ART: Teoretisk grunnlag

Presentasjon om: "ART: Teoretisk grunnlag"— Utskrift av presentasjonen:

1 ART: Teoretisk grunnlag
Frode Svartdal UiT Okt. 2012 FRODE SVARTDAL

2 ART Generell bakgrunn FRODE SVARTDAL

3 John Watson, 1913: Behaviorism
Behaviorisme John Watson, 1913: Behaviorism Psykologiens tema = atferd Atferd = observerbar atferd ”Mekanistisk” S—R-psykologi Enorm betydning for psykologien FRODE SVARTDAL

4 Watsons etterfølgere: Hull, Tolman, Guthrie, Skinner…
Behaviorisme II Watsons etterfølgere: Hull, Tolman, Guthrie, Skinner… Flere ”behaviorismer”: Metodologisk (Tolman, Hull) Radikal (Skinner) FRODE SVARTDAL

5 Behaviorisme III Radikal behaviorisme Skinner, 1945 
Motstand mot teori (”beskrive funksjonelle relasjoner”) …men svært teoretisk: Analyse av selvforståelse (Skinner, 1945) Verbal behavior (1957) … FRODE SVARTDAL

6 Metodologisk behaviorisme:
Behaviorisme IV Metodologisk behaviorisme: Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås Tolman: Kognitivt kart Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det er noe forskeren postulerer FRODE SVARTDAL

7 Sosial læringsteori Forløpere Dollard & Miller (1941)
Watson & Rayner (1920); Jones (1924): Fryktbetinging og avbetinging av fryktresponsen Mowrer & Mowrer (1938): Behandling av enurese Dollard & Miller (1941) Læringsprinsipper brukt for å ”oversette” psykoanalytiske begreper Wolpe (1958): Psychotherapy by resiprocal inhibition Avbetinging av fryktrespons Eysenck (1952) Betingingsteknikker brukt på psykologiske problemer FRODE SVARTDAL

8 Sosial læringsteori Rotter (1954) Sears (1951)
Intern vs. ekstern locus of control Sears (1951) Sosialisering Bandura & Walters (1963) Læringsprinsipper Observasjonslæring og imitasjon Bandura (1977): Betydningen av ”self-beliefs” Mischel (1968) Personlighet FRODE SVARTDAL

9 Integrasjon av Sosial læringsteori klassiske læringsprinsipper
kognisjon sosialpsykologi klinisk/anvendt fokus FRODE SVARTDAL

10 Sosial læringsteori: Bandura
Resiprok determinisme Miljø, personfaktorer og atferd i kontinuerlig vekselvirkning Kognisjon viktig Folk oppfatter, tenker og husker gjennom symboler (bilder, ord) Stedfortredende læring Informasjon fra observert erfaring viktig Foregripe Forventninger styrer hva man gjør Selv-regulering Tenkt interaksjon med omgivelsene viktig i atferdskontroll Selv-refleksjon Meta-forståelse av en selv Se Social Cognitive Theory FRODE SVARTDAL

11 Sosial læringsteori: Bandura
Self-efficacy – ”mestringstro” Selvoppfatning om egen handlingsevne – ”mestringsoppfatning” Motivasjon, følelse og handling er i stor grad basert på hva folk tror om mestringsevne, i mindre grad på hva som faktisk er tilfellet Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse, persistens, emosjoner, … Se Overview of Self-Efficacy FRODE SVARTDAL

12 ART Spesifikk bakgrunn FRODE SVARTDAL

13 ART Basert på en kognitiv atferdsmodell
Læringspsykologi (Goldstein: “Aggression is primarily learned behavior, learned by observation, imitation, direct experience, and rehersal.”) Sosial læringsteori: Bandura Kognitiv atferdsmodell (= perspektiv) Kompleks Tar i betraktning mange nivåer Macro (samfunn), maso (lokalt), micro (familie) Tar i betraktning mange faktorer Sosiale, miljømessige, kognitive, biologiske, … Dynamisk: Interaksjon mellom faktorer og nivåer FRODE SVARTDAL

14 Skillstreaming Sosiale ferdigheter består av ulike komponenter
Sosial persepsjon: Oppfatte sosiale signaler Eks.: Ansiktsuttrykk, emosjonelle uttrykk, … Sosial kognisjon: Forstå og håndtere sosial informasjon Eks.: Oppfatning av handlingsalternativer i en konfliktsituasjon Sosial atferd Eks.: Øyekontakt, oppmerksomhet overfor en annen FRODE SVARTDAL

15 Skillstreaming Problemer vedr. sosiale ferdigheter kan bunne i en eller flere av disse Eks.: Konflikt, krangel Persepsjon: Oppfattes relevante signaler? Oppfatter ungdommen hva konflikten går på? Kognisjon: Bearbeides informasjon om dette adekvat? Ser ungdommen reelle handlingsalternativer? Atferd: Viser personen adekvate responser? Viser ungdommen sosialt funksjonelle responser (øyekontakt, oppmerksomhet, …)? FRODE SVARTDAL

16 Sinnekontroll Aggresjon = emosjon + skadelig atferd (ofte emosjon  skadelig atferd) Kontroll av emosjonen = kontroll av aggresjonen FRODE SVARTDAL

17 Navaco: Mekanismer i håndtering av sinne
Miljømessig hendelse  sinne  kognitive mekanismer Oppmerksomhet: Personen ser ofte provokasjon og fiendtlighet i andres atferd Konsistens: Hvis man har lyktem med bruk av aggresjon som løsningsstrategi i en situasjon, kan man lett gjenta dette i andre situasjoner Attribusjonsfeil: “Min aggresjon er bestemt av din provokasjon (=situasjonelt bestemt), mens din aggresjon er bestemt av din personlighet (“du er en voldsperson”) Falsk konsensus: Selvrettferighet - “Folk flest forstår hvorfor jeg er aggressiv”  hemmer forståelse av egen aggresjon som uakseptabel respons Ankringseffekter: Har man reagert med sinne som “åpningsrespons”, er det vanskelig å skifte respons (selv når det blir åpenbart at responsen er upassende) FRODE SVARTDAL

18 Moralsk resonnering Gibbs: 4 hovedstadier Den sterkes rett
Kohlberg: Stadier i moralutvikling (1-6) 1-2: Pre-moralsk (hedonisme, lydighet ved trussel om straff) 3-4: Konvensjonell (konformitet, sosial anerkjennelse, …) 5-6: Sosial kontrakt (erkjennelse av individuelle rettigheter), forståelse av universelle etiske prinsipper Gibbs: 4 hovedstadier Den sterkes rett Overenskomst Gjensidighet Verdibasert FRODE SVARTDAL

19 ART og moralsk resonnering
Antisosial atferd assosiert med forsinket moralutvikling samspill moralutvikling + kognitiv feiltolkning Gibbs Primary distortion: selvsentrert Secondary distortion: bagatellisering, forutsette det verste, blaming ”Hvis jeg vil ha en bil, tar jeg den” Gibbs: Primary distortion Rasjonalisering ”Når folk lar bilen stå ulåst, kan de ikke vente annet” Gibbs: secondary distortion Mislabeling ”Ikke noe galt skjedd – bilen er like hel, den” (Gibbs: secondary distortion) FRODE SVARTDAL