Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel

Presentasjon om: "Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel"— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel
Frode Svartdal UiT Oktober 2013

2 Prokrastinering Utsettelsesatferd, somling Gjennomføring forsinkes:
Gjennomføre studiene Få ferdig en innlevering Vaske gulvet Pakke før man skal dra Trene … Bestemt meg for å gjøre noe Gjennomføringen går sakte Latin prōcrāstināre  to postpone until tomorrow, from pro- 1  + crās  tomorrow

3 Prokrastinering (U)vane Årsaksforhold Kognitive Affektive
Hvordan man tenker rundt oppgaven (små skritt vs. en uoverkommelig oppgave) Biases (“jeg jobber best under stress”) Affektive Aversivt å ta fatt på en så stor oppgave Perfeksjonisme (“det jeg gjør MÅ være perfekt”) Angst for å mislykkes Motivasjonelle Mestring Konkurrerende aktiviteter Sosiale Rollemodeller over tid (U)vane

4 Prokrastinering = (u)vane
Angår mange, spesielt studenter (50-90%) Har praktisk betydning Ting utsettes, blir ikke ferdig (eks. 40% av norske BA-studenter er forsinket med studiene) Ting gjøres dårligere (eks. dårligere karakterer) Helsemessige konsekvenser Vanemessig utsettelse  stress, ubehag Helsemessige konsekvenser (angst, følelse av utilstrekkelighet, lav mestring, depresjon, sykdom)

5 Prokrastinering = (u)vane
Helsemessige konsekvenser av prokrastinering D. Botnmark og S. Kvalnes (2013). Prokrastinering: En studie av sammenhengen mellom utsettelsesatferd og velvære blant studenter.

6 Prokrastinering = (u)vane
(U)vane = lært Hva kan så læringspsykologien bidra med?

7 Prokrastinering = (u)vane (1)
Konkurranse fra andre aktiviteter Atferd 1: Lese til eksamen Atferd 2: Sjekke mail, Facebook Atferd 3: Ta en pause Klassisk læringspsykologisk tema: Responser som belønnes, øker i sannsynlighet og fortrenger andre responser Mekanismer: 1) Pause, Facebook = Positiv forsterkning 2) Det å unnslippe kjedelig lesing = Negativ forsterkning Selvregulering

8 Prokrastinering = (u)vane (2)
Selvkontroll Atferd 1: Lese til eksamen = langsiktig mål Atferd 2: Sjekke mail, Facebook; pause = kortsiktige mål Mekanismer: 1) Pause, mail, Facebook = Umiddelbare forsterkere 2) Eksamen = Langsiktig, fjern forsterker Mekanisme: Stress bryter ned selvkontroll Baumeister: Selvregulering - begrenset ressurs som kan brytes ned av eks. stress Selvregulering Self regulation failure

9 Prokrastinering = (u)vane (3)
Anstrengelse  måloppnåelse Per er ikke spesielt flink, han har alltid måtte arbeide hardt for å nå sine mål Anne er intelligent, og har nådd sine mål uten å måtte anstrenge seg spesielt Mekanismer: 1) Anstrengelse  måloppnåelse: Høy anstrengelse + forsterker 2) Liten anstrengelse  måloppnåelse: Lav anstrengelse + forsterker Learned industriousness (Eisenberger) Learned laziness

10 Prokrastinering = (u)vane (4)
Mestring Erfaring med kontroll, å mestre verden høy mestringstro Mekanisme: 1) Mislykkes i prestasjonssituasjoner  redusert mestringsfølelse  økt somling Lært hjelpeløshet Lært hjelpeløshet  uheldig attribusjonsmønster Self efficacy (Bandura)

11 Prokrastinering = (u)vane
Mestring Erfaring med lav mestring redusert mestringstro  økt prokrastinering Lette oppgaver  IPS Vanskelige oppgaver  IPS 5-10 min. R Irrational Procrastination Scale (Steel, 2010)

12 Prokrastinering = (u)vane (5)
Persistens (utholdenhet før man gir opp) Lav persistens: Gir opp med en gang det blir kjedelig  mer somling Høy persistens: Gir “aldri” opp  mindre somling Mekanismer: 1) Erfaring med “enkle” belønningsbetingelser – lav persistens 2) Erfaring med “komplekse/uoversiktilige belønningsbetingelser – høy persistens 3) Assosiasjon HØY ANSTRENGELSE + BELØNNING  høy persistens PREE (Partial Reinforcement Extinction Effect) Learned industriousness

13 Prokrastinering = (u)vane (6)
Flukt (belønning i det å unnslippe noe aversivt) Viktige oppgaver er ofte sliiiitsomme, laaaangvarige = har aversive elementer Mekanismer: 1) Flukt: Å unnslippe noe aversivt er belønnende (negativ forsterkning) Jobbe med pensum  ta en pause = negativ forsterkning 2) Unngåelse: Å unngå noe man tror er aversivt, er belønnende (negativ forsterkning) Vaske huset  jobbe med pensum senere Svartdal & Terum (2010). Kontrafaktisk tenkning og avoidance Perry (1996). How to procrastinate and still get things done “Strukturert prokrastinering”

14

15 Prokrastinering = (u)vane (7)
Awareness = first step to overcome procrastination Selvinnsikt i hvordan og hvorfor du prokrastinerer Beskrive for deg selv HVA DU GJØR Beskrive for deg selv HVORFOR dette skaper somling Mekanisme: Verbalisering av relasjoner mellom egen atferd og situasjoner/konsekvenser “…understanding the hidden roots of procrastination often seems to weaken them” Verbalisering gir mulighet til å utøve kontroll (selvregulering, planlegging) Verbalisering blottlegger motivasjonelle forhold Selvregulering: Mål Monitoring Endring Baumeister & Heatherton, 1996

16 Prokrastinering = (u)vane (8)
Biases, gale oppfatninger “Jeg jobber best under stress” Self-handicapping Handling som gjør det vanskelig/umulig å senere ta ansvar for at det gikk galt (self-protection) Du skal opp til eksamen, kvelden før drikker du litt for mye  unnskyldning for at det gikk galt på eksamen Aktiv: Du gjør noe dumt kvelden før Passiv: Du unnlater å gjøre det du burde gjøre (leser for lite)