Utfordrer og utroper - ? Noen må si fra hvor skoen trykker. Hvem, når og hvordan? Sturla J. Stålsett HUK-dagene 8. april 08

’Nikkedukke eller profet’? Tredje sektors samfunnskritiske funksjon: Komplekse sammenhenger, mangfoldige roller og relasjoner. ”Borgerlig eller sakral-kirkelig konfirmasjon: hva skal vi velge, kapellan?”

Umulig skvis eller fruktbar spenning? Frivillige organisasjoner kan supplere offentlig innsats på følgende områder: •Bidra til å fange opp og sette på dagsordenen nye behov som bør følges opp med tilbud fra det offentlige •Påvirke arbeidet med å videreutvikle velferdsstaten gjennom å kritisere offentlige myndigheter •Utløse ressurser og tilby tjenester som utfyller offentlige tilbud •Frivillighetsmeldingen

Festtaler om frivillighet •” på verdenstoppen”! –(men altså bare 5,9% av den betalte sysselsettingen på velferdsfeltet, se Sivesind 2008:29.) •Norge rikest i verden, også på ’sosial kapital’? •Den organiserte godhet? •’Live medmenneskelighet’ (Fugelli)

Aldri fornøyd •Vi er lite tilfreds med festtalene: •”Følges ikke opp i praktisk politikk” •”Politikernes signaler følges ikke opp av byråkratene” •Hører sjelden misnøye med festtalene fordi de (muligens) ikke taler (helt) sant...? •Tåler vi så mye skryt?

Gi oss sjøl motbør: •Hvorfor en tredje / ideell / frivillig sektor? •Hva er egentlig så bra med tredje sektor? •Hvorfor skal tredje sektor vokse? •Autonomi, særpreg, sterke sider, identitet, ’added value’, kvalitet mer enn kvantitet, etc. : Hva mener vi egentlig med det?

Fordi vi bygger på verdier? •’Verdibaserte’ organisasjoner, verdibasert ledelse...etc •...som om ikke (velferds)staten / det norske samfunnet var solid tuftet på et verdigrunnlag •...som om ikke ethvert større privat selskap med respekt for seg selv flagger sine verdier (values) –selv om de nok ofte mener verdisaker (valuables)...?

Monopoliserer vi godheten? •Den ’ideelle’ sektor gjør klokt i å anerkjenne verdiene i de andre ’sektorene’ •Bør vokte seg vel for å ta enerett på verdiene •Verdier: Mer virkekraftige jo mer de deles.

Fordi vi representerer et mangfold? •Tja, men er ethvert mangfold i seg selv et gode? •Er antallet alternativer viktigere enn alternativenes karakter?

Fordi vi er lettbente og fleksible? •Er vi det? •Alltid kort vei fra idé til handling? •Er det ubyråkratiske alltid et gode? •...etc •Er vi nå egentlig så dynamiske, engasjerte, gatenære, tillitsbaserte....etc? •På vårt beste er vi kanskje det, men

’Ingen er bare det du ser’ - heller ikke den ’ideelle’ sektor ( avd. HUK-området, HSH )! ’ Jeg stoler på ham som jeg stoler på meg selv (jeg holder et lite øye med ham)’.

Tredje sektor – noe annet •Regjeringen: Det frivillige: ’bidrag og supplement’ til offentlige tjenester •Statsråd Trond Giske i går: ”Ingen motsetning mellom sterk velferdsstat og tredje sektor-innsats på velferdsfeltet” •Understreket tredje sektors autonomi og særpreg: noe annet, noe annerledes

Egeninteresse – Andres interesse •Tredje sektors egenart og egeninteresse •Hvem sine interesser vil vi fremme? •Egenart er å fremme andres (noen bestemte andres) interesse?

Noe annet: Verken marked... •Markedet: Klarer ikke skjelne rett mellom •verdisaker /verdier •troverdighet og kredittverdighet •homo oeconomicus / homo vulnerabilis •Klarer ikke gjenkjenne det uerstattelige

...eller stat •Om å være seg bevisst sin egen tyngde •Den offentlige sektoren: problemer med ”å håndtere heterogenitet” (Sivesind 2008:55)

Den Andre •...som kommer utenfra, bortenfra, som er utenfor vår kontroll, som tiltaler oss, stiller oss til ansvar. •Etikkens forankring (jfr Løgstrup, Levinas, o.a.) •Kritikk av maktens subjekt •Heterotopos (= et annet sted, jfr Foucault) •Det uerstattelige, ukontrollerbare, det som er forstyrrende annerledes –tredje sektors berettigelse?

Et annet/ den Andres perspektiv •Tjeneste, politikk, kunnskap og betydningen av fortolkning •Perspektivets betydning for fortolkningen •Å etterstrebe et annet blikk, den Andres blikk, på samfunn og fellesskap

Utroper og utfordrer: •Er vi det? •Bør vi være det? •Er vi skikket til å være det? •Vil vi tjene på å være det? •Hvis vi – tredje sektor – er og bør være utroper og utfordrer: •Hvem, hvordan, når?

Når skoen trykker... •Hvem har skoene på? •Hvorfor sier de ofte ikke fra om at skoene ikke passer? •Om makt og kommunikasjon: •James Scott: Domination and the Arts of Resistance

Makt og kommunikasjon (Scott) •De fattige/ marginaliserte synger en melodi når de er alene, en annen når de møter de rike/ mektige: Hvorfor? •Det ’skjulte transkript’ •Det ’offentlige transkript’ •’Speak truth to power’: Når det skjulte lekker ut i det offentlige •Hvordan tåle konfrontasjonen med makten? Ved å kode budskapet, eller skjule avsenderen •Hverdagene, de små skrittene, de (nesten) usynlige gestene •De trygge rommene: Puben, kirkene, kjøkkenet, syklubben… •Tredje sektor?

Kan tredje sektor bidra til å bringe det skjulte til overflaten (få fram hvor skoen trykker)? •Ved å være lyttepost –Møte mennesker der verken stat og marked når fram eller slipper til •Ved å legge til rette for trygge rom –Møtesteder –Likemannsarbeid –Brukerorganisering •Ved å konfrontere makten (’kritisere offentlige myndigheter’ – eller motstå Markedslogikken)

En fruktbar spenning? •Ved å være i mellomrommet? Eller ved å ha del i både ’offentlige og skjulte’ transkripter? •Betydningen av oversettelse, av å gå i mellom, av å bygge broer og møtesteder, av å vandre ved siden av

Rettighet eller ansvar? •Både tjenesteleverandør på vegne av staten og kritiker av statens (manglende) tjenestetilbud •Fremme andres rettigheter (utroper og utfordrer) •Og samtidig være (med)ansvarlig for at rettigheter innfris (tjenesteleverandør) •KREVENDE

Noen aktuelle eksempler •Fattigdomsbekjempelse –Brukerorganisering –Kontaktutvalg og dialogforum (Batteriet) •Eldreomsorgen –Konkurranse –Hva betyr unntaket i lov om offentlige anskaffelser? •De papirløse –Utlendingsloven i dag –Konfrontasjon eller komplementaritet mellom offentlig og frivillig sektor? •…•…

Utroper og utfordrer? Krever av oss •Lydhørhet •Ydmykhet •Selvransakelse •Mot

Utfordrerens utfordring •Ikke la seg forme i markedets bilde –Konkurranse, effektivitet… •Ikke la seg forme i statens bilde –Oppdrag, ’fag’/’kvalitet’… •Søke etter å la seg forme i den Andres bilde

Ansvar: La den Andre være seg selv •Ideell sektor: Ikke skyve foran eller dekke for, komme i stedet for den Andre •Staten: Politisk vilje – ikke fraskrive seg, ’selge’ eller pulverisere ansvaret •ØNSKE: Staten overfor ideell sektor: ”Uten deg var jeg ikke meg”