Cognitive Behavioral Therapy (CBT)

Presentasjon om: "Cognitive Behavioral Therapy (CBT)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Cognitive Behavioral Therapy (CBT)
FRODE SVARTDAL Cognitive Behavioral Therapy (CBT) Kognitiv atferdsterapi Frode Svartdal UiTø Desember 2012

2 Historikk Kognitiv psykologi Sosial læringsteori (fra ca. 1940)
FRODE SVARTDAL Historikk Behaviorismen (fra ca. 1910) Sosial læringsteori (fra ca. 1940) Kognitiv psykologi (fra ca. 1960)

3 Behaviorisme John Watson (1913) Hull Tolman Guthrie Skinner 25.06.2019
FRODE SVARTDAL Behaviorisme John Watson (1913) Hull Tolman Guthrie Skinner

4 Metodologisk (Tolman, Hull) Radikal (Skinner)
FRODE SVARTDAL Behaviorisme II Metodologisk (Tolman, Hull) Radikal (Skinner) Behaviorisme

5 Behaviorisme III Metodologisk behaviorisme Radikal behaviorisme
FRODE SVARTDAL Behaviorisme III Metodologisk behaviorisme Teori er OK! Hull: Hjelpebegreper for å knytte S – R Tolman: Kognitive kart Radikal behaviorisme Skinner: «Do we need theories of learning? No!» Skinner: Eksperimentell atferdsanalyse

6 Den kognitive revolusjon (1960)
FRODE SVARTDAL Den kognitive revolusjon (1960) Kunstig intelligens Computervitenskap Matematikk Lingvistikk Metodologisk behaviorisme Radikal behaviorisme Kognitiv psykologi Eksperimentell atferdsanalyse

7 Behaviorismen (fra ca. 1910) Sosial læringsteori (fra ca. 1940)
FRODE SVARTDAL Behaviorismen (fra ca. 1910) Sosial læringsteori (fra ca. 1940) Kognitiv psykologi (fra ca. 1960)

8 Sosial læringsteori I Forløpere Dollard & Miller (1941)
FRODE SVARTDAL Sosial læringsteori I Forløpere Watson & Rayner (1920); Jones (1924): Fryktbetinging og avbetinging av fryktresponsen Mowrer & Mowrer (1938): Behandling av enurese Dollard & Miller (1941) Læringsprinsipper brukt for å ”oversette” psykoanalytiske begreper Wolpe (1958): Psychotherapy by resiprocal inhibition Avbetinging av fryktrespons Eysenck (1952) Betingingsteknikker brukt på psykologiske problemer

9 Sosial læringsteori II
FRODE SVARTDAL Sosial læringsteori II Rotter (1954) Intern vs. ekstern locus of control Sears (1951) Sosialisering Bandura & Walters (1963) Læringsprinsipper Observasjonslæring og imitasjon Bandura (1977): Betydningen av ”self-beliefs” Mischel (1968) Personlighet

10 Klassiske læringsprinsipper Kognisjon Sosialpsykologi
FRODE SVARTDAL Sosial læringsteori Klassiske læringsprinsipper Kognisjon Sosialpsykologi Klinisk/anvendt fokus Integrasjon av

11 Sosial læringsteori: Bandura
FRODE SVARTDAL Sosial læringsteori: Bandura Resiprok determinisme Miljø, personfaktorer og atferd i kontinuerlig vekselvirkning Kognisjon viktig Folk oppfatter, tenker og husker gjennom symboler (bilder, ord) Stedfortredende læring Informasjon fra observert erfaring viktig Foregripe Forventninger styrer hva man gjør Selv-regulering Tenkt interaksjon med omgivelsene viktig i atferdskontroll Selv-refleksjon Meta-forståelse av en selv

12 Bandura: Self-efficacy (”mestringstro”)
FRODE SVARTDAL Bandura: Self-efficacy (”mestringstro”) Selvoppfatning om egen handlingsevne – ”mestringsoppfatning” Motivasjon, følelse og handling er i stor grad basert på hva folk tror om mestringsevne, i mindre grad på hva som faktisk er tilfellet Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse, persistens, emosjoner, …

13 Behaviorismen (fra ca. 1910) Sosial læringsteori (fra ca. 1940)
FRODE SVARTDAL Behaviorismen (fra ca. 1910) Sosial læringsteori (fra ca. 1940) Kognitiv psykologi (fra ca. 1960)

14 Kognitiv psykologi (ca. 1960)
FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi (ca. 1960) Alan Turing (1950): Computing machinery and intelligence Opprør mot behaviorismen Ideer fra tilgrensende områder Datateknologi, kunstig intelligens (Turing), lingvistikk (Chomsky), kybernetikk (Wiener) Vekt på kognisjon i psykologisk fungering Kognisjon: Persepsjon, læring, hukommelse, språk, tenkning K. i forhold til handling K. i forhold til emosjoner/følelser K. i forhold til avvik og lidelse K. i terapi (Ellis, Beck, Meichenbaum)

15 Kognitiv psykologi Informasjonsbehandling
FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi Hukommelse Språk Tenkning Persepsjon Handling Emosjoner Motivasjon Mennesket: et informasjonsbehandlings-system Psykologiske teorier behøver ikke forholde seg til fysiologi Datamaskiner kan simulere psykologiske prosesser Informasjonsbehandling

16 Kognitiv psykologi “Det er ikke hvordan du har det,
FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi “Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det”

17 Kognitiv psykologi: Appraisal
FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi: Appraisal Emosjon Appraisal Kognitiv vurdering Kroppslig aktivering Ulike vurderinger = ulike konsekvenser

18 Kognitiv psykologi: Oppmerksomhet
FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi: Oppmerksomhet Vi har begrenset oppmerksomhet Vi kan fokusere på noe (og dermed utelate andre ting) Lenke

19 Kognitiv psykologi: Framing
FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi: Framing Elisabeth Loftus: “Øyevitner”

20 Kognitiv psykologi: Bias
FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi: Bias Mye av forskningen innenfor kognitiv psykologi angår bias (slagsider) i hvordan vi oppfatter og tenker Tolkning av informasjon Illusorisk korrelasjon: Vi ser sammenhenger der ingen sammenheng eksisterer Konsistens-bias: Vi husker bedre det som er samsvarende med hva vi mener eller tror Ankring: Noe (eks. førsteinntrykk) farger totalinntrykket Motivasjonelle bias Self-serving bias (attribusjon): Vi gir oss selv kredit hvis det går bra, men klandrer andre hvis det går dårlig Verdensoppfatning Illusion of control: Vi antar større grad av kontroll over tilværelsen enn riktig er Optimismebias: Vi er urealistisk optimister

21 Kognitiv psykologi: Oppsummert
FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi: Oppsummert Appraisal (oppfatning) Oppmerksomhet Framing Bias – skjevheter i tolkning

22 Kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi
FRODE SVARTDAL Kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi Aron Beck (1965): Cognitive therapy Albert Ellis (1955): Rational emotive behavior therapy Donald Meichenbaum (1970): Cognitive behavior modification … Angst Depresjon Spiseforstyrrelser Kronisk ryggsmerte Personlighetsforstyrrelser Psykoser (inkl. schizofreni) Rusmisbruk Fibromyalgi Rehabilitering Søvnvansker

23 CBT Problem Tanker Fysiske Følelser opplevelser Atferd 25.06.2019
FRODE SVARTDAL CBT Problem Tanker Fysiske opplevelser Atferd Følelser

24 CBT - eksempel Ryggplager «Ryggfobi» Obs! Forsiktig Vondt i ryggen
FRODE SVARTDAL CBT - eksempel Ryggplager Obs! Forsiktig Vondt i ryggen Ikke løfte tungt Angst «Ryggfobi»

25 Utdypende om kognitiv terapi
FRODE SVARTDAL Utdypende om kognitiv terapi

26 FRODE SVARTDAL

27 FRODE SVARTDAL Grunnantakelser Overbevisninger, oppfatninger vi har om oss selv, verden eller framtiden Ikke klart bevisst for oss Jeg er dum, Jeg klarer meg ikke alene, Jeg må ikke vise følelser, Jeg fortjener å ha det ille, Jeg er ingenting verd, Jeg kan bli såret, Jeg kan bli undertrykt, Folk er ikke til å stole på, Jeg er svært spesiell, Jeg må hele tiden gjøre inntrykk og imponere, Jeg må absolutt ikke gjøre feil, Alle mennesker kan utnyttes, Jeg er annerledes enn andre, Ingen bryr seg egentlig om meg, Jeg vil bli forlatt til slutt, Det vil skje noe forferdelig, Jeg vil mislykkes, Ingen vil være i stand til å like / akseptere / respektere meg, Alle må like meg, Jeg bør alltid være snill, Jeg er isolert og forlatt

28 Leveregler Bygger på uhensiktsmessige grunnantakelser
FRODE SVARTDAL Leveregler Bygger på uhensiktsmessige grunnantakelser Avledede, sekundære og betingede antakelsene kan ha et ”negativt” eller et ”positivt innhold” Leveregler aktiveres i bestemte situasjoner Hvis jeg holder følelsene for meg selv, så vil jeg bli likt Hvis jeg er avhengig av andre, så er jeg en plage Hvis jeg er helt selvstendig, så er jeg ok. Hvis jeg er selvstendig vil det utløse skyld, selvforakt og kanskje ødelegge forholdet til mor Hvis jeg gjør som andre vil, så slipper jeg skyldfølelse og bråk Hvis jeg opplever og uttrykker ubehagelige følelser, så vil jeg skade mine nærmeste Hvis jeg unngår å kjenne på hvordan jeg har det, så slipper andre å plages med meg Hvis andre får vite hvem jeg er, så vil de avvise meg Hvis jeg er anonym og tildekkende, så vil jeg bli akseptert

29 Kompensatoriske strategier
FRODE SVARTDAL Kompensatoriske strategier Handlinger og atferd vi foretar for å takle de uhensiktsmessige grunnantakelsene eller levereglene vi har Kompensatoriske strategier - en form for selvforsvar Eksempel 1: For å unngå uhensiktsmessige grunnantakelser som sier at jeg er mislykket, kan jeg unngå å tenke på situasjoner som får meg til å føle meg mislykket Eksempel 2: Jeg kan unngå situasjoner som bekrefter en antakelse om at jeg er mislykket Kompensering = man velger det motsatte av antakelsen for å skjule det grunnantakelsen sier Eksempel: Jeg føler med mislykket eller dum. Kompenserende strategi: Jeg oppsøker situasjoner der jeg kan demonstrere det motsatte

30 FRODE SVARTDAL Tankemønstre Feiltolkinger, tankefeil, kognitive forvrengninger, kognitive forstyrrelser, dysfunksjonell tenkemåter 1. Alt eller intet tenkning. Verden beskrives som svart eller hvit. Mennesker blir enten snille eller stygge. Dagen er god eller dårlig. 2. Katastrofetenkning. Alle situasjoner kan få det verst tenkelige resultat. En liten bagatell blir til en katastrofe. Vi overdriver i negativ retning. 3. Generalisering. Fra en enkel situasjon trekker jeg den konklusjon at erfaringen må gjelde alle situasjoner. Hvis jeg gjør en feil, så er også alt det andre jeg har gjort feil. 4. Vilkårlig tankeslutning. Jeg bygger mine tanker på forhastede slutninger. Før jeg har hørt hele historien har jeg bestemt meg hvordan det skal ende. 5. Kikkertsyn. Ved denne tankefeilen blir en situasjon forstørret eller forminsket slik at vi ikke får en realistisk oppfatning av det vi oppfatter. 6. Tankelesning. Vi tar det for gitt at vi vet hva andre tenker om oss. Vi sjekker ikke ut om det virkelig stemmer. 7. Følelsesmessig tenkning. Dette innebærer at vi tar våre følelser som bevis på at noe er riktig. Hvis jeg er redd for å bruke heis, så er heiser farlige. 8. Personalisering. Vi tenker alltid at negative hendelser har noe med meg selv å gjøre. Jeg tar på meg ansvaret for noe jeg ikke er delaktig i. 9. Årsaksforklaring. Vi tenker ut en årsak til våre problemer som kan være tilfeldig eller som ikke kan kontrolleres. 10. Skulle, burde eller måtte tenkning. Årsaken til denne måten å tenke på kan skyldes negative leveregler. Resultatet av denne måten å tenke på kan bli skyldfølelse, dårlig samvittighet eller motstand.

31 Automatiske tanker raske og vanskelige å huske
FRODE SVARTDAL Automatiske tanker raske og vanskelige å huske kortvarige og ikke gjennomtenkte oppstår i bestemte situasjoner kan være uforståelige ikke viljestyrte ikke umiddelbart bevisste før vi fokuserer på dem

32 FRODE SVARTDAL Primær fokus for behandling