Samhandlingsreformen må baseres på en sterk og effektiv samhandling mellom helseforetak, kommunehelsetjeneste og utdanningsinstitusjoner Konst. fagdirektør Folke Sundelin, Helse Sør-Øst RHF Nasjonalt dekanmøte i medisin 6. juni 2011

Om innholdet mer om behovene for en endret utdanning slik vi ser dem enn om hvordan dere og vi skal få til endringene våre ønsker – vår felles oppgave

Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo Samarbeidsorganet for høgskolene og helseforetakene i helseregion Sør-Øst Fokus på utdanningssaker Fokus på forskning Forskningsutvalget i Helse Sør-Øst Utdanningsutvalget i Helse Sør-Øst Konstituert 23.10.2009 Utvalget har alle typer grunn- og videreutdanning som er representert i spesialisthelsetjenesten som sitt ansvarsområde

Tillit er helsetjenestens fornemste kapital - Syke folk er redde folk. Per Fugelli: Tillit er helsetjenestens fornemste kapital - Syke folk er redde folk. Tillit er å bygge et forhold over tid basert på trygghet og nærhet. - Det kan ikke være effektivt at 37 leger skal sette seg inn i min historie, sier Fugelli.

Prop. 91 L (2010–2011), 1 Fra departementets side legges det til grunn at reformen vil innebære behov for endringer i utdanningen av fremtidig helse- og omsorgspersonell. Det må utdannes personell med gode teoretiske og praktiske kunnskaper som gjør dem i stand til å møte komplekse og kompetansekrevende oppgaver i helse- og omsorgstjenesten. Dette forutsetter en utdanning som er kunnskapsbasert og holder høyt, internasjonalt nivå. Det forutsetter også gode praksisopphold med god faglig veiledning. Videre utvikling på området fordrer både samhandling og klare ansvarsforhold mellom helse- og utdanningsmyndighetene.

Vi skal levere: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi. Samt det som alltid ligger i bunn – nemlig visjonen! 6

Lykkes vi? Viktige forutsetninger for å lykkes: God kommunikasjon Klare ansvarsforhold God samhandling Basert på god faglig kunnskap, men også koblet med en viss faglig ydmykhet

Hva ønsker vi å oppnå….. En sammenhengende helsetjeneste som sikrer god kvalitet og pasientsikkerhet i alle ledd som tilrettelegger for gode og helhetlige forløp for pasienten, fra hjem til hjem der behandlingen er kunnskapsbasert med aktiv involvering av brukerne som utnytter ressursene effektivt og driver et integrert og systematisk forbedringsarbeid

Fire hovedutfordringer mot 2020 Befolkningens sammensetning og behov endres Tydeligere krav til dokumentert kvalitet Økt samhandling og brukermedvirkning Økt satsing på kommunal helse- og omsorgstjeneste, bremset vekst for spesialisthelsetjenesten Bred enighet om utfordringsbildet 9

Flere eldre og flere med sammensatte lidelser 2007 2015 2025 Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 10

”The shifting balance of care” E. Nolte and M McKee Mellom behandling og forebygging og folkehelse Mellom sykehus og andre helsetjenestenivå Mellom fag og pasientens egen involvering i behandlingen Mellom intuisjon og kunnskapsbasert behandling Mellom å respondere på forespørsel og proaktiv søken utover etterspurt behov Ved å utnytte informasjonsteknologiens potensiale Gjennom utvikling av ny kompetanse i nye helsetjenestemiljøer These goals are unlikely to be accomplished by the traditional approach that focus on individual disease in a personal doctor – patient relationship We have to take into account the shifting balance and the conceptual changed that is needed to change our health care system <<

Brukerne former veien videre for fremtidens helsetjenester … - skal involveres og gis innflytelse…

God kunnskapshåndtering, helhetlige pasientforløp og kontinuerlig kompetanseutvikling er en forutsetning for god pasientbehandling av høy kvalitet Best practice Best process Best results

Kunnskapsbasert praksis (Evidence-based medicine) Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kontekst

Det vi gjør må handle om kvalitet, medvirkning og prioritering … for å møte pasientenes behov, nå og i fremtiden Målet er å sikre kvalitet i tjenestene. De skal være: virkningsfulle (fører til helsegevinst) trygge og sikre (unngår utilsiktede hendelser) involverer brukerne og gi dem innflytelse samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte tilgjengelig og rettferdig fordelt Det vil bli flere syke og vi får stadig bedre mulighet til å gi behandling, men det vil koste penger. Omstillingene gjøres ikke for å spare penger, men for å få til bedre pasientbehandling. Det norske samfunnet kommer til å bruke mye penger i helsevesenet i årene som kommer. Vi skal sørge for at vi prioriterer riktig og bruker ressursene på best mulig måte for pasientene. Omstillings- og utviklingsprogrammet i Helse Sør-Øst skal bidra til bedre pasientopplevd kvalitet, mer helhetlig behandling, effektiv bruk av kapasitet og kompetanse, styrket forskning og til at medarbeidernes kunnskap blir benyttet samtidig som de blir respektert og godt ivaretatt. Det er pasientenes behov – nå og i framtiden som skal være førende. Derfor legger vi målene i nasjonal kvalitetsstrategi til grunn for arbeidet 15

Pasienten er ”midlertidig utskrevet til spesialisthelsetjenesten” Pasientene kommer fra – og skal tilbake til Kommunehelsetjenesten > 90 % av helsetjenestebehovet De fleste pasientene De fleste kontaktene De fleste helsearbeiderne Henvisningene normerer totalforbruk

Kunnskapsbasert praksis? 20-25 prosent av all behandling er unødvendig, eller kan være skadelig 30-45 prosent av pasientene får ikke behandling i henhold til vitenskapelig dokumentasjon Grol R. 2001 Hvordan er det i kommunene? 17

Vi er helt avhengige av gode kommunale tjenester Samhandlingen gjelder syke pasienter med store behandlings- og omsorgsbehov God samhandling er særlig viktig mellom spesialisthelsetjenesten og: fastlegene sykehjemmene og den kommunale pleie- og omsorgstjenesten det psykiske helsearbeidet i kommunene kommunale rustjenester For å lykkes med folkehelse og forebygging

Ett eksempel fra Oslo: Prosjekt ”Åpen linje” mellom Lovisenberg og bydelene i opptaksområdet Økt samhandling mellom hjemmetjenesten i bydelene og sykehuset rundt enkeltbrukeren Utvikling av teknologiske løsninger som styrker samhandlingen med bruker Gi brukere tilgang til verktøy og informasjon som gjør dem i stand til å klare seg hjemme og å føle seg tryggere Utvikle teknologi som gir en reell nytteverdi for brukere, pårørende, og ansatte i hjemmetjenesten og på sykehuset 2. linje: Sykehus Brukere: Hjemmeboende pleietrengende 1. linje: Hjemmesyke- pleiere

En sammenhengende helsetjeneste – helhetlige pasientforløp Kommune- helsetjenester Utredning Behandling Innleggelse Diagnostikk Oppfølging Utskrivelse Faglig Kvalitet (Beste praksis/evidence based) Ressursbruk knyttet til pasientforløpet (bla. KPP)

Fastleger i sykehus for å skape koordinerte pasientforløp Praksiskonsulentordningen (PKO) er et nettverk av fastleger som fungerer i små konsulentstillinger i sykehusavdelinger med oppgaven å bedre samhandling mellom fastleger og sykehus. Målsettingen for ordningen er å skape helhetlige og godt koordinerte pasientforløp innenfor enkeltnivåer og mellom kommunehelsetjenesten og helseforetak. I Helse Sør-Øst er det 76 fastleger knyttet til ordningen, som utgjør om lag 12 årsverk.

Forskningen i kommunene må styrkes og støttes Behov for et nasjonalt senter for samhandlingsforskning? Spesialisthelsetjenesten brukte i 2010 snaut 40 millioner kroner til samhandlingsforskning Krav til kommunal medfinansiering? Noen eksempler på prosjekter innen samhandlingsforskning: På flyttefot: Eldre pasienter og deres pårørendes erfaring med overføring fra sykehus til kommunale tjenester og mellom kommunale tjenester Nye måter å organisere kronikeromsorg på Betydning av organisering av spesialisthelsetjenesten for allmennlegers tilfredshet med samhandling Hallingdal Sjukestugu; organisert samhandling Informasjonsprosesser i samhandling mellom sykehus og kommune

”Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere – vår viktigste ressurs og innsatsfaktor” Ledelse helt ut! HR-strategi 2008-2011

Tilbyr vår e-læringskompetanse til felles rask og omfattende kompetanseoppbygging Helse Sør-Øst RHF har etablert en felles webbasert læringsportal. Helhetlig løsning for utvikling, administrasjon og gjennomføring av opplæringsaktiviteter. Delingsperspektivet er et viktig fokus for innholdsutvikling i Læringsportalen.  200 kurs er etablert eller under etablering, blant annet innen hjerte og lungeredning, Dips, medisinsk- teknisk utstyr og smittevern. Støtter desentral opplæring og kompetansebygging. Noen steder regulerer bruk av Læringsportalen tilgang til fullmakt m.m. (innkjøp). Dette kontoret er et klasserom!

Gode pasientforløp avhengige av god elektronisk pasientinformasjon Pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner i helse- og omsorgstjenesten må følges av elektronisk pasientinformasjon. Stor betydning for pasientsikkerheten og for effektivitet i helsetjenesten. Vi trenger: Nasjonal helseportal. Gir pasienter, brukere og pårørende enkel tilgang til informasjon om sykdom og behandling, om tjenestetilbudet i sektoren og veiledning om rettigheter og støtteordninger. Ny struktur på meldingsbasert kommunikasjon. En forenkling av strukturen for den meldingsbaserte elektroniske kommunikasjonen. Nasjonal kjernejournal. Helsepersonell som yter hjelp til en pasient må ha tilgang til et begrenset sett tilrettelagte kjerneopplysninger (livbergende kritisk informasjon, gjeldende medisinering og kontaktoversikt/epikriser) om pasienten. Tilgangsbasert informasjonsdeling mellom virksomheter.

Vi må skape enighet om grunnlagsdata og samordne rapportering Felles kvalitetsindikatorer Godt samarbeid er avhengig av en felles oppfatning av fakta og utfordringer. Kommunene, spesialisthelsetjenesten (og flere) bør snarest mulig utveksle grunnlagsdata og søke å skape en felles faktaplattform som vi kan bygge et samordnet tilbud til innbyggerne på.

Prop. 91 L (2010–2011), 2 Mange høringsinstanser peker på viktigheten av utvikling av samhandlingskompetanse. Temaer som tverrfaglighet, samhandling, folkehelse og forebygging bør bli tydeligere også i utdanningene. Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen peker på at helse- og omsorgstjenesten er organisert i søyler, noe som er utfordrende når pasienten skal gis en koordinert og helhetlig tjeneste. Samhandlingskompetanse, tverrfaglighet, brukermedvirkning og pasientforløpstenkning er sentrale begreper i reformen som må få praktisk innhold i helsetjenesten som ytes, og gjenspeiles i utdanningene.

Sammendrag og kritiske suksessfaktorer fremover 04.04.2017 Sammendrag og kritiske suksessfaktorer fremover Felles mål Medvirkning fra brukere og ansatte Identifisering og deling av beste praksis Standardisering Måle resultater og framgang Implementere nødvendig IKT-støtte/verktøy Fri og sikker flyt av pasientinformasjon Samkjøre insentiver og dele byrden av finansielle investeringer Kompetanseutvikling og endrede utdanninger Utvikle sterkt lederskap, samt stolthet og eierskap til felles mål Spesialist-helsetjenester Kommunale helse- og omsorgs-tjenester Fastleger Tema for presentasjonen