MÅL FOR 2011/2012 Nattland skole skal være en lærende organisasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Advertisements

Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
RÅDGIVERROLLEN Refleksjon over rådgivers roller og funksjoner.
Visjoner For oppvekstsektoren: Barn og unge først! For elevene på Seiersten: Study more, get smarter! For ansatte på Seiersten: Vi åpner nye dører …
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
STRATEGIKART SKOLE Kunnskap og glede, Mykje er stedet!
Erfaringer knyttet til ledelse av Vurdering for Læring (VfL)
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Språk, Lesing og Læring Oppfølging av SLL-planen
Kontaktmøte for Vg Del 1: Samling i kantina med informasjon fra rektor og Elevtjenesten (rådgivere, PPT, helsesøster og miljøarbeider) Del 2:
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
GLIS Glimrende Læringsutbytte I Skolen
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
1.1 MÅL : Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret Strategisk initiativ: 1.Rammeplanens krav til innhold og aktiviteter blir iverksett.
VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE OM UNGDOMSTRINNET
VELKOMMEN TIL NORDPOLEN SKOLE !
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Veilederkorpset - Eide kommune Trondheim
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Veien videre Tredelt: Oppfølgingsmøtet med analyse av skolens ståsted
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Nasjonale prøver.
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Kampen skole Vår visjon:
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Metodefrihetens vilkår i bergensskolen
FAU-møte 7. januar 205 Samarbeid skole-hjem.
Praksiseksempel fra Lørenskog
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Velkommen til førskoledag
Ungdomsskolen u-trinnet
Ungdomstrinn i utvikling
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Skolevandring.
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Skolen som lærende organisasjon NFFL
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR 9.TRINN VED GYSTADMARKA UNGDOMSSKOLE
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
 Å ta imot og inkludere nye elever og medarbeidere  Å se hele mennesket  Spesialpedagogisk kompetanse  Aldersblandede prosjekter  Plan sosial kompetanse.
Delmål: Å utvikle en lærende organisasjon
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
Status: LeseLos og «Ungdomstrinn i utvikling»
Finsk lærer i svensk skole
Velkommen til Apalløkka
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Utskrift av presentasjonen:

MÅL FOR 2011/2012 Nattland skole skal være en lærende organisasjon Vi skal ha dokumentert nedgang på Olweus -undersøkelsen. Elevene på Nattland skole skal ha bedre resultater enn standard satt av Bergen kommune på tester, eksamen og nasjonale prøver.

MÅL FOR 2011/2012 Nattland skole skal utvikle den gode time Nattland skole skal være en lærende organisasjon Nattland skole skal ha dokumentert nedgang på Olweus -undersøkelsen. Elevene på Nattland skole skal ha bedre resultater enn standard satt av Bergen kommune på tester, eksamen og nasjonale prøver.

Skolens læringssirkel

Høy kompetanse i elevgruppen bygger på FORESATTE NÆRMILJØ SKOLEEIER

Ledelse Pedagoger Elever Foresatte Foreldre

KOMPETANSEHEVING PERS. KOMPETANSEHEVING ELEVER LEDERSTRATEGI KOMPETANSEHEVING PERS. KOMPETANSEHEVING ELEVER INFORMASJON INVOLVERING KONTROLL LÆRERSAMARBEID PÅ AVD., HOVEDTRINN OG KLASSETRINN PLANVERK- OVERGANGER ÅRSPLANER I FAG, GJENNOMGÅENDE PRINSIPP -PLANER UKEPLANER DIALOG SKOLEVANDRING MEDARBEIDERSAMTALE ARBEIDSPLAN LÆRERSAMARBEID KURS LÆRINGSSIRKELEN LÆRINGSSTRATEGIER VURDERINGSVERKTØY TILBAKE/FRAMOVERMELDING TIMEDISPOSISJON LEGGE TIL RETTE ORGANISERING RESSURSER KOMPETANSEHEVING LESELOS SKOLEBESØK INTERNE/EKSTERNE KURS HOSPITERING LESERING GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER SPISSKOMPETANSE TEAM TIDLIG INNSATS VEILEDET LESING OG REGNING ”ALLE ER LESELÆRERE-REGNELÆRERE” INTERN KOMP.HEVING NY KOMPETANSE ETTERUTD GJENNOM AVDELINGENE FAG FAGKUNNSKAP KURS-REFLEKSJON KOLLEGABASERT VEILEDNING FELLESTID-KURS-REFLEKSJON LÆRINGSMILJØ KLASSELEDELSE LEDERROLLEN FELLESSKAP-LOJALITET STRUKTUR MOTIVASJON RELASJONSBYGGING OLWEUS LOVVERK INFORMASJON OM FORVENTNINGER TETT PÅ FOKUS PÅ EGNETHET TETT LÆRERSAMARBEID TRANSPERENT MILJØ PERSONLIG EGNETHET SAMARBEIDSEVNE REFLEKSJONSEVNE FORMIDLEREVNE MOTIVASJON -HUMØR HELSE ANSVARLIGHETET

LEDERSTRATEGI KOMPETANSEHEVING PERS. KOMPETANSEHEVING ELEVER FORESATTE INFORMASJON INVOLVERING KONTROLL LÆRERSAMARBEID PÅ AVD., HOVEDTRINN OG KLASSETRINN PLANVERK- OVERGANGER ÅRSPLANER I FAG, GJENNOMGÅENDE PRINSIPP -PLANER UKEPLANER INFO ÅPENHET HØYE FORVENTINGER DIALOG SKOLEVANDRING MEDARBEIDERSAMTALE ARBEIDSPLAN LÆRERSAMARBEID KURS LÆRINGSSIRKELEN LÆRINGSSTRATEGIER VURDERINGSVERKTØY TILBAKE/FRAMOVER MELDING TIMEDISPOSISJON LEGGE TIL RETTE ORGANISERING RESSURSER KOMPETANSEHEVING LESELOS SKOLEBESØK INTERNE/EKSTERNE KURS HOSPITERING LESERING GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER SPISSKOMPETANSE TEAM TIDLIG INNSATS VEILEDET LESING OG REGNING ”ALLE ER LESELÆRERE-REGNELÆRERE” INTERN KOMP.HEVING NY KOMPETANSE ETTERUTD GJENNOM AVDELINGENE FAG FAGKUNNSKAP KURS-REFLEKSJON KOLLEGABASERT VEILEDNING FELLESTID-KURS-REFLEKSJON LÆRINGSMILJØ KLASSELEDELSE LEDERROLLEN FELLESSKAP-LOJALITET STRUKTUR MOTIVASJON RELASJONSBYGGING OLWEUS LOVVERK INFORMASJON OM FORVENTNINGER TETT PÅ FOKUS PÅ EGNETHET TETT LÆRERSAMARBEID TRANSPERENT MILJØ PERSONLIG EGNETHET SAMARBEIDSEVNE REFLEKSJONSEVNE FORMIDLEREVNE MOTIVASJON -HUMØR HELSE ANSVARLIGHETET

Vårt felles verktøy for å nå målene Læringssirkelen Erfaremodellen

Utvikling av ledermodellen Prioritere satsingsområder og holde samme fokus. Bruke læringssirkelen og erfaremodellen i arbeidet til ledergruppen. Flette avdelingene gjennom informasjonsdeling og felles HR-strategi Utvikle og trene på samtalene som skaper refleksjon

Realfagavdelingen Mål: Få realfagene til å henge sammen fra 1.-10.-trinn , øke den enkelte lærers kompetanse og utvikle ”den gode timen” gjennom samarbeid på langs Tiltak:Vedlikeholde og utvikle gjennomgående planverk og vurderingverktøy Bruke ”minstekrav” ved hvert hovedtrinn Bruke LeseLos for å bli leselærer i realfag og fremme læring. Utvikle ny kompetanse innenfor mat. og naturfag med eksterne og interne kurs I 2011-12 fokus på matematikkvansker Hospitering hos hverandre og reflektere over og utvikle ”den gode timen” gjennom ”best praksis”

Filologavdelingen Mål: Få filologfagene til å henge sammen fra 1.-10.-trinn og øke den enkelte lærers kompetanse gjennom strukturert samarbeid på langs Tiltak:

Spes.ped.-avdelingen Mål: Få spesialundervisningen til å henge sammen fra 1.-10.-trinn Få bedre læringsutbytte av spesialundervisning og tilpasset undervisning Tiltak: Utvikle gjennomgående planverk og vurderingverktøy ved å se på IOP,både innhold og mal slik at det gir mening i forhold til forskrift for vurdering.

BBKS Lærende organisasjoner kjennetegnes av: Høyt læringstrykk Ambisiøse medarbeidere Felles erkjent behov for kontinuerlig forbedring og læring Gode vilkår for læring, både organisert læring og hverdagslæring Organisasjon som aktiverer kompetanse Virksomhet som etterspør og tar i bruk de menneskelige ressurser Målrettet innsats Utviklingsarbeid koblet tett opp mot kjerneoppgavene, elevenes læring

Den gode time Klar struktur, Klare mål for timen med tydelige forventninger Tiden brukes på læringsorienterte aktiviteter, Positivt, læringsorientert klima, Varierte undervisningsformer og metoder, Individualiserte krav, Dialog Tid til refleksjon og oppsummering Gjennomtenkte omgivelser

Evaluering gjennom Testresultater Olweusundersøkelsen Trinnsamarbeid Fagoppfølging Hospitering Skolevandring