Kvalifikasjonsrammeverk og karakterskala: sammenheng eller motsetning?

Presentasjon om: "Kvalifikasjonsrammeverk og karakterskala: sammenheng eller motsetning?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kvalifikasjonsrammeverk og karakterskala: sammenheng eller motsetning?
Nasjonalt studiedirektørmøte Høgskolen i Østfold oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU

2 Hva i all verden er kvalifikasjonsrammeverket?
… og kan vi bruke det til noe? Ja visst! Det skal gi en overordnet og systematisert beskrivelse av kvalifikasjonene vi skal sende med våre kandidater ut i verden – når de en gang har fullført studiene hos oss. Dermed gir vi dem gjennom rammeverket beskjed om hvilket utbytte vi konstaterer de har fått etter å ha gjennomført (bestått) sin utdanning. Aktuelle arbeidsgivere får en idé om hva de kan forvente å få av kunnskap, ferdigheter og kompetanse. Vi gir dem et vitnemål og en karakterutskrift som viser kvaliteten på utbyttet. Departementet har nå beskrevet et overordnet rammeverk for høyere utdanning i Norge.

3 Ja vel! … og så da, angår det oss som fagmiljø? Ja, faktisk!
Det gir hver utdanningsinstitusjon en glimrende anledning til å lage et samsvarende system for det vi alltid har gjort: planlegge, utforme, gjennomføre og samordne en av våre primære aktiviteter: å gi utdanning! Vi kan samkjøre utdanning internt på de enkelte institusjonene og med de andre institusjonene i høyere utdanning i Norge. Vi blir tydeligere på å si hva vi forventer av studentene og hva studentene kan forvente å ha igjen etter å ha fullført utdanning. Det viser sammenhengen mellom utdanning i Norge og utdanning ellers i Europa. … og vi sier vi altså hvilken kvalitet det er på dem vi uteksaminerer.

4 Læringsmål og læringsutbytte – en avklaring
Det er sammenheng mellom mål og utbytte: Læringsmål Det utdanningsinstitusjonen forventer som resultat av studentens fullførte studieprogram, spesifisert som det målet studenten skal nå fram til gjennom sin utdanning. → strategi Læringsutbytte Det utdanningsinstitusjonen konstaterer at studenten faktisk har oppnådd etter fullført studieløp – sett i forhold til målet, dvs det utbyttet studenten har hatt av sin utdanning, som regel gradert gjennom en karakterskala. → kvalitetssikring Vi skal konstatere hvordan studentens utbytte samsvarer med det målet vi har satt!

5 Læringsutbytte = studentfokus
Skal vi sørge for at studentene når målet og dermed får forventet utbytte, må vi ha mer fokus på den som skal lære, enn på den som lærer bort. ? MÅL = Utbytte/resultat ↑ ↓ rammer ← læringsprosess (aktiviteter, vurdering, ressurser) Intensjonen blir retningsgivende! Derfor må vi starte med utbyttet og koble bakover når vi skal beskrive læringsmålet.

6 Innholdet i det nasjonale rammeverket
Kategorier som kvalifikasjonene knyttes til: - kunnskaper - ferdigheter - generell kompetanse Sykluser som kvalifikasjonene har en progresjon i forhold til: 1. syklus: bachelor (3 og 4 år) 2. syklus: 2-årig master og profesjonsutdanninger på 5 – 6 år 3. syklus: doktorgrad, både ph.d. og dr.philos. – i tillegg diplom ved kunstnerisk stipendprogram Kortere utdanninger på lavere grads nivå (f eks årskurs) beskrives under 1. syklus.

7 Progresjonen fra syklus til syklus, utdrag fra departementets beskrivelse av læringsutbyttet
1. nivå 2. nivå 3. nivå kunnskap har bred kunnskap har avansert kunnskap er i kunnskapsfronten kjenner til forsknings- har inngående kunnskap kan vurdere hensiktsmessig- og utviklingsarbeid om fagområdet het og anvendelse av metoder kan oppdatere seg kan anvende kunnskap kan bidra til utvikling av ny på kunnskap kunnskap, teorier, metoder ferdighet kan anvende kan analysere kan formulere problemstillinger faglig kunnskap eksisterende teorier og planlegge og gjennomføre forskning og utviklingsarbeid kan reflektere over kan bruke relevante kan drive forskning og faglig egen faglig utøvelse metoder selvstendig utviklingsarbeid på høyt nivå generell har innsikt i relevante kan analysere relevante kan identifisere nye relevante kompetanse problemstillinger problemstillinger problemstillinger kan formidle sentralt kan formidle omfattende kan formidle forsknings- og fagstoff selvstendig arbeid utviklingsarbeid kjenner til nytenking kan bidra til nytenking kan vurdere behov for og ta initiativ til og drive innovasjon

8 Vår oppgave … blir derfor å bruke det læringsutbyttet departementet har gitt i form av det nasjonale rammeverket som grunnlag for å beskrive læringsmål for de enkelte studieprogrammene: Bakoverkobling! Rett og slett!

9 Sammenheng rammeverk og karaktersystem
”Beskrivelsene skal dekke alle typer høyere utdanning og har som mål å beskrive hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som kan forventes av alle kandidater med fullført utdanning fra det aktuelle nivået. Gradering av prestasjonene skjer gjennom karaktersystemet.” Fra KDs rapport Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning (april 2007) Det betyr at beskrivelsen av læringsmålet må være prestasjonsnøytralt.

10 Hva betyr prestasjonsnøytralt ?
Læringsmålet skal si hva vi forventer at studenten kan etter fullført studieløp – ikke kvaliteten på det hun/han skal kunne, i betydningen hva som kreves for å få A eller en annen karakter. Det skal karaktersystemet fortelle, sett ut fra læringsutbyttet studenten dokumenterer, vanligvis gjennom eksamener og prøver, og vurdert av sensor. Dersom studenten har skaffet seg kunnskapene, ferdighetene og kompetansen som forventes, er målet nådd, og studenten har bestått. Læringsmålet beskriver altså hva som inngår i en bestått prestasjon. Men det sier ikke noe om kvaliteten på en bestått prestasjon! Illustrasjon: Målet er å treffe skiva du skyter på → treff/ikke-treff (som i skiskyting): bestått/ikke bestått → 10’er: A, 1’er-ringen: E, skivebom: F

11 Eksempel 1, prestasjonsnøytralt mål
Studenten skal etter fullført studieprogram kunne gjøre seg forstått skriftlig og muntlig på engelsk i engelsktalende land. Målet beskriver ikke om studenten skal beherske språket som en innfødt eller så vidt kan gjøre seg forstått. Studentens prestasjon (gjennom emneeksamener o l), viser kvaliteten på studentens læringsutbytte, og blir dokumentert med en karakter. Det er sensors oppgave som faglig kvalifisert ► å vurdere om prestasjonen (læringsutbyttet) oppfyller læringsmålets krav (”kan studenten gjøre seg forstått?”) ► å konstatere hvor godt han/hun gjør det (kvaliteten), relatert til fagmiljøets fagspesifikke beskrivelse av karakterskalaen.

12 Eksempel 2, prestasjonsnøytralt mål
Studenten skal etter fullført studieprogram kunne bruke engelsk skriftlig og muntlig på tilsvarende nivå som innfødt språkbruker. Målet beskriver her en annen grense for prestasjonskravet, kravet er skjerpet, f eks relatert til mastergradsnivå. Det betyr at her må det bli en annen (og vesentlig skjerpet) beståttgrense og gradering av prestasjonen (utbyttet) enn i eksempel 1. MEN: Målet beskriver heller ikke her hva kravet er for å oppnå beste eller dårligste karakter! Det er fremdeles sensor som fastsetter om prestasjonen er bestått (imøtekommer læringsmålets krav) og kvaliteten på den (relatert til fagspesifikk karakterbeskrivelse) – ut fra sin faglige kompetanse og med kunnskap om hva som ligger i det skjerpete kravet.

13 MEN: prestasjonene vurderes i emnene
Et studieprogram er en samling av emner. Gjennom rekkefølge og sammensetning skal de gi en progresjon som leder fram til programmets læringsmål. Emnene i et program gir derfor en merverdi ut over summen av enkeltemnene. Eksamen er knyttet til emnet. Studentens prestasjoner blir koblet mot relevant kunnskap, ferdighet og/eller generell kompetanse – som skal vurderes av sensor. Når alle enkeltemnene er vurdert som bestått, er programmets læringsmål oppfylt – og kandidaten har fått det læringsutbyttet som var forventet!

14 Program vs emne Studieprogrammets læringsmål er derfor overordnet emnene: → hva studentenes samlete læringsutbytte skal være når hele programmet er fullført (mer enn summen av emnene) → skal styre læringsmålene til emnene i programmet → programansvarlig må lage læringsmål for programmet som er slik at det er mulig å lage læringsmål for emnene → emneansvarlig må lage læringsmål for emnet og godtgjøre hvordan emnet bidrar til programmets læringsmål Eksamen er altså knyttet til emnene → programmet skal derfor ikke ha karakterbeskrivelser → programansvarlig skal legge grunnlag for emnenes karakterbeskrivelser → emneansvarlig lager karakterbeskrivelser for emnet

15 Generelle karakterbeskrivelser (UHRs utredningsgruppe juni 09)
A fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. B meget god Meget god prestasjon som ligger klart over det forventete. C god Prestasjon som oppfyller læringsmålene på en god måte. D nokså god Akseptabel prestasjon som ligger over minimumskravene. E tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Den generelle beskrivelsen er lik for alle gradene. Emner i program på høyere grad skal ha mer ambisiøse læringsmål enn på lavere grad.

16 Læringsmål vs karaktersystem
De generelle karakterbeskrivelsene viser at alle trinnene for prestasjonen refererer – direkte eller indirekte – til prestasjons- nivået i beskrivelsen av emnets læringsmål. De som er faglig ansvarlig, skal gi de fagspesifikke nivåbeskrivelsene, knyttet til emnet. Sensor har derfor to oppgaver: ► å si om prestasjonen ligger så langt fra læringsmålet for emnet at studenten ikke har hatt et læringsutbytte i emnet som er godt nok til å bli vurdert som bestått, dvs ikke oppfyller den forventete prestasjonen. ► å vurdere prestasjonen ut fra målbeskrivelsen, dvs når prestasjonen er vurdert som bestått, gradere den i forhold til karakterskalaen med de fagspesifikke nivåbeskrivelsene av hvert karaktertrinn for emnet.

17 Derfor må læringsmålet beskrives slik at studentens læringsutbytte lar seg måle mot de faglige kravene, knyttet til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. karaktertrinnene beskrives slik at det gir sensor klare holdepunkt for hvilke krav fagmiljøet setter til kvalitet på prestasjonene i programmets emner, knyttet til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Karakterbeskrivelsene er fagavhengige, laget ut fra fagets egenart kunnskapen, ferdighetene og kompetansen en kandidat med slik utdanning må ha for å kunne utføre sine oppgaver i samfunnet

18 Sammenheng rammeverk og kvalitetssikring
Kvalitetssikringssystemet skal sørge for at studieprogrammets innhold er dekkende for læringsmålet, ved at → det er sammenheng mellom programmets læringsmål og emnenes læringsmål → emnene er relevante for programmet → læringsmålet er relevant → læringsmålet lar seg måle → studentenes læringsutbytte faktisk blir vurdert mot læringsmålet → den fagspesifikke beskrivelsen av karaktertrinnene for emnene gjør at karakteren forteller kvaliteten på læringsutbyttet → læringsmålet er i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket … slik NOKUT forutsetter

19 Noe om læringsmål før (og kanskje fremdeles?)
Litt satt på spissen kan vi si at universitetet (og høgskolene?) har hatt en tendens til å møte studentene med følgende krav gjennom studietida: ”Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi i alle fall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert!” G. Handal & J. Osnes (1970): Universitetsstudier under debatt