Digital kompetanse i Mat og helse «Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjør det mulig med informasjonssøk, sammenligning og vurdering av næringsinnhold og presentasjon av faglig innhold.» Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06 Digital kompetanse Noen aspekter/grader ferdigheter med IKT IKT-verktøy i undervisningssammenheng, pedagogisk/didaktisk bruk, relevans for de ulike fagene å håndtere informasjon å leve i en digital hverdag for eksempel å kunne bruke datamaskinen og Mat på data. Kan også være andre digitale medier: foto, video, SMS, Classfronter, TV mm. for eksempel å kunne bruke Mat på data på en slik måte at det gir læring og gevinst i forhold til om man ikke skulle brukt det internett – kildekritisk tenkning Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

”Grader” av Digital kompetanse 4:4 SMS, kameramobil, video, blogg, nettsider, mp3 +++ Må hverdagen, livet og elevene tilpasses skolen, eller skal skolen tilpasse seg hverdagen, livet og elevene? (Svaret er ikke gitt – vi står overfor viktige valg i tiden som kommer) Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06 ITU ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.” (ITU = Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. www.itu.no) Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

ITU sine dimensjoner i dig. komp. Dimensjon 1 Ferdigheter i bruk av IKT Dimensjon 2 IKT brukt i ulike fagområder Dimensjon 3 Læringsstrategier. Meta-kognitive evner. Dimensjon 4 Kulturell kompetanse, digital dannelse (www.itu.no/digital_kompetanse/index_html/view) Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

Aktualitet for Mat og helse? ”Ferdigheter ligger der allerede hos de fleste”. Kan dette forventes av både elever og studenter? (nivå 1) IKT gir store muligheter til å utvide repertoaret av arbeids- og vurderingsformer (nivå 2) Refleksjon og diskusjon viktige momenter i planen  kilde-/informasjonsvurdering viktig (helse) (nivå 2/3) Mye å hente på å fokusere bredere og høyere enn bare på det tekniske Møte barn og unge på deres egen banehalvdel, men med voksen kompetanse/ballast viktig i skolen Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

Klarer vi kanskje enda bedre enn dette? «Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjør det mulig med informasjonssøk, sammenligning og vurdering av næringsinnhold og presentasjon av faglig innhold.» Klarer vi kanskje enda bedre enn dette? Utviklingskompetanse blir en overlevelsesstrategi, ikke et honnørord! Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

Tverrfaglighet i Mat og helse Noen påstander Tverrfagligheten er sterkt til stede Et typisk integrasjonsfag framfor et disiplinfag? Fremdeles ikke noe typisk kunnskapsfag. Diskusjon, vurdering og gjøring sentralt Kunnskap (pålitelige kilder) som grunnlag for kunnskap. Ref. digital kompetanse. Derfor blir kunnskap likevel viktig  Faget er ikke vurderingstungt Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06 Tverrfaglighet forts. Påstander forts. Handlingskompetansen blir viktig for lærere som skal undervise i faget. Handlingskompetanse, gjøre-fag, reflekterende etc.  en styrke i samhandling med andre fag? Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

Eksempler på mulig tverr-/flerfaglighet 1:3 4. klasse: Bruke mål/vekt  matematikk Forstå merking av varer  norsk(?) Fortelle om…  norsk (muntlig basisferdigh.) Måltidsskikker i ulike kulturer  samfunnsfag, fremmedspråk Planlegge fest i forb. med høytid  KRL Samisk mattradisjon  flere andre fag (6 av 12 punkter) Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

Eksempler på mulig tverr-/flerfaglighet 2:3 7. klasse: Mat som energikilde/byggemat.  naturfag Bruke regning til å…  matematikk Følge oppskrifter  norsk, naturfag Prod.info. og reklame  samf.fag, KRL(?) Velge/handle miljøbevisst  naturfag, samf.f. Utvikle/lage/presentere produkt  tekn.design, norsk, fremmedspråk Mat fra ulike kulturer  samf.fag, KRL, fremmedspråk Samisk mat  flere ulike fag Mat i naturen/naturen som ressurs  nat.fag, samf.f. (9 av 15 punkter) Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

Eksempler på mulig tverr-/flerfaglighet 3:3 10. klasse: Forklare næringsstoffer i mat  naturfag Dig. verktøy til å vurdere/sammenlikne  matematikk Informere andre om kosth./livsstil.  norsk, samfunnsfag Drøfte markedsføringsmetoder  samfunnsfag, KRL(?) Vurdere og velge fra etiske og bærekraftige kriterier  naturfag, KRL Utvikle/lage/prod.info for produkt  teknologi og design/entreprenørskap, norsk, fremmedspråk Planlegge måltid i forb. med høytid/fest m/vertskapsrolle  KRL Eks. på hvordan redskap, metoder og vaner har preget menneske og samfunn  samfunnsfag, teknologi og design (8 av 13 punkter) Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06 Noen løse tanker En rekke tema går igjen på flere årstrinn – spiralprinsippet er åpenbart Praksisfeltet blir viktig. Bør praksisfeltet trekkes inn på høgskolen? Sammenlikning av planene Mat og helse og Naturfag (http://eriks-food-ucation.blogspot.com) Mat og helse: 18 av 39 kompetansemål kan behandles med utgangspunkt i naturfag Naturfag: 34 av 129 kompetansemål kan behandles med utgangspunkt i mat og helse Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06