Kreftpasienter: Hvordan få til god rehabiliteringsomsorg? Hanne Bertnes Råheim Spesialist i onkologisk fysioterapi Mars 2014

Hvor går veien videre?

Frisk? Ferdigbehandlet? ”Legen sier jeg er frisk og skal leve som før. Men jeg føler meg ikke frisk og livet er helt forandret. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Kan jeg gjøre noe? Hvor skal jeg begynne?” ”Jeg føler med som et speilegg, helt sånn splæsj” Nettverkskonferanse rehabilitering i kreftomsorg 2013

Samfunnsøkonomi Rammer mange Andelen overlevere øker Bivirkningene og seneffektene er omfattende Dette skal følges opp Mange av dem det gjelder havner utenfor arbeidslivet

Kreftrehabilitering Kreftrehabilitering forstås som en prosess hvor målet er realistisk og meningsfylt for den det gjelder. Målet kan forandre seg etter hvert som sykdommen går sin gang, men vi kaller det rehabilitering hele veien. Kreftomsorg nr 3/2003

Omsorg for rehabilitering starter når diagnosen stilles Trygghet og tillit til helsepersonellet Medisinske ekspertise/beste behandling Medmenneskelighet og tilstedeværelse Forståelig informasjon om sykdommen og behandlingen Styrke håpet – livet er ikke slutt med kreftdiagnosen Dialog med pasient og pårørende om hva de selv kan gjøre Oppfordre til å delta og være fysisk og mentalt aktive på et rimelig nivå

Kreftrehabilitering Handler om omstilling til og mestring av en ny livssituasjon, ikke nødvendigvis oppbygging til noe som har vært. Godta omstillingen Akseptere forandringer Styrke sterke sider Fokusere på det mulige

Stadieinndeling rehabilitering Gjenoppbygging: returnere til samme funksjonsnivå som før sykdom, uten varige mèn Forebyggende: minimalisere innvirkningen av sykdom og lære å mestre varige mèn Støttende: Minimalisere funksjonstap og gi nødvendig støtte hos pasienter med aktiv sykdom hvor en ikke forventer kurasjon Palliativ: tiltak for å redusere komplikasjoner av sykdom og behandling samt ren lindrende behandling og støtte Rankin m fl 2008

Helsepersonells rolle Må ha kunnskap om kreft og kreftbehandling Ha faglig kompetanse og trygghet Velge passende tiltak Hjelpe, inspirere og motivere til egeninnsats på et rimelig nivå Tilpasse behandling ift pasientens tilstand og reaksjoner Ha tverrfaglig samarbeidsvilje og respekt Gi rom for refleksjon over egen praksis

Etiske aspekter Realistiske mål På pasientens premisser Fleksibilitet og varhet Ivaretakelse av pårørende 10

Hva er den ideelle rehabilitering? Individuelt! Behovene varierer fra grunnleggende til mer avanserte Vi har ingen felles «rehabiliteringpakke» Men følgende rehabiliteringbehov er vanlige: Fysiske Psykiske Sosiale Eksistensielle

Utfordringer for pasienten Kommunikasjon og relasjoner i familien Fysiske plager og inaktivitet Isolasjon og motløshet Angst for fremtiden Forhold i arbeidslivet Økonomi Problemer med matinntak eller fordøyelse Angst for tilbakefall av sykdommen

Utfordringer for oss… Kortere liggetid Økt press på helsepersonell med økende teknologi Høye krav til produktivitet og effektivitet Kvalitetssikring Dokumentasjonsrutiner Forskning =MINDRE TID MED PASIENTENE 13

Hvordan er oppfølgingen og hvilke tilbud finnes? Kontroll hos lege For brystopererte er det rutiner for oppfølging hos fysioterapeut Kommunale kreftsykepleiere og kreftkontakter Rehabiliteringsinstitusjoner Annen poliklinisk oppfølging Kreftforeningen Pasientorganisasjoner 14

Samarbeid og tverrfaglighet Samarbeid innad og på tvers av nivå Forskjellige yrkesgrupper og innad i yrkesgrupper Sykepleier, lege, ergoterapeut, psykolog fysioterapeut, prest, KEF, sosionom, tannlege, ortopeditekniker mm

Hva er tverrfaglig samarbeid? Et samarbeid mellom forskjellige profesjoner Samarbeidet har som mål å løse / møte utfordringer sammen med pasienten Flat struktur, men gjerne med en valgt leder/koordinator – denne oppgaven kan gå på omgang Hver yrkesutøver skal få benytte sin komptanse til beste for pasienten Viktig med godt samspill og god kommunikasjon ER DETTE MULIG Å OPPNÅ?

Individuell plan Kan være et nyttig verktøy i kartlegging og identifisering av rehabiliteringsbehov Kan hjelpe oss å koordinere tverrfaglige tjenester En rett for alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester Blir individuell plan brukt i rehabiliterinsomsorgen for kreftpasienter? Fungerer det?

Overordna planer og retningslinjer Nasjonal kreftplan 1999-2003 Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009 Regional kreftplan 2000 Funksjonsfordeling mellomsykehusene vedtatt av styret i Helse Nord RHF

19

Overordna mål for kreftstrategien og handlingsplan En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging Flere skal overleve og leve lenger med kreft Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende 20

Mona Bøhn (2000): Forslag til rehabiliteringsomsorg for kreftpasienter Rapportsystem mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten Kommunetjenesten kan etablere en flerfaglig gruppe med ansvar for rehabilitering av kreftpasienter Kartlegging og oversikt over videre henvisningsmuligheter Lav terskel

Hvilket helsetjenestenivå? Tidlig rehabilitering Senere rehabilitering Ang helsetjenestenivå. Det er naturlig å gi kommunene større ansvar og det er viktig å tilstrebe å gi pasientene et tilbud nært hjemmet. Tidlig= spesial Sen= kommunene. MEN rehabiliteringsprosessen skal starte ved diagnosetidspunkt, den involverer mange aktører og er en prosess som går over år, nettopp derfor er det viktig med godt samarbeid på tvers av nivå rundt disse pasientene. 23

Hvordan fungerer det i dag? Henvises de aktuelle pasientene til rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten? Er de tilgjengelige tilbudene tilfredstillende? Har vi nok kompetanse? Klarer vi å identifisere og hjelpe pasienter med seneffekter på en bra nok måte? Er samarbeidet ang denne pasientgruppen bra nok (innad+ på tvers av helsetjenestenivå) Er det allment akseptert at seneffektene kan by på problemer i mange år etter avslutta behandling? Ønsker kreftoverlevere oppfølging eller vil de «legge det bak seg»?

Oppsummering Vurder rehabiliteringbehov kontinuerlig utover i prosessen Avgjørende med samordning: rett innsats, til rett tid, på rett nivå Vil senere politiske føringer og utviklingen forøvrig tvinge fram nye tilbud og system som optimaliserer kreftomsorgen?