Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. – 26. januar 2010.
Advertisements

Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Fagreferentkonferansen 2010
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet.
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
RFF årskonferansen 2012 Henvisningen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket EQF.
Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Tone B. Rosenberg, Høgskolen i Akershus
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF og Bård Inge Thun, koordinator NUTF 11.
Etikkutvalg for fagskolen
Oppbygning av en nasjonal plan for teknisk fagskole
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Forskningsbasert?. StLs definisjoner »Forelesere –Med aktivt forhold til FoU –Som kjenner vitenskapelig metode –Som er oppdatert på sitt fagfelt –Som.
2 Europass… åpner dører til utdanning og arbeid i Europa Bergen, Kjersti Skjervheim.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
| 1 Rammer for god utdanningskvalitet ? Om NOKUTs kriterier og akkrediteringer Prosjektleder for revidering av NOKUTs forskrift, s eniorrådgiver.
Seminar Kvalifikasjonsrammeverket Hva? Hvorfor? Hvordan?
Fylkeslege Petter Øgar Fagdag for Høgskulen ” Læringsmål, læringsutbyte og yrkesrelevans”
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF 11.
Implementering av kvalifikasjons- rammeverket og nye bestemmelser Bergen 7. mai 2013 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby og seniorrådgiver Ine Andersen.
1 Kvalifikasjonsrammeverket Universitets- og høgskolepedagogenes rolle Marte Bratseth Johansen.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Høgskolen i Oslo Studiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap – i lys av bolognaprosessen og kvalitetsreformen Liv Gjestrum Høgskolen i Oslo Avdeling.
Veiledning av studenter
Helge Sigurd Hansen, Studieavdelingen Frafallsundersøkelsen ved HF- og SV-fakultetet Presentasjon 4. februar 2010 for den ”Nasjonale arbeidsgruppen for.
Synergieffekter og pedagogisk utviklingsarbeid?
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
ECVET NHO’s perspektiv – kan ECVET svare til bedriftenes behov? Svein Harald Larsen Norsk Teknologi.
NRT 13/07 Kvalifikasjonsrammeverk Nasjonalt råd for teknologisk utdanning.
Pedagogisk leder Ny stilling under prorektor, enhet for faglig tilsyn og kvalitet
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
EQF- hvor står vi nå Terje Bogen. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk på høring Kunnskapsdepartementet har nå sendt et forslag til et nasjonalt kvalifikasjons-
NASJONALT FAGSKOLERÅD
European Qualifications Framework (EQF). EQF – Status 23. april 2008; EQF-anbefalingen formelt signert av presidentene i EU-parlamentet og Rådet.
Læringsutbytte i profesjonsutdanning Næringslivets syn på læringsutbytte som bærende prinsipp i et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Onsdag 30. april 2008.
MELLOM KVALIFIKASJONER OG KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I EUROPA Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet.
FAGSKOLEUTDANNING.
Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Møte i referansegruppa Sverre Rustad
LUB og nasjonale planer
Lærerkompetanser 6. oktober 2014 Caroline Kearney Senior prosjektleder og utdanningsanalytiker.
1 Gruppe 5: Hvor detaljert bør beskrivelsen av det norske rammeverket for kvalifikasjoner være? Innledning ved Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen.
Nye nasjonale fagspesifikke planer
Hovedpunkter høringsuttalelsene kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm.
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
Hva lærer studentene? Velkommen til seminar! Faglig ansvarlige: Kirsten H. Lycke og Torill M. Sandberg.
Læringsmål for PECOS Prosessen og innholdet Anne Julie Semb Programleder PECOS.
Hva er egentlig læringsutbytte og hvorfor er det viktig?
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Bruk ”malvisning” for å få tilgang til denne teksten: I nedtrekksmenyen ”Vis” velger du ”Maler” og ”Lysbildemal” Oppsummering av arbeidet med KRaV på programnivå.
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk,
Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver.
1 Hva er kvalifikasjonsrammeverket Presentasjon for programrådsledere HF
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
Læringsutbytte-debatt og høyere utdanning i endring
Kvalifikasjonsrammeverk
Kvalifikasjonsrammeverket
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Gjennomføring av tilsynet
Studiedirektør Jan Atle Toska
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
MNs læringsdag Kvalitet i utdanning
Kvalifikasjonsrammeverk og karakterskala: sammenheng eller motsetning?
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Utskrift av presentasjonen:

Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform Styremøte 26.08.11

Den overnasjonale dimensjon Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) beskriver kvalifikasjoner fra barnehage til doktorgrad (livslang læring både formell og uformell) Dvs;Mer systematiske beskrivelser av de enkelte delene i utdanningssystemet Bolognaprosessens fokus er på utviklingen av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk Kvalifikasjonsrammeverket (Bolognarammeverket) beskriver høgere utdanning Vekt på transparens og kompatibilitet Tydeligere progresjon, nivåbeskrivelser Hvordan et gitt studieprogram samsvarer med tilsvarende studieprogram nasjonalt og i andre land

Hierarkisk oppbygning EQF- European Qualification Framework (livslang læring) Bologna Qualification framework (1-3td cycel) Høyere utdanning Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Rammeplan Fagplan/studieplan Emnebeskrivelser

Definisjon av kvalifikasjonsrammeverket og læringsutbytte En systematisk beskrivelse av nivåene i et lands utdanningssystem, med vekt på beskrivelse av det enkelte nivås læringsutbytte og sluttkompetanse” ”Learning outcomes: Statement of what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate at the end of a period of learning” (Bologna Working Group on Qualifications Framework)

Fra input til output Flytter fokus fra input til output Åpner opp og utvider forståelsen av hva studentene bør sitte igjen med som utbytte av undervisningen Læringsutbytte er mer enn ”kunnskap” forstått som konkret kunnskap

Hva er det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket? En enhetlig, systematisert og fagnøytral beskrivelse av det læringsutbyttet en kandidat skal ha fått når et utdanningsløp er avsluttet med en grad: bachelorgrad, mastergrad eller doktorgrad Type kvalifikasjon skal beskrives i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Beskriver en progresjon fra ett nivå til neste Beskriver innholdet i kvalifikasjonen, ikke karakterkrav. Dvs.skal være prestasjonsnøytralt Kvalifikasjonsrammeverket er gitt i generelle beskrivelser Fagmiljøenes oppgave er å konkretisere de generelle beskrivelsene for sitt eget fagområde og tilhørende program

Formålet med kvalifikasjonsrammeverket Sette hovedfokus på studentens læringsutbytte Lette planleggingen av utdanningsløp for enkeltpersoner Støtte utdanningsinstitusjonene i utvikling av studieprogrammer og kvalifikasjoner Legge til rette for livslang læring Gjøre kvalifikasjonene mer forståelig for andre utdanningsinstitusjoner, for yrkeslivet og samfunnet generelt Lette godkjenning av kvalifikasjoner over landegrensende og dermed mobilitet av studenter og yrkesutøvere Bidra til økt kvalitet i nasjonale utdanningssystemer

Rammeverket for bachelorutdanning (1 syklus) Kunnskap Kandidaten; har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet. kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter: kandidaten: Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg Kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse: kandidaten Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser

Sammenheng mellom elementene Det skal være sammenheng mellom; formulering av læringsutbytte valg av undervisningsmetoder valg av vurderingsmetoder Lurt å ta utgangspunkt i ”innhold” i studiet når læringsutbytte skal beskrives.

Sammenheng mellom rammeverk og kvalitetssikring Kvalitetssikringssystemet skal sørge for at studieprogrammets innhold er dekkende for læringsutbyttet ved at; Emnene er relevante for programmet Læringsutbyttebeskrivelsene er relevante Læringsutbyttet lar seg måle Hver enkelt students faktiske læringsutbytte blir vurdert mot det forventede læringsutbytte Den fagspesifikke beskrivelsen av karaktertrinnene for emnene gjør at karakteren forteller kvaliteten på læringsutbyttet Læringsutbyttebeskrivelsene er i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket

Hvor står HiBu Læringsutbytte ble lagt inn i malene i 2006 på emnenivå Læringsutbytte i sin helhet ble lagt inn i 2009 på programnivå– både for bachelor og master Må fortsatt arbeide for at alle programmer skal ha læringsutbyttebeskrivelser på programnivå