Læringsstiler & Spesialpedagogikk Et verktøy for forståelse & tiltak

Presentasjon om: "Læringsstiler & Spesialpedagogikk Et verktøy for forståelse & tiltak"— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringsstiler & Spesialpedagogikk Et verktøy for forståelse & tiltak
Dr. Liv M. Lassen 1. Amanuensis, Institutt for spesialpedagogikk Universitetet i Oslo

2 Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo
3 Hovedtemaer Skolens muligheter – læring, ”salutogenese”, metakognisjon Kartlegging av læringsstiler etter Dunn & Dunns Theory (Dunn & Griggs 2003) Forebyggende muligheter Prosessens muligheter Veiledning & bestyrkning Tilrettelegging etter behov Utfordringer Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

3 Skolens viktige posessjon for alle barn
Kunnskap & Utdannelse (Bostrøm 2004) Utvidelse av forståelse Oppbygging av ferdigheter En platform for å finne mening ”Salutogenese” – det helsefremmende Grunnlag for livslanglæring Fundament for velvære & psykisk styrke Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

4 Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo
Læringsstil & spesialpedagogiske behov ”Når læring ikke flyter naturlig” Individuelle begrensinger Oppmerksomhet – eks. : ADD, angst Utøvelse – eks.: utholdenhet, motivasjon Prosessering – eks. : sansemessig svikt Systemiske begrensinger Å ikke forstå/ eller se barnas potensialer Å ikke kunne legge til rette for tilpasset opplæring som møter barnet’s behov Farene – Når individet eller systemene mister energi, mot eller styrke til å invester i vekst Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

5 Viktighet for barn med spesielle behov
Å bli forstått – ikke misforstått Eksempel – behov for bevegelse, pauser, global forståelse eller impulsivitet Å få riktig støtte Sosiologisk – alene, par, voksen, gruppe Bygge på foretrukket persepsjons modalitet (sansesvikt) Motivasjonsmuligheter Å kunne være seg selv med verdighet Differensiering & inkludering Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

6 Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo
Thies 3 neurokognitive klasser 1.”Arousal”- Oppmerksomhet & konsentrasjon Lys Lyd Innredning Temperatur Tid på dagen Mat/drikke inntak Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

7 2. ”Executive” Funksjoner Utøvelsesaspekter
Motivasjon – indre/ytre Utholdenhet Ansvar/ tilpassning Struktur Innredning Bevegelse Impulsiv eller reflekterende bearbeidelse Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

8 3. Hukommelse Prosessering & Andvendelse (”recall”)
Persepsjons modalitet visuell auditiv taktil kinestetisk Global vs analytisk lagring & forståelse Sosiologiske settinger Alene / par Gruppe Voksenstøtte Variert Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

9 Læringingsstil Bakteppe for Analyse
Bakgrunn - å se hvert barns potensialer ”fundamentert”på premiss at alle kan lære en utforskning av idividuelle styrker å ha øye for det unike & positive unntak identifisering av løsninger til tross for begrensinger Forebygging & minimalisering av vansker ”The difference that makes the difference.” Å legge tilrette opplæringen før vanskene stadfester seg Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

10 Kartleggingsprosessen i utvidet forstand (Lassen 2004)
Et møte basert på annerkjennelse Speiling av verdi samt styrker ”Empowerment” - bestyrke muligheter Å gi barnet (& foreldrene) muligheter til å oppfatte seg selv som ”lærende elev” Mulig omramming Igangsette en meta-kognitiv prosess fra egen vurdering av læringsstil til forståelse av egen kontroll & kraft (self-efficacy) Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

11 Slevbilde & Self-efficacy
Selvbilde – et relativ konstant fenomen basert på summen av opplevleser og tro om seg selv Self-efficacy– et fenomen som forandres (Bandura 2003) Bevissthet om egen mestring – basert på konsekvenser Modell-læring- synlige modeller ift læring ”Arousal” – emosjonelle reaksjoner til utfordinger Overtalelse Self-efficacy leder til egen kontroll & kan påvirke selvbilde. Et positiv selvbilde & intern ”locus” av kontroll er begge sentale for resiliens. Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

12 Kartlegging som grunnlag for metodisk tilrettelegging
Systematisk observasjon i den naturlige skolesettingen av hva som fungerer (læring, konsentrasjon, glede)– lærerstyrt (Falch et al, 2004) Personlig egen-vurdering - elevstyrt Grunnlag for dialog Grunnlag for refleksjon Supplering til tradisjonell kartlegging 1. eller 2. linje tjenestene Plattform for skole - hjem samarbeid rundt pedagogiske tiltak som bygger på styrker Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

13 Eksisterende metodikse muligheter i den vanlige skole
Differensiert opplæring Integrert dag & ukeplaner Lek, sang, drama og musikk Estetiske fag i kombinasjon med teori forming/matte; heimkunnskap/naturfag Prosjekter & selvinnstruerende programmer (data, bøker, oppgaver) Eksperimenter, utflykter & turer Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

14 Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo
Utfordringer Perspektiv skift Validitet av kartlegging Instrumentenes form & pålitelighet Elevens bevissthet & konsentrasjon Utvikling & forandring med tid og erfaring Anvendelse i skolesituasjonen Nok til å gjøre en forskjell Mulig å gjennomføre Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo

15 Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo
Referanser Bandura, A. (2003) Self-efficacy, N.Y.: Freeman & Co. Bøstrøm, L (2004) Lærende & Metode, Jønkøping: Jønkøping University Press Dunn & Griggs, eds (2003) Synthesis of the Dunn and Dunn Learning-style Model Research: Who, What, When, Where, and So What?. New York: St. John’s Universtiy Falch, et al (2004) Læringsstrategier i 1. klasse, Oslo: Univ. i Oslo Lassen, L. (2004) ”Empowerment”, I Befring & Tanberg (red) 2004, Spesialpedagogikk, s Thies (2003), Implications of Neuroscience and Neuropsychology for the Dunn and Dunn Learning –Style Theory, I Dunn & Griggs, eds (2003), p 55-60 Liv M. Lassen, Universitetet i Oslo