Gjennomføring av Samhandlingsreformen Forslag fra Regjeringen 08.04.11

Hvorfor samhandlingsreformen?

Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11 Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) De to lovene skal danne grunnlaget for Samhandlingsreformen.

Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11 Nasjonal helse- og omsorgsplan beskriver virkemidlene i Samhandlingsreformen. I planperioden vil det være behov for å øke innsatsen innenfor kompetanse, folkehelse og utvikling av primærhelsetjenester.

Helhet og sammenheng Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles.

Regjeringens forslag Det skal lønne seg å bygge opp tjenester der folk bor og behandle sykdom så tidlig som mulig. Kommunene vil få flere oppgaver, og de vil få midler til å utføre dem. Regjeringen vil foreslå at fem milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. 

Lov om folkehelsearbeid Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Lov om folkehelsearbeid Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem

Lov om folkehelsearbeid Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne sine. Det er ikke lenger bare helsesjefen i kommunen som skal ha ansvar for forebygging og folkehelse. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse.    

Lov om folkehelsearbeid Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere. Befolkningens helse er blant samfunnets aller viktigste ressurser. Å satse bredt på forebygging vil gi gevinster i form av lavere sykelighet og dødelighet og en mer funksjonsfrisk og arbeidsdyktig befolkning.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Med den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester får kommunene og sykehusene plikt til å inngå samarbeidsavtaler. Avtalene skal forhindre at pasienter blir liggende på sykehus fordi hjemkommunen ikke har noe tilbud til dem. Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Den nye helse- og omsorgstjenesteloven erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven I forslaget oppheves det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans, som er Fylkesmannen.

Endringer i andre lover I tillegg foreslås det endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven, det vil også si sosialtjenesten

Pasient- og brukerrettigheter Forslaget innebærer at pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, men at de samles i pasientrettighetsloven. Det vil medføre at rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Forholdet til forvaltningsloven Forvaltningsloven skal som hovedregel gjelde for kommunenes virksomhet For vedtak etter pasientrettighetsloven gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak (klage m.v.) vanligvis ikke, men departementet foreslår at disse reglene skal gjelde ved tildeling av visse tjenester, for eksempel langtidsplass i sykehjem

Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven Lovens formål er å sikre samhandling både innad i kommunen og mellom kommune og sykehus.  Loven blir mer overordnet enn dagens lovverk. Kommunene får et tydeligere ansvar – men større frihet til å organisere tjenestene etter lokale behov.

Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven Bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus er til beste for pasienten. Derfor får kommunene og sykehusene plikt til å samarbeide. For mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehusene og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Samarbeidsavtaler mellom kommunene og sykehusene skal forhindre dette. For mange pasienter må legge ut på lange reiser til sykehus for å få enkel behandling. Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene får behandling i kommunen hvis den er like god eller bedre enn på sykehuset.

Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven Pasienter får større rett til medvirkning når det gjelder utforming av tjenestetilbudet. Kommunene og sykehusene skal oppnevne koordinator for pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester. Kommunene skal tilby opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål til pasienter og brukere som har særlige behov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemming. Kommunen skal ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse BPA, men dette blir ikke en individuell rettighet Kommuner og sykehus skal samarbeide om rehabilitering og habilitering.   

Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven Forslaget til ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov tydeliggjør kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester («sørge-for-ansvar»), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på.

Hovedinnholdet i Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunens plikter skal videreføres, men pliktene foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Dette vil gi kommunene et tydeligere og mer helhetlig ansvar, samt større frihet til å organisere og tilpasse tilbudet i samsvar med lokale behov.

Kommunens plikter og ansvar Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal blant annet tilby: Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste

Kommunens plikter og ansvar Kommunen skal videre tilby: Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Andre helse- og omsorgstjenester, herunder helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt plass i institusjon, herunder sykehjem, samt avlastningstiltak.

Kommunens plikter og ansvar Helsefremmende og forebyggende arbeid Helse- og omsorgstjenesten skal være en pådriver i kommunens folkehelsearbeid Plikt til samhandling og samarbeid Legge til rette for samhandling med ulike deltjenester innad i kommunen og andre tjenesteytere, herunder frivillige organisasjoner Samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet Samarbeide med brukergruppenes organisasjoner

Kommunens plikter og ansvar Kommunen har videre plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omsorgslønn boliger til vanskeligstilte brukerstyrt personlig assistanse helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen Kommunen skal også sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utforming av tjenestene

Krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet Helse- og omsorgstjenesteloven inneholder et krav om at de tjenestene som tilbys skal være forsvarlige Dette innebærer blant annet krav om et helhetlig og verdig helse- og omsorgstjenestetilbud, og at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene Virksomhetene skal arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet

Plikt til å inngå samarbeidsavtale Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester.

Pasient- og brukermedvirkning Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene.

Krav til avtalens innhold Samarbeidsavtalen skal som et minimum omfatte: enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, retningslinjer for innleggelse i sykehus,

Krav til avtalens innhold beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp, retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, jordmortjenester, IKT-løsninger lokalt, forebygging og omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Krav til avtalens innhold Når det avtales samarbeidstiltak, må avtalen klargjøre ansvarsforholdene, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres. Avtalene skal sendes til Helsedirektoratet Avtalepartene skal årlig gjennomgå avtalen med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser

Finansiering Kommunene har hatt mulighet til å søke statlige etableringsmidler knyttet til utvikling av tilbud sammen med andre kommuner og helseforetak. Ordningen vil fases ut i takt med at nye finansieringskilder etableres i løpet av planperioden.

Kommunal medfinansiering En kommunal medfinansieringsmodell avgrenset til medisinske behandlingsepisoder (opphold og konsultasjoner) er anslått til om lag 4,2 mrd. 2011-kroner inkludert poliklinisk virksomhet. Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012.

Utskrivningsklare pasienter Antall utskrivingsklare liggedøgn i 2007–2009 var om lag 140 000 i gjennomsnitt hvert år, eller om lag 380 døgnplasser (Norsk pasientregister). Gitt en døgnsats på 4 000 kroner innebærer dette om lag 560 mill. 2011-kroner. Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012

Plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud Plikten fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene (RHF) til kommunene i perioden 2012 til 2015. Gradvis overføring skal sikre en forsvarlig innfasing og mulighet for å etablere tilbud. Det er lagt til grunn et måltall for 2012–2013 på om lag 120 000 liggedøgn og en kostnad per liggedøgn på 4 330 kroner (inkludert kapitalkostnader).

Behov for ytterligere styrking i kommunene I tillegg skal en større del av veksten i helsebudsjettene komme i kommunene, blant annet for å ivareta behovet for økt forebygging og styrket folkehelsearbeid.

Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats.

Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet.

Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Fastlegeordningen skal videreutvikles Det arbeides videre med Omsorgsplan 2015 Regjeringen vil sikre full sykehjemsdekning innen 2015. For å nå dette målet, må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å få nødvendig hjelp i eget hjem, kan få det, og de som trenger heldøgns omsorgstilbud, kan få det.

Rus og rehabilitering Opptrappingsplan for rusfeltet er forlenget 2 år frem til 2012 og det varsles en stortingsmelding om ruspolitikken Helsedirektoratet skal gjennomgå rehabiliteringsfeltet, for å avklare grenseoppgangen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Folkehelsearbeid Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid. Forslaget til folkehelselov legger grunnlaget for et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer, innsatsen må skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven.

Folkehelsearbeid Regjeringen vil utarbeide en gjennomføringsplan for folkehelseloven. Planen skal omfatte økonomiske virkemidler, utvikling av bedre kunnskapsgrunnlag og kompetanse på alle nivåer og i flere sektorer, samt metoder og standarder for godt folkehelsearbeid og effektive tiltak, blant annet basert på helseøkonomiske analyser.

Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne? Samhandlingsreformen skal sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse

Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne? Brukerne får større rett til medvirkning når det gjelder utforming av tjenestetilbudet Ved å samle de ulike tjenestene i en felles lov blir rettighetene mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne Bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus er til beste for pasienten