Høgskolelektor Ann Lisa Sylte HiAk, april 2007

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Eksamen i Treningslære 2
Det nye lærefaget ”HELSEFAGARBEIDER”
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Etikkutvalg for fagskolen
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Grete Haaland Sund HiAk,
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Prosjekt til fordypning - samarbeid skole- arbeidsliv
2 Konferanse for fag- og yrkesopplæring 30. november 2010 Forbundssekretær Halvor Langseth fra debatten i Faglig råd for Bygg- og Anleggsteknikk :  mange.
Hilde Hiim, Grete Haaland Sund
Veiledet lesing Mørkved skole
Faget Utdanningsvalg Jobbskyggedag
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Tidligere læreplaner.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Veiledning av studenter
Relevant, praksisbasert yrkesutdanning
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
En helhetlig tilnærming til lærerutdanning
Landsorganisasjonen i Norge
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
VELKOMMEN LÆREPLANSEMINARFORLANDBRUK OG FOR GARTNERNÆRING
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring IKT – VfL UiS
hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Nye læreplaner – føringer og konsekvenser
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Prosjekt til fordypning
Status for Kunnskapsløftet
”Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning” KIP-AF Deltaker- og formidlingskonferanse
Didaktiske analysekategorier
Randi Irene Tone Olav Duun videregående skole
KIP – Aksjonsforsknings -konferanse 21. mai 2008
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
1 Kunnskap Mangfold Likeverd Kultur for læringUFD Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
Hva kan jeg gjøre bedre, lærer?
Vurdering for og av læring i yrkesopplæringen
Lokal arbeidstidsavtale
Lek og Læring i barnehagen
Kognitivt perspektiv Kirsti Lauvås
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
Helhetlig yrkesfaglig kompetanse gjennom fagintegrering relatert til elevenes yrkesvalg. KIP - Konferansen 27 okt.2010 Anne-Catrine Wolden.
Fokus: den formelle læreplanen: Er det samsvar mellom det som står i læreplanen og intensjoner i Kunnskapsløftet? Ellen Bjerknes.KIP-konferanse 27 oktober.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
1 Forskningstilnærmingen i KIPAF – prosjektet: Pedagogisk aksjonsforskning Forskningstilnærming: Pedagogisk aksjonsforskning – som er nært beslektet med.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Avfallshåndtering Som et eksempel på begrepet bærekraftig utvikling Ekskursjonsted og læringsarenaer.
Grete Haaland og Hilde Hiim, Oktober 2010 KIP-AF "Kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning”
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
FYR - fellesfag, yrkesretting, relevans
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
SOSIALRÅDGIVNING I SKOLEN
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Fagfornyinga Innleiing på samling for Utdanningsforbundet og KS i Trøndelag 16.mars 2018 Av Torbjørn Ryssevik, spesialrådgjevar i Utdanningsforbundet.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
11. januar 2019.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Arbeid med overordnet del
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Utskrift av presentasjonen:

Høgskolelektor Ann Lisa Sylte HiAk, april 2007 Læreplananalyse Høgskolelektor Ann Lisa Sylte HiAk, april 2007 Ann Lisa Sylte 2007 Ann Lisa Sylte 2007

Læreplananalyse Hva betyr det nå egentlig å gå fra faginndelte til tverrfaglige funksjonsbaserte læreplaner? Ann Lisa Sylte 2007

Læreplananalyse Hva er en funksjonsbasert læreplan? Læreplaner som er strukturert rundt sentrale arbeidsfelt og yrkesfunksjoner snarere enn rundt skolefag og vitenskapsdisipliner Ann Lisa Sylte 2007

Funksjonsbasert læreplan Det er analysen av yrkeskunnskapens struktur som blir utgangspunktet for funksjonsbaserte læreplaner. Grunnlaget for funksjonsbaserte læreplaner er dermed sentrale yrkesoppgaver og yrkesteori som er basis for yrkesutøvelsen. Ann Lisa Sylte 2007

Funksjonsbasert læreplan Analyse av sentrale arbeidsoppgaver og yrkesfunksjoner for yrkesutøveren må fungere som en grunnstruktur for yrkesutdanningen Det vil si analyse av yrkeskunnskap Det vil også si å yrkesrette yrkesutdanningen for å skape mening og relevans Ann Lisa Sylte 2007

Funksjonsbasert læreplan Altså en oppgaveorientert og praktisk-teoretisk utdanning Teorien er ikke en oppskrift for praksis Men teorien bevisstgjøres, tolkes, forståes dvs. læres, vurderes og kritisk analyseres i praktiske kontekster. Ann Lisa Sylte 2007

Funksjonsbasert læreplan Her er helhet og sammenheng i utdanningen meget sentralt. Dette er i tråd med et mer utvidet kunnskapssyn (Schøn, Stenhouse, Winter og Hiim & Hippe) Ann Lisa Sylte 2007

Typisk eksempel på en læreplan som ikke er funksjonsbasert Innholdet fokuseres rundt Vitenskapelige teorier eller fagdisipliner Ikke på yrkesfunksjonene og profesjonskunnskapen, som vil danne en helhetlig og sammenhengende opplæring / utdanning Ann Lisa Sylte 2007

Typisk eksempel på en læreplan som ikke er funksjonsbasert Opplæringen fokuserer på teoretisk innhold Ofte velges forelesere som har spisskompetanse innen de ulike disiplinene Det blir lagt lite vekt på yrkesutøverens oppgaver og yrkesfunksjoner, de blir underordnet i opplæringen Ann Lisa Sylte 2007

Typisk eksempel på en læreplan som ikke er funksjonsbasert Det blir i stor grad overlatt til elevene å finne ut av hvordan teorien eller yrkeskunnskapen kan brukes i en praktisk utøvelse hvordan kunnskapen kan tilpasses og anvendes i yrket Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Legger vekt på å styrke yrkesrelevansen i yrkesutdanningen Prinsippet om yrkesrelevans kommer klart til uttrykk i St. meld. 30, ”Kultur for læring” ”Kompetanseplattformer” beskriver grunnleggende arbeidsoppgaver og kompetanse innen de ulike yrkene som inngår i hvert studieprogram Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Kompetansebeskrivelsene ble lagt til grunn for utformingen av læreplaner Intensjonen er at tolkning og iverksettelse av læreplanene skal ta utgangspunkt i kompetansebeskrivelsene Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Innebærer et prinsipp om at utdanningens innhold blir strukturert ut fra oppgaver og funksjoner basert på kompetansebeskrivelser enn ut fra tradisjonelle skole- eller vitenskapsfag Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Den tradisjonelle inndelingen i ”kunnskapsmål”, ”holdningsmål” og ”ferdighetsmål” er erstattet av prinsippet som kalles ”kompetansemål”, hvor elevens utøvelse er i fokus Ann Lisa Sylte 2007

Intensjonen i Kunnskapsløftet: Kvalitetsutvalget helt klar på: Helhet og sammenheng i opplæringen for å skape mening og relevans for den enkelte elevs læringsbehov og bransjens behov for kompetanse Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Planene bærer preg av en annen form for læreplantenkning (funksjonsbasert) Mye mindre detaljert Utformet som svært generelle kompetansemål Større frihet til å velge faglig innhold, arbeidsoppgaver, arbeidsmåter og organisering av utdanningen Ann Lisa Sylte 2007

Læreplananalyse/Handlingsrom? Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Viktig at dere ser handlingsrommet i læreplanene Hvordan det er mulig å skape en helhetlig opplæring for å skape mening og relevans for den enkelte elev? Yrkesforankring / yrkesretting Ann Lisa Sylte 2007

Fagene (også FPF) – kan tolkes mot ulike lærefag/yrker Relevans og mening – eks. FPF -DH Ann Lisa Sylte 2007

Fagene (også FPF) – kan tolkes mot ulike lærefag/yrker Eks. På VG1 arbeides det med målene fra VG1 samtidig kan kompetanseplattformen i det aktuelle lærefaget integreres inn i opplæringen på VG1 for å skape mening og relevans Jf. se handlingsrommet i læreplanen Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Eks. fra VG2 ”Fagene” produksjon og frisyredesign, /produktutvikling bør ikke sees på som to fag, men i helhet og sammenheng Hvordan frisøreleven lærer teknisk å påføre en farge må sees i sammenheng med hele frisyredesignet fra ide til ferdig resultat (analyse, kundebehandling, kommunikasjon, tegning, klipp, farge, forming) Ann Lisa Sylte 2007

Hele arbeidsprosessen i fokus - uansett produkt/tjeneste Hele arbeidsprosessen i fokus - uansett produkt/tjeneste - helhetlig yrkeskompetanse - danning Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Eks. fra VG2 blomsterdekoratør: Tverrfaglig arbeid der tegning, kunst og kulturhistorie/stilhistorie integreres inn i eks. dekorering av rom Analyse av rommets stil og uttrykk utvikling av ulike ideforslag planlegging, gjennomføring og vurdering av det konkrete ”oppdraget” Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Det åpnes for at elevene fra starten av utdanningen kan gjøre et aktivt og informert yrkesvalg bl.a. gjennom muligheter for utplassering i arbeidslivet i ”prosjekt til fordypning” relativt generelle utdanningsmål som kan nås gjennom ulike arbeidsoppgaver og ulikt innhold eventuelt relatert til den enkeltes yrkesvalg Ann Lisa Sylte 2007

Interessedifferensiering relevans og mening - Et eksempel 1. Bred Introduksjon til tema/målområde 2. Innledende øvinger 3. Individuelt valgte arbeider, knyttet til den enkeltes interesser/ ønsker om vei videre 4. Felles vurdering og oppsummering av læring 5. Individuell vurdering og oppsummering av læring Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Læreplanenes generelle, vide målformuleringer gir lærere og skoler stor grad av profesjonell frihet i samarbeidet med elevene og arbeidslivet En grunnleggende hensikt i reformen kan oppfattes som å ivareta både de ulike bransjenes og den enkelte elevens behov for relevant yrkesutdanning (jf. vårt aksjonsforskningsprosjekt) Ann Lisa Sylte 2007

Noe av bakgrunnen for Kunnskapsløftet R-94: Mangel på relevans i forhold til Arbeidslivets behov Elevenes yrkesvalg Har blitt økt fokus på yrkes- og profesjonskunnskap Yrkeskunnskap kan ikke uten videre utvikles gjennom å tilegne seg teoretisk kunnskap på skolen, som siden skal ”anvendes” i yrket Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Det er en økende forståelse for at forholdet mellom teoretiske og praktiske aspekter ved yrkeskunnskap er komplisert, og for nødvendigheten av å forankre kunnskapen i yrkesutøvelsen (Boud og Solomon 2001, Janik 1996, Molander 1997) Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Ulike læreplangrupper har tolket oppdraget ulikt I følge H. Hiim (2007): Ulike læreplangrupper har tolket oppdraget ulikt Indre motsetninger i planverket og retningslinjene er vanskelig å analysere Retningslinjer for bl.a. vurdering kan innskrenke handlingsrommet Ulike tolkninger av for eksempel relevans på ulike implementeringsnivå Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Det er konstruert helt nye inndelinger eller ”programfag” med egne timetall og egen vurdering / karakter Disse inndelingene kan i flere tilfeller se ut til å innebære en oppsplitting av naturlige kunnskapsenheter som det er vanskelig å forstå rasjonaliteten bak (H. Hiim 2007) Ann Lisa Sylte 2007

Kunnskapsløftet Tolkningene av begrepet ”kompetansemål” ser også ut til å være forskjellig I noen planer er et praktisk, yrkesmessig ferdighetsaspekt dominerende i målformuleringene, mens andre planer i langt større grad er dominert av teoretiske formuleringer om hva elevene skal ”kunne gjøre rede for og drøfte” Planene er dessuten ulike når det gjelder fokus på utviklingskompetanse (H. Hiim 2007 m/ henvisning til planene) Ann Lisa Sylte 2007

Oppgave i læreplananalyse Ta utgangspunkt i læreplanen for eget yrke (Vg2 og evt.Vg1). Reflekter over egen undervisning i dag i forhold til intensjonene i Kunnskapsløftet (mening, relevans og medvirkning for den enkelte elev og det enkelte lærefag). Hva fungerer bra i dag og hva har du behov for å endre i egen undervisning (konkrete tiltak)? Hva ønsker du å arbeide med på denne Workshopen? Kort oppsummering / erfaringsdeling i gruppene onsdag kl:15.15. Ann Lisa Sylte 2007