Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
19 Leseproblemer, myter og misforståelser
Advertisements

15 Notater og markeringer i teksten
2 Leseferdigheter og lesevaner
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Studieverkstedet v/Grethe Moen Johansen
Solveig-Alma Halaas Lyster Institutt for spesialpedagogikk
Leselos Koding/metakognisjon
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Faglærer og leselærer Ny Giv for alle 2012.
Lesing i alle fag om leseopplæring på Stabbursmoen skole
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Program-fagene: Psykologi 1 og 2
8 Skumlesing.
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Dagsaktuell undervisning
Leselos Metakognisjon - målretting
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Læringsstrategier ved Kjersti Silseth.
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Veiledet lesing Mørkved skole
STASJONSUNDERVISNING
Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring
Om å skrive om litterære tekster
Har du en bok som passer til meg, eller
Velkommen til klasse- foreldrene
Bildebredden må være 23,4cm Fråfall – den største utfordringa i skulen i dag? Vågå
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
Strategier og kompetanse
RLE – UKE 45/46 MÅL trekke en rød tråd gjennom det vi har lært så langt i høst reflektere over likheter og ulikheter innenfor religioner/livssyn.
12 Reflekterende lesing.
Lesing – lesetrategier. Aviser i undervisningen
Gruppearbeid, Leseopplæring 25. og 26. oktober 5. – 10
Hva er lesing? Lesing som grunnleggende ferdighet
Dysleksi og spesifikke språkvansker – samme vanske eller forskjellige vansker Utdrag og notater fra Bishop og Snowling 2004(Psychological Bulletin, 130,
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
STUDIETEKNIKK og gode vaner
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Velkommen til foreldremøte!
Språk og leseplan 1.trinn Innlandet skole
Alternativ leseopplæring Aslaug Moltubakk
Språk og leseplan 4.trinn Innlandet skole
«Sammen om læring» - Finstad skoles visjon
Språk og leseplan 2.trinn Innlandet skole
Velkommen til foreldremøte 1. trinn.
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
LESEARBEID Elevene kan bruke disse kortene i selvstendig lesearbeid på skolen. Kortene er delt opp i før, under og etterarbeid. Lærer kan også bruke kortene.
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Lesing som grunnleggende ferdighet og kulturell kompetanse.
Lese digitalt Å lese digitalt – og viktigheten av navigasjon.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Lese- og skrivestrategier. Forstår jeg det jeg leser?
Lær lettere Studieteknikk for meir effektiv læring.
Studieteknikk Bison.
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
”Vi så det allerede i 1. klasse” Tidlig innsats i leseopplæringen
Leseutvikling og læringsstrategier
Å lese for å lære Den 2. leseopplæringen.
LESEUTVIKLINGSSKJEMA ET KVALITETSSYSTEM FOR LÆRER OG ELEV
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag
Utskrift av presentasjonen:

Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole

Målet med å innføre Leselos er: øke elevenes læringsutbytte i alle fag gjennom økt lesekompetanse øke lærernes kompetanse innenfor leseutvikling øke lærernes vurderingskompetanse omkring lesing

Hovedområder i Leselos Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon

Skjema for alle områdene

Målretting

Hvorfor målretting? Elevene må vite hvorfor de skal lese teksten, få mulighet til å lese den hensiktsmessig Motivasjon og mestring Forutsigbarhet (Hattie og Timperly, 2007)

Førforståelse

Førforståelse… Jo mer du kan når du går inn i teksten, jo mer tar du med deg ut. De som kan noe fra før, lærer mer. Henning Fjørtoft 2012

Å orientere seg i teksten Titler og overskrifter Bilder og bildetekster Ikke- kontinuerlig informasjon Rammetekster Hvilke lure knep har forfatteren gjort for å løfte fram det viktige i teksten?

Koding

Forholdet mellom arbeid med koding og forståelse gjennom hele skoleløpet

”Evnen til å lese raskt, nøyaktig og med en passende uttrykksmåte”. Å lese med flyt ”Evnen til å lese raskt, nøyaktig og med en passende uttrykksmåte”. (National Reading Panel, 2000)

Ordforråd

Ordforråd Ordforrådet har stor betydning, og er en kritisk faktor for den skolefaglige utviklingen, og det er en klar sammenheng mellom ordforråd i førskolealder og senere leseferdigheter. (Hagtvedt, Lyster mfl 2011, ref. i veileder om begrepslæring) Matheus effekten

Leseforståelse Tekst og ensetnigssammendrag

Stille spørsmål fra teksten Viktig å jobbe med spørsmål på alle nivåer – «finne» og «tenke» spørsmål.  

Leseforståelse Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold (Analyse, syntese og vurdering) Tolke og forstå teksten (Forståelse og anvendelse) Finne informasjon i teksten (Kunnskap)

Knyttnevetesten Når eleven skal starte på en ny og ukjent tekst/bok: Legg håndflaten åpen på bordet, ta inn en finger for hvert ord du ikke kan avkode eller ikke forstår i teksten. Hvis du i løpet av første side har tatt inn alle fingrene og knyttet neven, er teksten for vanskelig for deg på det stadiet du nå er i din leseutvikling.

Metakognisjon Draftet har to komponenter for metakognisjon… Metakognisjon er selve overbygningen i leselos og skal koples opp på alle de øvrige komponentene i draftet Alle tenker noe om teksten de leser Alle har en mening om teksten, men ikke alle sier noe om det… Matakognisjon handler om bevissthet rundt egen læring Har jeg forstått eller ikke forstått? Hva har jeg lært og gjort? Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Hvilke strategier har jeg brukt? De fleste av elevene våre forstår når de ikke har forstått Forskning viser at de svakeste leserne ikke reflekterer over at de ikke forstår, fordi de forventer at det er sånn

Å kontrollere egen leseforståelse Stopp opp og … …tenk på det du leser, hva handler dette om? …finn ut hva du forstår og hva du ikke forstår. …tenk på hva dette minner deg om. … lag spørsmål i hodet ditt. …tenk på hva du tror skjer videre.

Hvilke områder trenger du å jobbe videre med? Leselosen et alternativ til draftet. Brukervennlig for elevene. Nyttig ved underveisvurdering. Hvilke områder trenger du å jobbe videre med?