ART: Teoretisk bakgrunn

Presentasjon om: "ART: Teoretisk bakgrunn"— Utskrift av presentasjonen:

1 ART: Teoretisk bakgrunn
Frode Svartdal Universitetet i Tromsø H-04 FRODE SVARTDAL

2 ART Generell bakgrunn FRODE SVARTDAL

3 John Watson, 1913: Behaviorism
Behaviorisme John Watson, 1913: Behaviorism Psykologiens tema = atferd Atferd = observerbar atferd ”Mekanistisk” S—R-psykologi Enorm betydning for psykologien FRODE SVARTDAL

4 Watsons etterfølgere: Hull, Tolman, Guthrie, Skinner…
Behaviorisme II Watsons etterfølgere: Hull, Tolman, Guthrie, Skinner… Flere ”behaviorismer”: Metodologisk (Tolman, Hull) Radikal (Skinner) FRODE SVARTDAL

5 Behaviorisme III Radikal behaviorisme Skinner, 1945 
Motstand mot teori (”beskrive funksjonelle relasjoner”) …men svært teoretisk: Analyse av selvforståelse (Skinner, 1945) Verbal behavior (1957) … FRODE SVARTDAL

6 Metodologisk behaviorisme:
Behaviorisme II Metodologisk behaviorisme: Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås Tolman: Kognitivt kart Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det er noe forskeren postulerer FRODE SVARTDAL

7 Behaviorisme og kognitiv psykologi
Den ”kognitive revolusjon” – 1960-årene Opprør mot behaviorismen Vekt på kognisjon i psykologisk fungering Persepsjon Hukommelse Språk Tenkning Kognisjon i forhold til handling Kognisjon i forhold til emosjoner/følelser Kognisjon i forhold til avvik og lidelse Kognisjon i terapi (Meichenbaum, Beck) FRODE SVARTDAL

8 Kognisjon viktig i moderne psykologi:
Kognitiv psykologi Kognisjon viktig i moderne psykologi: Kognitiv psykologi (persepsjon, hukommelse og glemsel, tenkning, språk, slutninger,…) Sosial kognisjon: Persepsjon, tenkning, slutninger … i sosial interaksjon Kognitiv nevrovitenskap: Kognitive prosesser relatert til biologisk grunnlag Kognitiv terapi: Terapeutiske tiltak rettes mot kognisjon … FRODE SVARTDAL

9 Behaviorisme vs. kognitiv psykologi
Reell motsetning? Nei, ikke entydig! Metodologisk behaviorisme forløper for kognitiv psykologi Tolman (kognitive kart), Hull, Mowrer Radikal behaviorisme svært opptatt av ”kognitive” forhold (bevissthet, språk, tenkning) Verbal behavior (Skinner, 1957); språk og regelstyring Stimulusekvivalens Overlapp Bem (1965) selvpersepsjonsteori = Skinner (1945) FRODE SVARTDAL

10 Sosial læringsteori Forløpere Dollard & Miller (1941)
Watson & Rayner (1920); Jones (1924): Fryktbetinging og avbetinging av fryktresponsen Mowrer & Mowrer (1938): Behandling av enurese Dollard & Miller (1941) Læringsprinsipper brukt for å ”oversette” psykoanalytiske begreper Wolpe (1958): Psychotherapy by resiprocal inhibition Avbetinging av fryktrespons Eysenck (1952) Betingingsteknikker brukt på psykologiske problemer FRODE SVARTDAL

11 Sosial læringsteori Rotter (1954) Sears (1951)
Intern vs. ekstern locus of control Sears (1951) Sosialisering Bandura & Walters (1963) Læringsprinsipper Observasjonslæring og imitasjon Bandura (1977): Betydningen av ”self-beliefs” Mischel (1968) Personlighet FRODE SVARTDAL

12 Integrasjon av Sosial læringsteori klassiske læringsprinsipper
kognisjon sosialpsykologi klinisk/anvendt fokus FRODE SVARTDAL

13 Sosial læringsteori: Bandura
Resiprok determinisme Miljø, personfaktorer og atferd i kontinuerlig vekselvirkning Kognisjon viktig Folk oppfatter, tenker og husker gjennom symboler (bilder, ord) Stedfortredende læring Informasjon fra observert erfaring viktig Foregripe Forventninger styrer hva man gjør Selv-regulering Tenkt interaksjon med omgivelsene viktig i atferdskontroll Selv-refleksjon Meta-forståelse av en selv Se Social Cognitive Theory FRODE SVARTDAL

14 Sosial læringsteori: Bandura
Self-efficacy – ”mestringstro” Selvoppfatning om egen handlingsevne – ”mestringsoppfatning” Motivasjon, følelse og handling er i stor grad basert på hva folk tror om mestringsevne, i mindre grad på hva som faktisk er tilfellet Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse, persistens, emosjoner, … Se Overview of Self-Efficacy FRODE SVARTDAL

15 ART Spesifikk bakgrunn FRODE SVARTDAL

16 ART Basert på en kognitiv atferdsmodell
Læringspsykologi (Goldstein: “Aggression is primarily learned behavior, learned by observation, imitation, direct experience, and rehersal.”) Sosial læringsteori: Bandura Kognitiv atferdsmodell (= perspektiv) Kompleks Tar i betraktning mange nivåer Macro (samfunn), maso (lokalt), micro (familie) Tar i betraktning mange faktorer Sosiale, miljømessige, kognitive, biologiske, … Dynamisk: Interaksjon mellom faktorer og nivåer FRODE SVARTDAL

17 Skillstreaming Sosiale ferdigheter består av ulike komponenter
Sosial persepsjon: Oppfatte sosiale signaler Eks.: Ansiktsuttrykk, emosjonelle uttrykk, … Sosial kognisjon: Forstå og håndtere sosial informasjon Eks.: Oppfatning av handlingsalternativer i en konfliktsituasjon Sosial atferd Eks.: Øyekontakt, oppmerksomhet overfor en annen FRODE SVARTDAL

18 Skillstreaming Problemer vedr. sosiale ferdigheter kan bunne i en eller flere av disse Eks.: Konflikt, krangel Persepsjon: Oppfattes relevante signaler? Oppfatter ungdommen hva konflikten går på? Kognisjon: Bearbeides informasjon om dette adekvat? Ser ungdommen reelle handlingsalternativer? Atferd: Viser personen adekvate responser? Viser ungdommen sosialt funksjonelle responser (øyekontakt, oppmerksomhet, …)? FRODE SVARTDAL

19 Sinnekontroll Aggresjon = emosjon + skadelig atferd (ofte emosjon  skadelig atferd) Kontroll av emosjonen = kontroll av aggresjonen FRODE SVARTDAL

20 Navaco: Mekanismer i håndtering av sinne
Miljømessig hendelse  sinne  kognitive mekanismer Oppmerksomhet: Personen ser ofte provokasjon og fiendtlighet i andres atferd Konsistens: Hvis man har lyktem med bruk av aggresjon som løsningsstrategi i en situasjon, kan man lett gjenta dette i andre situasjoner Attribusjonsfeil: “Min aggresjon er bestemt av din provokasjon (=situasjonelt bestemt), mens din aggresjon er bestemt av din personlighet (“du er en voldsperson”) Falsk konsensus: Selvrettferighet - “Folk flest forstår hvorfor jeg er aggressiv”  hemmer forståelse av egen aggresjon som uakseptabel respons Ankringseffekter: Har man reagert med sinne som “åpningsrespons”, er det vanskelig å skifte respons (selv når det blir åpenbart at responsen er upassende) FRODE SVARTDAL

21 Moralsk resonnering Gibbs: 4 hovedstadier Den sterkes rett
Kohlberg: Stadier i moralutvikling (1-6) 1-2: Pre-moralsk (hedonisme, lydighet ved trussel om straff) 3-4: Konvensjonell (konformitet, sosial anerkjennelse, …) 5-6: Sosial kontrakt (erkjennelse av individuelle rettigheter), forståelse av universelle etiske prinsipper Gibbs: 4 hovedstadier Den sterkes rett Overenskomst Gjensidighet Verdibasert FRODE SVARTDAL

22 ART og moralsk resonnering
Antisosial atferd assosiert med forsinket moralutvikling samspill moralutvikling + kognitiv feiltolkning Gibbs Primary distortion: selvsentrert Secondary distortion: bagatellisering, forutsette det verste, blaming ”Hvis jeg vil ha en bil, tar jeg den” Gibbs: Primary distortion Rasjonalisering ”Når folk lar bilen stå ulåst, kan de ikke vente annet” Gibbs: secondary distortion Mislabeling ”Ikke noe galt skjedd – bilen er like hel, den” (Gibbs: secondary distortion) FRODE SVARTDAL