Albert Bandura (f. 1925) http://www.learning-theories.com/social-learning-theory-bandura.html http://www-lu.hive.no/studietilbud/PPU/documents/ALBERTBANDURASosiallaeringsteori.doc http://monulf.stud.hive.no/pedagogikk/oppslagsverk/Albert%20Bandura.htm http://www.avis.hivolda.no/hansekr/Motivasjon.doc

Professor ved Stanford University Albert Bandura Amerikansk psykolog Professor ved Stanford University Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. New York: W.H. Freeman. Bandura, A. (1986). Social Foundations of Thought and Action. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall. Bandura, A. (1973). Aggression: A Social Learning Analysis. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall. Bandura, A. (1977). Social Learning Theory. New York: General Learning Press. Bandura, A. (1969). Principles of Behavior Modification. New York: Holt, Rinehart & Winston. Bandura, A. & Walters, R. (1963). Social Learning and Personality Development. New York: Holt, Rinehart & Winston. Amerikansk psykolog, professor ved Stanford University, kjent for et lærings- og sosialpsykologisk syn på personlighetsutviklingen. I følge Bandura erverves personlighetstrekk gjennom imitasjons- og modell-læring, og denne læring finner sted uten at det skjer noen direkte belønning av atferden. Barnet lærer m.a.o. gjennom å observere og etterligne personer og hendelser. Bandura har i flere undersøkelser vist at læring spiller en stor rolle for utvikling av aggressiv atferd. Har bl.a. skrevet Principles of Behavior Modification (1969)

Sosial-kognitiv læringsteori Sosial bro mellom behaviorisme og kognitive læringsteorier Observasjon og imitasjon Eks: pene tegninger = gode karakterer Betydningsfulle andre = modellatferd Fra modellatferd til etterlignet atferd Oppmerksomhet Hukommelse Etterligne Motivasjon Våre HANDLINGER formes av 1) Våre FORVENTNINGER til resultatet av våre handlinger, 2) Våre FORVENTNINGER til egen mestring, og av 3) Vår tolkning av KONSEKVENSENE de får i det SOSIALE SAMSPILLET med andre.

Sosial-kognitiv læringsteori Læringsprosessen forklares både av ytre forhold STIMULUS - RESPONS og av forhold i personens tankeverden KOGNITIVE og EMOSJONELLE forhold.   Læring skjer primært innenfor en sosial kontekst, i følge Bandura: KOMMUNIKASJON og SOSIAL INTERAKSJON = SOSIAL LÆRING

Mestringsteori – ”Self-efficacy” Mestringsforventninger er todelte: Forventning til egen prestasjon Forventning til resultat Disse forventningene bygger på ulike informasjonskilder: Tidligere erfaring på samme område Vikarierende erfaring Verbal overbevisning Emosjonelle forhold Tolkning av egne prestasjoner Han benytter begrepet ”self-efficacy”, som best kan oversettes med mestringsforventninger og mener at det sentrale i motivasjonen er forventninger om å mestre. Bandura hevder at dersom vi har stor tro på resultatet av en aktivitet, setter vi inn mye energi, men har vi liten tro på resultatet blir innsatsen relativt lunken. Tidligere erfaringer med å mestre på samme område Vikarierende erfaring; å ha sett andre som det er naturlig å sammenlikne seg med, utføre samme oppgave Verbal overbevisning Emosjonelle forhold knyttet til handlingen eller til resultatet Personens tolkning av egne prestasjoner

Mestringsteori – Forsterkning - Motivasjon Tre typer forsterkning: Stedfortredende forsterkning Ekstern forsterkning Selvforsterkning Erfaringer med å mislykkes er særlig uheldig i begynnelsen av en læringsprosess (Bandura, 1986), og det vil svekke våre forventninger om at vi vil greie tilsvarende oppgaver. Teoriene kan ses i sammenheng med Vygotsky Bandura beskriver tre typer forsterkning som fremmer etablering av atferd som er lært gjennom modell-læring (Gundersen og Moynahan, 1995): 1. Stedfortredende forsterkning; tendensen til å utføre en handling forsterkes ved at vi observerer andre som får forsterkning ved den respektive atferd. 2. Ekstern forsterkning; direkte forsterkning av en atferd 3. Selvforsterkning   Bandura har dermed to særdeles viktige bidrag til teorien om mestringsforventninger. For det første peker han på den store motivasjonsmuligheten som ligger i rollemodeller og i observasjonslæring. For det andre peker han på betydningen av direkte støtte og oppmuntring for, for eksempel, elevenes forventninger. Teorien har altså et optimistisk budskap som sier at det hjelper med involvering som ledd i en motiveringsprosess. Dette er alltid kjærkomment i pedagogisk sammenheng (Imsen, 1991). Erfaringer med å mislykkes er særlig uheldig i begynnelsen av en læringsprosess (Bandura, 1986), og det vil svekke våre forventninger om at vi vil greie tilsvarende oppgaver. I idrettssammenheng vil dette være et viktig utgangspunkt for motivasjon. At den enkelte utøver blir satt overfor oppgaver han har mulighet til å mestre. Dersom man har gjentatte erfaringer med å makte oppgavene i startfasen når en skal lære noe, vil forventninger om mestring bli styrket for den type oppgaver vi arbeider med (Skaalevik og Skaalevik, 1996). Bandura hevder at en positiv prosess bare kan forekomme når man arbeider med oppgaver som man har forutsetning for å klare. Det betyr at oppgavene må være tilpasset den enkelte utøver. Bandura er opptatt av at forventning om mestring øker når utøverne opplever at de mestrer ting de ikke mestret før, gjerne gjennom å ha anstrengt seg. Det er nærliggende å anta at dette er noe av grunnen for at mange idrettsutøvere og mosjonister opprettholder aktiviteten sin gjennom mange år. Nettopp denne følelsen av å mestre nye ting, det å stadig bli bedre, eller sett fra et opplevelsessynspunkt; å tørre mer og mer.