Figur 1.5: Kapitaleierne står i en særstilling som interessent i et selskap Leverandører Ansatte Alle interessentene har sikret sin “betaling” gjennom.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Advertisements

Plan for markedssatsing: <sett inn navn på markedssatsing>
Mitt selskap og logo KF oppgave Av FLT Student.
Shapiro og Varian (1998): Network effects (se
BEDRIFTSANALYSEN DELES I EN INTERN OG EN EKSTERN DEL
Markets for Factor Inputs
Styrearbeid i Norwegian
Verdikjedeanalyse Verdikjeden
Strategi 3 KONSERNSTRATEGI
Imperfekt konkurranse (Monpol, Oligipol)
Anvendelse av verktøyene
INTERNASJONALE SUPERMARKEDSKJEDER SOM KUNDER
Östfold, utmaningar och möjligheter … men resten blir på norsk Kjell Arne Græsdal Daglig leder.
Sesjon 3: Organisasjonslæring
Analyseverktøy for valg av markeder
Strategiske Valg Intern Analyse Ekstern analyse VALG AV HOVEDSTRATEGI
Strategi 3 Konsernstrategi
EKSTERN ANALYSE BRANSJEANALYSE.
Randi Lunnan Handelshøyskolen-BI
Agenda Ekstern Analyse.
Konsernstrategi: Sammensetting, styring og organisering
Anvendelse av verktøyene
Planlegging og strategi
Forretningskonsept og forretningsplaner
Figur 9.1: Virkeliggjøring av strategier
Forelesning i mikroøkonomi.
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Matkjedeutvalgets analyseramme
Problemet Hvilket problemer løser din app? Hva vil den gi av merverdi for brukeren. TEAMNAVN.
Koblingssalg i fellesavtaler - Bredbånd og TV-tjenester 13
På Borregaards vis Bedriftskultur og verdigrunnlag Juni 2014.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
2005 PRODUKTIFISERING OG PRISSETTING AV HUMSAM-KUNNSKAP OPPSUMMERING: Verdien av ditt produkt PRODUKTIFISERING Definisjon Hvorfor produkt? Hvorfor ikke.
PROGRAMMERING FOR VERDISKAPING PÅ KUNDENS PREMISSER se: Teoretisk analyse av byggeprosesser, - kap 2.
MARKEDSANALYSE Målsetninger Segmentering av kunder Konkurrentanalyse
Global outsourcing av IT
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
Økonomiske teorier om patetnrett 1 Innledning 1.1 Hovedproblemstillinger: Hvordan virker patentrett? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
M&L2 Kap. 3 Konkurrent- analyse Oslo, sept Hvem er konkurrenter? Mange bedriftsledere vet ikke hvem deres konkurrenter er Forskjellige bransjer.
Ufullkommen konkurranse I kapittel 5 ser vi på markedsformer som ligger mellom fullkommen konkurranse og monopol. Det betyr at vi nærmer oss virkeligheten..
Monopol og markedsmakt
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Markedstilpasning © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
På borregaards vis Kultur & verdier i Borregaard.
Fjes til Fjes innsamling Røde Kors
Kapittel 11 Logistikkstrategi
Kapittel 5 Monopol, monopolistisk konkurranse og prisdiskriminering
Kjøpmannens perspektiv på lokale nisjematprodukter
Leverandørkonferanse – anskaffelse av tilbringertjeneste for Los
Kapittel 16 Nytte-kostnads-analyse
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Segmentering og posisjonering
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 3 Inntektsdannelsen
8. desember 2018 Verdsettelse –
Kapittel 6: Inntektsdannelsen
25. desember 2018 Verdsettelse
Hva er markedsføring? Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis BI
Verdiskapning, produktattributter og målkostnader
Product differentiation
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
Hva er markedsføring? Morten H. Abrahamsen Førsteamanuensis BI
Når bør inntektene registreres?
Kraljic matrise.
Selge et produkt eller en tjeneste
Analyser – eksterne for valgt kategori
5 Andre markedsformer Hvilke andre markedsformer finnes? Hvorfor produserer ikke bedriftene helt like varer? Hva er strategisk adferd? Hvorfor annonserer.
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Strategisk markedsføring
Forelesningsfoiler HRS6002, 7. forelesning
Utskrift av presentasjonen:

Figur 1.5: Kapitaleierne står i en særstilling som interessent i et selskap Leverandører Ansatte Alle interessentene har sikret sin “betaling” gjennom kontrakter - unntagen kapitaleierne. De er “residual claimants” og sitter igjen med over-(under-)skuddet når alle kontraktsforpliktelser er oppfylt. Bedriften Kreditorer Kapitaleiere Kunder Myndigheter

Figur 2.1: Konkurranse og samarbeid Effekt Årsak Fenomen Substitusjon Konkurranse Fordeling Komplementaritet Samarbeid Verdiskaping Substitusjon (økt fare for utskifting) fører til hardere konkurranse og dermed svakere forhandlingsmakt (mindre andel av kaka) internt effektiviseringspress og innovasjonspress (større verdiskaping) Komplementaritet gir et potensial for samarbeid, som leder til økt verdiskaping (i absolutt forstand) større andel av kaken for de samarbeidende parter Erik W. Jakobsen

Figur 2.2: Porters rammeverk for analyse av konkurransekrefter Leverandørenes forhandlingsmakt Faren for nyetableringer Kundenes Trusselen fra substitutter Rivalisering på konkurransearenaen Erik W. Jakobsen

Figur 2.3 Analyse av konkurranse og samarbeid - co-opetition KONKURRENTER LEVERANDØRER OSS KUNDER KOMPLEMENTØRER Erik W. Jakobsen Erik W. Jakobsen

Figur 2.4: Analyse av konkurranse To spørsmål: Hvem vinner kundens gunst? Hvem får overskuddet i transaksjonen? Produktmarkeds- barrierer RIVALISERING MOBILITETSBARRIERER Kundenes alternativer FORHANDLINGSMAKT Selskapsmarkeds- barrierer Erik W. Jakobsen

Figur 2.5: Lønnsomhetstreet Kundenes alternativer Bransjens alternativer Rivaliseringsegenskaper Kundenes reservasjonspris Faktorleverandørenes Bransjens alternativer Lever. alternativer Antall kunder Antall enheter per kunde Forhandlingsmakt i produktmarkedet Verdi per produktenhet Forhandlingsmakt i faktormarkedene Markedets størrelse 3. gren 2. gren Verdikapringspotensial Verdiskapingspotensial 1. gren Bransjens lønnsomhetspotensial Stamme

Figur 2.6: Bransjer med ulike konkurranseformer Full konkurranse, for eksempel kiosker, melkebønder Monopol tog, post Oligopol, papir, aluminium, telefoni, fly Monopolistisk konkurranse tidsskrifter, restauranter advokattjenester Antall konkurrenter Produkt-differensiering Liten Stor Få Mange

Figur 2.7: Forhandlingsmakt i produktmarkeder Faste vs. variable kostnader Kundenes byttekostnader Etableringskostnader Våre byttekostnader 4. gren Produktdifferensierng Avviklingskostnader Kundedifferensiering Kundenes alternativer Rivaliseringsegenskaper Våre alternativer 3. gren Forhandlingsmakt i produktmarkedet 2. gren