Teknologisk kompetanse og omsorgskompetanse – to sider av samme sak? Fagdag for lokalgruppeledere, lærere og veiledere – NSFLOS Trondheim 10.september 2005 Innledning Takk for at jeg får komme og snakke om noe som er viktig for meg. Bakgrunn for hvorfor jeg ble interessert i dette tema. er intensivsykepleier og har fulgt den teknologiske utviklingen gjennom vel 30 år. “Tone” Debatten på 80 tallet, var vi tekniksere eller sykepleiere. Dere har hatt lignenede utfordringer ift deres funksjon Noen relevante spørsmål før vi går i gang med tema: Ble teknologien viktigere enn pasienten, - mål eller middel? Hva er tegn på at noe er viktigere enn annet ? Tid Oppmerksomhet hva ønsker vi skal styre oss – teknologiske verdier eller omsorgsverdier? hva ønsker pasienten er der motsetninger i dette? Vi har etter programmet tre timer på oss og jeg regner med at vi må ha minst en pause. Dette blir en blanding av et foredrag og en forelesning. For noen kan kanskje enkelte ting synes enkle og selvfølgelige, men jeg har erfart at gjennom å løfte fram en del selvfølgeligheter og tenke over dem, kanskje se dem med andre briller skjer det en bevisstgjøring hos oss som kan endre/ forbedre praksis. For å illustrere hva jeg mener vil jeg begynne med å fortelle hva jeg så og tenkte da jeg for kort tid siden fikk være observatør på en operasjonsstue. Det var et elektivt inngrep som skulle utføres. Her er det ikke meningen å henge ut kollegaer, men slik fortonte situasjonen seg for meg. Var med og tok imot pasienten i slusen. Det gikk fort, en anestesisykepleier hentet pasienten. Hilste, kjørte så innover gangen mens det ble stilt mange spørsmål om hun hadde vært operert før, var hun kvalm den gangen postoperativt, allergier osv. På innledningsrommet overtok en annen anestesisykepleier uten videre. Hun presenterte seg som den som skulle passe på henne. Hun tok det mer rolig og stilte de samme spørsmålene, men på en annen måte som involverte pasienten. Pasienten fikk uttrykke at hun kun hadde en tanke og det var at hun måtte få sove godt under operasjonen, noe som hun fikk forsikring om. Pasienten var tydelig godt forberedt og virket rolig og trygg.”Gå til hånde operasjonssykepleier” kom og presenterte seg og arbeidet videre sammen med anestesisykepleier med å få pasienten over på bordet. Her ble pasienten involvert og fikk delta i det hele. Hun fikk også valget om de skulle tilpasse puter osv. nå eller etter hun var sovnet. Operasjonssykepleier poengterte at det kunne vær greit å legge puten mellom skuldrene nå slik at pasienten kun få kjenne om den lå rett. Det ble også forklart hvorfor den puten var viktig. Pasienten fikk lune ”støtte bandasjer” på beina for å hindre varmetap og tepper på seg. Til tider var det minst tre som gjorde noe med pasienten samtidig. Dette så ut til å gå greit for pasienten var delaktig og fikk gode forklaringer. Det var en stemning av tillit mellom spesielt operasjonssykepleieren og pasienten da den første anestesisykepleieren brått kom inn og spurte ut i rommet: ” er det klart?” Deretter begynte vedkommende umiddelbart å sette inn medikamenter iv. uten å forklare eller ta hensyn til at det ville svi. Operasjonssykepleieren tok umiddelbart pasientens hånd og strøk den. Den andre anestesisykepleieren gjorde seg klar til intubasjon. Innledningen av narkosen ble foretatt trygt teknisk, men med lite omsorg. Hva så så jeg? Jeg så et nydelig møte mellom operasjonssykepleier og pasient i høyteknologiske omgivelser hvor pasienten fikk være delaktig i forberedelsene til egen operasjon. Det var mange mennesker tilstede. Pasienten visste hva den enkelte skulle gjøre.Pasienten fikk beholde kontroll over egen kropp helt til anestesimidlene ble gitt, altså så lenge hun var våken. Kontrasten for meg ble stor da det ble spurt: Er det klart? Hadde vedkommende spurt pasienten: Er du klar,hadde det hele vært noe annet. Da ville pasienten forblitt et subjekt, den det handler om. Slik det ble opplevde jeg at pasienten var ”degradert” til et objekt. Pasienten møtte på alle plan utmerket teknologisk kompetanse og også mye omsorgskompetanse. Hvordan skal vi så få disse to kompetansene til å ”gå hånd i hånd”? Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Disposisjon Innledning Teknologi Omsorg Kontekst Kompetanse Teknologisk kompetanse og omsorgskompetanse Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Teknologi - lære om faglig kunnskap Techne, gr.- ferdighet, dyktighet i kunst eller håndverk Logos,gr. - tale,lære, forståelse, innsikt Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Teknologi er: ”…ikke bare anvendelse av utstyr og apparatur. Begrepet omfatter også legemidler og andre behandlingsmetoder, diagnostiske prosedyrer, pleie og forebyggende metoder» NOU 1997: 18 «Prioriteringer på ny» (Lønningutvalg II) (side 77). Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Dr. Alan Barnard,en australsk sykepleier, sier at teknologi er: fysiske ting, kunnskap og ferdigheter, organisasjon, systemer og atferd Barnard, A (1999) Nursing and the primacy of technological progress. International Journal of Nursing Studies, vol 36, 435-442 et overbyggende begrep som inkluderer alle bevisste, viljestyrte, rasjonelle handlinger som bidrar til at midler/metoder blir så effektive som mulig. Barnard, A. (1997). A critical review of the belief that technology is a neutral object and nurses are its master. Side 126–131. I: Journal of Advanced Nursing, nr. 26 Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Kunnskaper og ferdigheter   Hva er teknologi The interrelationship between levels of technology according to Alan Barnard ”Technique” Kunnskaper og ferdigheter Maskiner og utstyr Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS ”Technique” Er alle metoder som er utviklet fornuftsmessig og som har slagkraft innen alle områder for menneskelig aktivitet. De påvirker sosial forhold, politiske strukturer og økonomiske fenomen. ”Technique” er ikke isolert i samfunnet, men forholder seg til alle sider ved det moderne mennskets liv. Er et sosiologisk fenomen Ellul,J.(2oo3) On the Aims of a Philosophy of Technology. In:Scharff, R.C. And Dusek,V. Ed. Philosophy of Technology.Blackwell Publishing Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Hvor møter vi teknologien? Omgivelser Handlinger Maskiner og apparater Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Teknologi verdier Effektivitet Hurtighet Produktivitet Ressursutnyttelse  Forenkling Nøyaktighet Er disse verdiene viktige i omsorgen? Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Sykepleieteknologi - er sykepleie prosesser ( kunnskap og metoder) som brukes for å endre et individs status fra å være pasient til å være en person som ikke trenger sykepleie lenger. Etter:Alexander,J.W and Kroposki, M ( 2001) Using a mamgement perspective to define and measure changes in nursing technology. Journal of Advanced Nursing, 35 (5), 776- 783. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Omsorg Vi kan snakke om moralsk, relasjonell og praktisk omsorg Omsorgen vises i holdninger, handlinger og ferdigheter i relasjonen mellom pasient og sykepleiere som avspeiler sykepleiers menneskesyn Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Handlingen Skal være faglig forsvarlig og omsorgsfull (Jfr. Lov om helsepersonell) Bør avspeile sykepleiens normer og prinsipper: Personorientert omsorg hva er viktig for personen hva opplever personen som godt og nyttig Ivaretakelse av hele mennesket Stimulering av egenaktivitet og ressurser Tilrettelegging for autonomi Etter: Kristoffersen,N.J.m. fl.(2005)(red) Grunnleggende sykepleie, bind 1.Oslo:Gyldendal akademisk Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Omsorgskompetanse består av: evne til å engasjere seg som medmenneske ift. pasienten forståelse av tid og sykdom i fenomenologisk forstand observasjon – tilstand – situasjon - tolkning – intuisjon dyktighet i kliniske handlinger  Nordtvedt, F. ( 1993) Mellom omsorg og teknologi. I:Kirkevold, M. m.fl.(red) Klokskap og kyndighet. AdNotam Gyldendal. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Konteksten teknologi og omsorg ”opptrer i” Pasienten Pasientens spesielle situasjon Operasjonsykepleieren Novisen - eksperten Kirurgen Anestesipersonellet Omgivelser “High tech” Prosedyrer Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Konteksten påvirker -relasjonene og handlingene, og får konsekvenser for valg hvor balansen mellom omsorg og teknologi kan utfordres tid oppmerksomhet Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Pasienters opplevelse av teknologi Liv,trygghet Utrygghet Frykt,angst Fremmedgjøring Avhengighet Prosedyrestress Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Utrygghet Oppstår når pasienten ikke klarer å stole på: det teknisk utstyret sykepleier som håndterer utstyret Sykepleier som var mer oppmerksom på utstyret enn på pasienten ble opplevd som lite flink, uvennlig og farlig Etter Bergbom-Engberg og Haljemae i Gjengedal, E. (1994) Understanding a World of Critical Illness.University of Bergen. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Omgivelser Fremmede rom Ukjente lyder og lukter Mange fremmede mennesker Høyteknologi forsterker alvoret - gir trygghet hemmer kommunikasjon hemmer ”normale” samværsformer forsterker avhengighet av personalet Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Kompetanse Oppstår i en vekselvirkning mellom handling og refleksjon Er teknologi handling, blir det bare teknikk, men dersom refleksjon blir en del av handlingen kan vi snakke om en teknologisk kompetanse Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Kompetanse er beskrevet som å ha relevant kunnskap, ferdigheter, energi, motivasjon, vurderingsevne og erfaring i møte med sitt profesjonelle ansvar Etter:Locsin,R.C.(1999) Development of an instrument to measure technological caring in nursing. Nursing and Health Sciences 1, 27 - 34 Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Teknologisk kompetanse - omsorgskompetanse Inkludert i den teknologiske kompetanse ligger relasjonen til den kompetansen brukes i forhold til Hvem er personen som trenger…. Inkludert i omsorgen er hvordan handlinger og omgivelser tilpasses pasientens spesielle situasjon Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Teknologisk kompetanse og omsorgskompetanse Hva ønsker pasienten? Kan man gi omsorg uten teknologisk kompetanse? Er apparatfortrolighet et uttrykk for omsorgskompetanse? Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Teknologien Bringer sykepleieren tilbake til pasienten ”true nursing” Pasienten ønsker dyktige tekniske omsorgspersoner Sykepleie som omsorg er fundamentet for at vi kan snakke om teknologisk kompetanse som omsorg. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Apparatfortrolighet er et nivå for mestring av teknologi kan oppnås av både pasient, pårørende og spesialsykepleieren Kjøllesdal,, A (2004) Teknologi. I: Moesmand, A.M. og Kjøllesdal, A. Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Apparatfortrolighet har operasjonspasienten når apparatene oppleves som nyttige i den peroperative fasen sykepleieren når hun håndterer apparatene som trygge hjelpemidler samtidig som hun har pasienten i fokus. Moesmand, A.M. og Kjøllesdal, A. Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Sykepleie Må være en balanse mellom teknologisk kompetanse og humanistiske verdier En utfordring er å vite når det er rett å prioritere teknologien foran omsorgen På samme måte er det en utfordring å vite når de humanistiske verdiene må ha forrang. Teknologien kan noen ganger tjene de humanistiske verdiene. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Sykepleie forts. Teknologi og omsorg kan gå hånd i hånd selv når sykepleier forholder seg til apparater og maskiner dersom pasientens opplevelse er å være sett, ivaretatt og respektert. Teknologisk omsorg er en etisk prosess Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Hvilken kompetanse trenger vi for at teknologi og omsorg kan påvirke hverandre til beste for pasienten? Klinisk kompetanse – herunder relasjonell kompetanse Moralsk kompetanse Sykepleiere bør utvikle et moralsk blikk for å skille mellom situasjoner hvor teknologien er til nytte og/eller til skade for pasienten Gjengedal,E. Referert i Nye Fagoscopet nr. 3 1995, s7 Organisasjonskompetanse Pasient, produksjon, profesjon– Organiseringskompetanse Prioritering Tid Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Teknologi og omsorg Den omsorgsfulle sykepleier kan ha problemer med å uttrykke sin omtanke for pasienten på grunn av kravene fra teknologi, som kan være: effektivitet, hurtighet, produktivitet, ressursstyring.  Både sykepleier og pasient kan bli utsatt for å erfare dehumanisering / umenneskeliggjøring . Det er viktig at den teknisk dyktige sykepleier bevisstgjør og uttrykker omsorgsverdiene, de ikke tekniske verdiene, slik at det kan skapes en motvekt. Det er ikke teknologi som er ”den store stygge ulven”. Ansvaret legges på oss til både moralsk og sykepleiefaglig å utvikle gode omsorgsrelasjoner i den teknologiske hverdagen. Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS

Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS Aktuell litteratur Det vises til litteraturliste i:Moesmand,A.M og Kjøllesdal,A (2004) Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.4 Sandelowski,M. (2000) Devices and Desires. The University of North Carolina Press Kristoffersen,N.J.m. fl.(2005)(red) Grunnleggende sykepleie, bind 1.Oslo:Gyldendal akademisk Barnard,A (2000) Towards an Understanding of Technology and Nursing Practce. In:Greenwood, J. ed. Nursing Theory in Australia. Prentice Hall Health. 2. Edition Ellul,J.(2oo3) On the Aims of a Philosophy of Technology. In:Scharff, R.C. And Dusek,V. Ed. Philosophy of Technology.Blackwell Publishing Walters,A.J.(1995) Technology and the lifeword of critical care nursing. Journal of Advanced Nursing, 22, 338 – 346 Alexander,J.W and Kroposki, M ( 2001) Using a mamgement perspective to define and measure changes in nursing technology. Journal of Advanced Nursing, 35 (5), 776- 783. Locsin,R.C.(1999) Development of an instrument to measure technological caring in nursing. Nursing and Health Sciences 1, 27 – 34 Orvik, A ( 2004) Organisatorisk kompetanse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Universitetslektor Astrid Kjøllesdal, UiS