Ja, takk – begge deler? Må operasjonssykepleiere ha en mastergrad for å bli kompetente operasjonssykepleiere? Noen aspekter knyttet til framtidig utdanning av operasjonssykepleiere Lokalgruppeledere og Lærernettverket NSFLOS 14. mars 2012 etw/NSFLOS/2012

Kort historikk Ca 1950 – ca 1990: Sykehusinterne utdanninger 1969 - 1970: NSFLOS – faggruppe under NSF 1986 NSF: Innstilling om videreutdanninger i klinisk sykepleie 1999 KUF: Rammeplan og forskrift for videreutdanning i anestesi-, operasjons-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie Ca. 2000 - 2005 – formell overføring til høgskolene via Kunnskapsdepartementet 20?? – videreutdanningene ute - mastergrad i operasjonssykepleie etablert i hele landet etw/nfslos/2012

Styringsdokumenter Lovverk: Lov om helsepersonell (1999) Lov om spesialisthelsetjenesten (1999) Lov om pasientrettigheter (1999) Lov om Universiteter og høgskoler (2005) Yrkesetiske retningslinjer / ICNs etiske regler (2011) Rammeplaner (1999 – 2005) Fagplaner / Undervisningsplaner etw/nfslos/2012

Kvalitetsreformen (høsten 2003) NOKUT opprettes (uavhengig statlig organ) Skal bl.a. er å føre tilsyn med faglig kvalitet på den enkelte utdanning gjennom systemer for vurdering Kvaliteten på utdanning og forskning skal bli bedre Kvalitetssikringssystemer, rammeverk - læringsutbytter Intensiteten på utdanningen skal økes Bedre utnyttelse av studieåret, forpliktende studieplaner og bedre veiledning. Progresjon belønnes. Internasjonaliseringsgraden skal økes etw/nfslos/2012

Internasjonalisering St. meld. nr. 14 - 2008 – 2009 Bologna prosessen og – erklæringen ( etablert i 1999): Bl.a. felles europeisk gradssystem basert på lik uttelling i ECTS (European Credit Transfer System) Bachelor / master / PhD Økt grad av studentutveksling – kompatible og internasjonale studieprogrammer (Europa) Muligheter for utveksling av pedagogisk / faglig personale etw/nfslos/2012

St.meld. Nr. 13 (2012) Utdanning for velferd «Befolkningens behov for tjenester og tjenestenes behov for kompetanse danner utgangpunktet for forslagene som fremmes i meldingen.» Samarbeid / samspill Tverrprofesjonalitet / felles læringsarenaer Endring av utdanninger i helsesektoren Ikke primært forlenge, men endre innhold i tråd med samfunnets behov Bygge utdanningene i gradssystemet (videreutdanninger) Konsekvenser? Korte ned på noe til fordel for annet? F.eks.: Praksisstudier kortes til fordel for vitenskapsteori og metodelære? Masterstudier på sikt for alle? etw/nfslos/2012

Samfunns«mandat» Kompetanse: Hensikten er: Tilføre samfunnet og helsevesenet den påkrevde spesialistkompetansen i operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Hensikten er: Å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve operasjonssykepleie til pasienter og ivareta deres pårørende i et høyteknologisk miljø. Å gi yrkesutøver fullgod kompetanse og kvalifisere for yrkestittel operasjonssykepleier At utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivingens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier etw/nfslos/2012

forts. Behov for kompetanse i helseforetakene: Status: Ses i sammenheng med kirurgisk virksomhet; tilbud og etterspørsel utvidede muligheter for behandling / endring økende volum / antall kirurgiske inngrep – behandlinger Økonomiske hensyn? Status: Etterspurt kompetanse Foreløpig relativt bra dekning av operasjonssykepleiekompetanse, (mulig med unntak av Nord Norge) Utdanningsvolum og -frekvens Alderssammensetning etw/nfslos/2012

Videreutdanning / nå Krav til kompetanse: Læringsutbytter Målgruppe Spesifikke krav til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (tidl. holdninger) Læringsutbytter Tilnærmet de tidligere mål for utdanning / etter endt videreutdanning: funksjonsdyktighet på generalistnivå Målgruppe Sykepleiere med 1 – 2 års klinisk yrkesutøvelse som sykepleiere etw/nfslos/2012

Innebærer bl.a. Solide basiskunnskaper i alle emner, f.eks. Generell sykepleie, operasjonssykepleie, forskning, samfunnsvitenskapelig emner, kirurgisk behandling mv.. Opparbeidede generelle ferdigheter, f.eks. leiring, preoperativ huddesinfeksjon, instrumentering, steril avdekking mv.. Etisk og faglig baserte holdninger, f.eks. Pasienten som mål for operasjonssykepleie, faglig forsvarlighet mv.. etw/nfslos/2012

forts. Implisitt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (holdninger): kunne arbeide kunnskapsbasert; dvs. Være faglig oppdatert – nyeste kunnskap – forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for faglig utvikling Implementere nyeste / beste kunnskap i praktisk utøvelse Kunne argumentere kunnskapsbasert Kunne være konstruktiv kritisk til egen praksis og se konsekvenser av egen praksis – både for pasient og samfunn etw/nfslos/2012

Mastergrad Eksempel: masterstudium i klinisk sykepleievitenskap (HIOA, 2011 – 2012): Antatt forskjell på sykepleier med videreutdanning og sykepleier med master i klinisk sykepleievitenskap: Videreutdanning: gir sykepleier en handlingskompetanse innenfor et spesialisert klinisk område Master: gir sykepleier en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning, forskning og forskningsmetode Master gir sykepleieren kvalifikasjoner til å initiere, igangsette og drive egne forskningsprosjekter i praksis Master gir større formell uttelling i studiepoeng og kvalifiserer for doktorgradsstudier etw/nfslos/2012

Viktige aspekter Sett fra operasjonsavdelingers ståsted: Hovedfunksjon - pasientbehandling Fokus økonomi, drift og effektivitet Herunder også personalpolitikk og lønnspolitikk Har behov for kompetente operasjonssykepleiere som kan ivareta pasienter peroperativt Vil ha «arbeidsfolk som trives med å stå distansen ut»? etw/nfslos/2012

Spørsmål Hvordan vil krav til operasjonssykepleierkompetanse endre seg? Bør alle eller noen ha mastergradsnivå? Og hvordan evt. skille på kompetanser? Hvilke arbeidsoppgaver til hvilke nivåer? «Trenger man en master for å kunne argumentere+» Tiltak for tilførsel av annen relatert kompetanse («teknikere»)? Hvilke helhetlige økonomiske vurderinger er implisitte? Samme lønnsnivå for ulik kompetanse? Hvilke krav stilles til veiledningsressurser? Kompetanse og lønn? etw/nfslos/2012

Viktige aspekter Sett fra studenters ståsted: Egen / personlig begrunnelse for videre utdanning / kompetanseheving etter endt grunnutdanning / bachelorgrad Tilfreds med en yrkestittel og en jobb? Vil ha maks uttelling for innsats i utdanningssystemet Herunder muligheter for videre bygging av kompetanse Vil ha fleksibilitet med henblikk på arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt Videre: Vil ha anerkjennelse og respekt for ervervet kompetanse og status som likeverdige medlemmer i det kirurgiske team etw/nfslos/2012

Spørsmål Tilsvarende viktige aspekter Personlig tilfreds med realkompetanse og annet arbeidsområde? Hvordan ulike ambisjonsnivåer? Fleksibilitet på arbeidsmarkedet – nasjonalt og internasjonalt Status – endret med master? etw/nfslos/2012

Viktige aspekter Sett fra utdanningsinstitusjoners ståsted: Utdanningspolitiske vedtak og føringer Bl.a. sammenslåinger og fusjoner mellom etablerte universiteter og høgskoler, universitetssatsinger Bologna erklæringen Videreutdanninger eksisterer ikke i utdanningssystemene Økonomiske hensyn Bedre uttelling økonomisk for masterkandidater enn for spesialsykepleiere Norge – en del av verden… Kompatibilitet og utveksling etw/nfslos/2012

Spørsmål Hvordan bygge kompetanse hos undervisnings- og veiledningspersonale? Er det behov for overgangsordninger inntil masternivået er fullt ut etablert? Hvilke alternative utdanningsforløp gir de beste kompetansene helhetlig sett? etw/nfslos/2012

Ja takk, begge deler? Oppsummering: Politisk og utdanningspolitisk bestemt masterkompetanse er framtiden Faglig og personlig vil masterkompetanse gir uttelling I overgangsfaser må yrkesutøvere på ulike nivå ivaretas og gis muligheter for trivsel, faglig vekst og arbeidsglede etw/nfslos/2012

Takk for oppmerksomheten og lykke til! Veien videre Utfordringer Hvilke «modeller» i masterstudiene Når Hvilke «overgangsordninger» Hvilke endelige «punktum» Takk for oppmerksomheten og lykke til! etw/nfslos/2012