostandarden er det behov for mer systematisk vurdering og oppfølging av barnas språkutvikling er viktig for å sikre at flest mulig barn fanges opp tidlig nok og får nødvendig språkstøtte 3 Espenakk 2014

TRAS  Som en del av det systematiske språkarbeidet har Oslo kommune bestemt at alle kommunale barnehager skal bruke observasjonsverktøyet TRAS for barn etter fylte 2 år  Hvis pedagogen mener at barnet har behov for ekstra språkstøtte, eller er usikker på dette, skal foreldrene tilbys kartlegging av barnets norskspråklige utvikling med TRAS 4 Espenakk 2014

 Dansk forskning viser til at tre av fem barn som har behov for ekstra språkstøtte blir oversett når barnehagen observerer uten kartleggingsverktøy  Dette viser at det er behov for mer systematisk oppfølging av barns språkutvikling (Danmarks evalueringsinstitutt 2011) 5 Espenakk m.fl /2014

MERK…..  10-20% av toåringer har forsinket eller avvikende språkutvikling  5-10% av førskolebarn har språkvansker  Norskferdigheter ved skolestart bestemmer 40% av resultatene på avgangseksamen  Målet er at alle skal kunne norsk ved skolestart i Oslo – slik at de kan følge ordinær opplæring – 70% av minoritetselevene på 1. trinn kan ikke det i dag – og 50% kan ikke det i 10. klasse  Flerspråklighet er verdifullt – men å lære seg et nytt språk kan ta 5-7 år  Tidlig innsats er avgjørende og barnehagen har et stort ansvar i å fange opp og støtte barn fra de er små 6

Oslostandarden  Målet for Oslobarnehagene er å styrke kvaliteten og barnehagen som læringsarena  Barnehagene må sikre barn en god språkutvikling ved målrettet oppfølging og språkstimulering i et godt språkmiljø  Alle barn skal få en god språkutvikling i barnehagen 7

 Oslostandarden –for barnehagens årsplan omfatter språktiltak, som skal følges opp i metode- og periodeplanen til barnehagen –for godt språkmiljø sier at alle barnehager skal vurdere sitt eget språkmiljø og sette i gang tiltak –for systematisk oppfølging av språkutvikling sier at alle barn skal observeres systematisk i daglig samspill – barn som trenger ekstra språkstøtte skal observeres med TRAS 8

 Brosjyren Norsk i barnehagen: –Foreldrene er viktige for barns språkutvikling, på norsk og /eller andre språk –Barnehagen og foreldrene må samarbeide godt –Brosjyren gis til alle foreldre og er oversatt til flere språk på nettet –Den gir råd til foreldre om språkarbeid 9

TRAS  Første gang utgitt 2003 – ny/revidert utgave 2011  TRAS – bok  Observasjonsskjema  Dvd  Tiltaksperm  Selges ved Info Vest Forlag  Samarbeid mellom Statped, tidligere Bredtvet kompetansesenter og Statped Vest, Institutt for spesialpedagogikk (UiO), Senter for atferdsforskning (UiS), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (UiS)  Forfattere: Unni Espenakk, Jørgen Frost, Margaret K. Færevaag, Erna Horn, Inger Kristine Løge, Ragnar G. Solheim, Åse Kari H. Wagner 10 Espenakk m.fl/ 2014

TRAS observasjonen består av åtte språkområder  Det blå området Samspill, Kommunikasjon, Oppmerksomhet er nært knyttet opp mot brukssiden av språket  Det røde området: Språkforståelse, Språklig bevissthet representerer innholdssiden og bevisstheten om språket  Det grønne området: Uttale, Ordproduksjon, Setningsproduksjon representerer formsiden av språket  Alle de åtte språkområdene er på ulike måter vevd sammen og utgjør et hele i forståelsen av barns språkutvikling 11 Espenakk m.fl /2014

Bakgrunn for utvikling av TRAS  Erfaring fra klinisk arbeid –Barn oppdages seint  Spørreundersøkelse (2000) –90% av førskolelærere ønsket kartleggingsmateriell  Forskning –Språkets betydning for senere utvikling 12 Espenakk m.fl/ 2014

TRAS er: 1.Kompetanseheving av personalet 2.Observasjon av språkutvikling - i daglig samspill 3.Grunnlag for språklige aktiviteter for barn generelt og for barn som trenger ekstra språkstøtte TRAS er et allmennpedagogisk verktøy for å sikre egen praksis! 13 Espenakk m.fl /2014

 TRAS er ikke en test hvor det forventes ett bestemt svar eller en bestemt respons – men et observasjonsverktøy som gir pedagogen mulighet til å merke seg sentrale utviklingstrekk og kvaliteter i barnets språklig og kommunikative utvikling  Barnehagepersonalet observerer og stimulerer underveis  Det sosiokulturelle læringssynet med fokus på samspill, interaksjon og dialog er sentralt i TRAS 14 Espenakk m.fl/2014

TRAS bidrar til:  Å utvikle en arbeidsmåte – «kompetansen skal sette seg i veggene»  At voksne blir pådrivere til barns kommunikative utvikling  Bevissthet om egen rolle – ift. styrking av språkmiljøet  Bevissthet om språkets betydning  Hvordan drive nyttig språkstimulering 15 Espenakk m.fl/2014

Hvordan er jeg?  Hvordan er jeg som språklig modell for barna?  Hva bidrar jeg til når det gjelder styrking av språkmiljøet?  Er jeg flink til å lytte?  Er jeg flink til å sette ned tempoet og roe ned situasjoner?  Ser jeg det enkelte barn?  Er jeg var nok på barnas initiativ til kommunikativ kontakt?  Hvordan legger jeg til rette for språklig utfoldelse for barna?  Reflekter rundt dette med sidemannen! 16

 TRAS viser til forskning som dokumenterer språkets sentrale betydning for utvikling hos alle barn (se TRAS boken)  Forskning er entydig mht. betydningen av tidlig innsats for å ivareta barns senere utviklingsmuligheter (Bishop 1997, Leonard 1998, Bleses og Andersen 2011 )  Både lek, læring og sosialt samvær med andre blir vanskelig når ikke språkkompetansen er god 17 Espenakk m.fl/2014

TRAS handler om forebygging og tidlig innsats!  Forebygging og tidlig innsats er et høyt prioritert område i internasjonal forskning (Bishop 1997, Neuman & Dickinson 2011)  Slik også i diverse meldinger som: –Stortingsmelding 16 ( ): og ingen stod igjen – understrekes hvor viktig småbarnsalderen er for senere utvikling –Stortingsmelding 23 ( ): Språk bygger broer – viser til internasjonale oppmerksomhet om tidlig innsats –Stortingsmelding 41 ( ): Kvalitet i barnehagen – fokus også på tidlig innsats –Meld. St. 18, : Læring og fellesskap - fokus ”Fang opp – følg opp” 18 Espenakk m.fl/2014

TRAS observasjonen  Observasjon over tid! Barnet observeres i flere sammenhenger i daglige gjøremål for å se om det mestrer, er på vei til å mestre eller ikke mestrer  Kontinuerlig observasjon!  Lar det seg gjøre? –Snakk med sidemannen 19 Espenakk m.fl/2014

 Hvor skal vi starte observasjonen?  Observasjonen starter alltid med innerste sirkel – uansett barnets alder  Spørsmålene i TRAS avspeiler en utviklingsdimensjon  For å gi tilstrekkelig tilpasset hjelp, må vi også observere utover barnets alder – fordi noen barn klarer oppgaver det er forventet at eldre barn skal mestre 20

TRAS - skjemaet  Punktene i skjemaet er formulert som spørsmål  Spørsmålene er både forankret og omtalt i teorien som blir presentert i kapitlene som omhandler de åtte språkområdene i TRAS  3 spørsmål i hver aldersgruppe  TRAS boken MÅ leses før observasjonen settes i gang!  Hvordan skal dere som ledere sørge for å motivere assistenter til å lese TRAS boken for å være mer delaktig i observasjonen og forstå den faglige intensjonen med TRAS? 21 Espenakk m.fl/2014

Utfylling av TRAS skjemaet  På bakgrunn av flere observasjoner skal feltene i TRAS skjemaet –fylles helt ut - ved mestring av aktiviteten –skraveres - ved delvis eller av og til mestring –være tomme - hvis barnet ikke mestrer aktiviteten 22 Espenakk m.fl/2014

 Fokus skal være det barnet faktisk mestrer – ikke på det som de ikke mestrer  Er det åpne felt i TRAS skjemaet? –Hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet? –Hvordan kan vi tilrettelegge miljøet få å gi barnet adekvate språklige utfordringer? –Hvordan skal vi samarbeide med barnets foresatte? –Se TRAS- og retningslinjer i Oslostandarden! 23 Espenakk m.fl /2014

 Skjemaets bakside må fylles jevnlig, da den gir informasjon om hvor langt barnet er kommet i utviklingen og hvilke tiltak som er iverksatt  Spørsmålene i skjemaet er belyst ved eksempler – som er veiledende, for eksempel Vis meg den som vi kan tegne med. Den voksne må selv observerer ulike situasjoner i daglige gjøremål, der det blir fokus på verbforståelse  For eksempel kan en ved borddekking be barnet om å finne den vi kan skjære med… den vi kan drikke av? 24 Espenakk m.fl/2014

Jfr. Oslostandarden  Formålet med kartleggingen er at barnet skal få adekvat og tidlig hjelp hvis det trenger det.  Kartleggingen skal gjennomføres og tolkes på grunnlag av kontinuerlig observasjon i daglig samspill med barnet.  Fagboken til TRAS beskriver hvordan verktøyet skal brukes.  Selv om kartlegging med TRAS først skjer fra barnet har fylt 2 år, må det gis ekstra språkstimulering før dette – hvis barnehagen er usikker på barnets språkutvikling.  For flerspråklige barn som nettopp har begynt sin norskinnlæring, kan TRAS uten aldersmarkering brukes 25 Espenakk 2014

Isfjellmetaforen  Uttale av ord – Grammatikk Flyt Dagligspråk  Språkforståelse – Abstrakt språk  Grammatisk forståelse  Språkferdigheter som ligger under havoverflaten er vanskelig å få øye på! 26 Espenakk m.fl/2014

27 Espenakk m.fl /2014

SAMSPILL  Alder 2-3 år: 1.Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? 2.Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? 3.Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre?  Alder 3-4 år: 1.Kan barnet følge regler i lek som blir ledet av voksne? 2.Klarer barnet å få andre barn positive oppmerksomhet mot noe det selv er opptatt av? 3.Kan barnet følge instruksjoner ved å imitere andres atferd?  Alder 4-5 år 1.Kan barnet delta i samlek med andre barn over tid? 2.Deltar barnet i rollelek? 3.Følger barnet sosiale spilleregler? 28 Espenakk m.fl /2014

SPRÅKFORSTÅELSE  Alder 2-3 år 1.Kan barnet peke ut dagligdagse gjenstander? 2.Kan barnet følge en instruksjon som legg bamsen i sengen? 3.Kan barnet finne riktig gjenstand ved at verbet nevnes vis meg den vi kan tegne med  Alder 3-4 år 1.Kan barnet sortere ting i kategorier? Klær, møbler, leker 2.Forstår barnet uttrykk som inneholder preposisjoner? Sett bilen bak hesten, legg boken på bordet 3.Forstår barnet minst 3-4 fargenavn?  Alder 4-5 år 1.Forstår barnet gradbøying av adjektiv? Mindre, kortere, største 2.Forstår barnet negasjon i innføyde setninger? Den som ikke er gul 3.Kan barn fortelle noe hva ting er? Hva er en sykkel 29 Espenakk m.fl /2014

UTTALE  Alder 2-3 år 1.Uttrykker barnet seg som oftest forståelig? 2.Kan barnet uttale ord med m,n,p,b,t,d, som mamma, nese, pappa 3.Er barnets uttale av ord vanligvis tydelig?  Alder 2-3 år 1.Kan barnet uttale ord med k og g i begynnelsen av ord? Ku, kake, tog 2.Bruker barnet lydene s,f,v riktig i begynnelsen av ord? Sol, fugl, vott 3.Kan barnet uttale alle stavelsene i ord? Paraply, elefant  Alder 4-5 år 1.Kan barnet uttale konsonantsammensetninger i ord? Trapp, klokke, veske 2.Kan barnet uttale s – lyden riktig? 3.Kan barnet uttale r – lyden riktig? (I samsvar med dialekt) 30 Espenakk m.fl /2014

VIKTIG!  Barnet skal ikke føle seg observert! Barnet observeres i daglig samspill med andre barn og voksne  Et sosiokulturelt læringssyn ligger til grunn for TRAS. Vygotskys tanker om nærmeste utviklingssone er et fundament i vår tenkning og knyttet til bruken av TRAS  TRAS er ikke en statisk evaluering, men en dynamisk interaksjon, hvor fagpersonen observerer og stimulerer underveis – dvs. Observasjon og språklig tilrettelegging hånd i hånd 31 Espenakk m.fl /2014

 Det kan være hensiktsmessig å bruke ulike farger ved observasjonen - ved de ulike alderstrinn –Blå farge - alder 2 til 3 år –Rød farge – alder 3 til 4 år –Grønn farge – alder 4 til 5 år 32 Espenakk m.fl /2014

BLÅ -2 til 3 år RØD - 3 til 4 år GRØNN - 4 til 5 år 33 Espenakk m.fl /2014

Barn med flere språk  Flere språk parallelt  Hvordan forholde seg til mangfoldet når det gjelder flerspråklige barn?  Hva er viktigst – morsmålet eller norsk?  Hvordan observerer flerspråklige barns norsk?  Hvordan gi disse barna best mulig språkstimulering?  Når er det grunn til å bekymre seg for om barnets norsk er god nok? 34 Espenakk m.fl /2014

TRAS – utviklet for norsk språkutvikling –TRAS uten aldersmarkering dersom barnet nettopp har begynt sin norskinnlæring –TRAS kan brukes som utgangspunkt for kunnskap om morsmålet  Når barnet har kommet et stykke på vei i andrespråksutviklingen; –Vanlig TRAS med aldersmarkeringer; språkstimulering og tiltak i tråd med vanlige anbefalinger 35 Espenakk m.fl /2014

 Sarah 4 år  Morsmål: –Tyrkisk –Ungarsk –Engelsk –(Wagner 2011) 36 Espenakk m.fl /2014

37 Espenakk m.fl /2014

Skrifteliggjøring av TRAS - observasjonen  Logg kan benyttes i nedtegnelsen av observasjonen  Notater kan benyttes når vi observerer nye utviklingstrekk hos barnet  Notatene kan være til hjelp ved samtaler og refleksjoner i ettertid – slik at resultatene blir frigjort fra synsing  Dialogen mellom fagpersonene om resultatet av observasjonen kan føre til faglig drøfting og læring  Dokumentasjon bidrar til å styrke følelsen av å arbeide kvalifisert  TRAS skjemaet skal fylles ut jevnlig – og observasjonene fra alle kollegaer er viktig å ta i betraktning 38 Espenakk m.fl /2014

TRAS- et pedagogisk verktøy  Det pedagogiske personalet har ansvar for av TRAS observasjonen og nedtegnelsen av resultatet– men hele personalet observerer  Reflektere rundt hvilke hjelpebetingelser barnet fikk og utfallet av dette  Den voksnes bevissthet mht til egen eller andres påvirkning har stor betydning for videre arbeid med barnet  Drøfting og refleksjon er viktige virkemidler for egen kompetanseheving  Undersøkelser viser at når voksne opplever at de blir dyktige i sitt arbeid og lærer gjennom det – da utvikler barna seg bedre (Bolam m.fl. 2005) 39 Espenakk m.fl /2014

De daglige aktivitetene  Alle aktiviteter er språklæringssituasjoner!  Daglige rutiner er gode kilder til observasjon av barnet og må benyttes på en konstruktiv måte  I de barnestyrte aktivitetene ligger det gode muligheter for å observere hvor langt barnet er kommet i sin språkutvikling  De voksenstyrte aktivitetene skifter daglig og følger ikke alltid faste rutiner. De krever planlegging og tilrettelegging slik at alle barna får delta 40 Espenakk m.fl /2014

TRAS og foreldre  Foreldre må gjøres kjent med at barnehagen benytter TRAS som arbeidsredskap  Respektere foreldre som ikke ønsker at barnet deres skal observeres, men hvordan gå videre hvis vår fagkompetanse tilsier at barnet må ha hjelp?  Utvikle et godt samarbeid med foreldre med tanke på konkrete observasjoner og tiltak – foreldre kan føle at de bidrar ved å gi nyttig informasjon i forhold til barnets utvikling  Kommunene har regler for personopplysninger – og barnehagen har et arkiv som er godkjent for personopplysninger  Barnehagen må avklare med kommunen hvordan de skal oppbevare opplysninger som fremkommer om barnet ved hjelp av TRAS 41 Espenakk m.fl /2014

 TRAS er oversatt og bearbeidet til flere språk; svensk, dansk, færøysk, grønlandsk, sør-samisk, nord -samisk og etter hvert lule-samisk og er under bearbeidelse og oversettelse til islandsk –TRAS brukes i 92% av de kommunale barnehagene og i 75% av de private (Rambøll Management 2008)  TRAS er også validert opp mot andre instrumenter, som: –TROG, BPVS, Setningsminne WPPSI –Resultatene viser at TRAS er et egnet instrument til å følge barns språkutvikling og til å bli oppmerksom på barn som strever med sin språktilegnelse (se kapittel om Validering i bokens del 1)  TRAS er tema for mange masteroppgaver – og også i doktorgradsprosjekter  TRAS brukes mye i prosjektarbeid 42 Espenakk m.fl /2014

43 Espenakk m.fl /2014

Ettertanke  Er TRAS er en observasjonsmetode for deg?  Ser du nytteverdien av TRAS for deg og din barnehage?  Sitter du igjen med noe mer kunnskap etter disse to dagene enn du hadde før du kom hit?  Hvordan vil du omtale TRAS for din kollegaer? 44

45