Hvor er norskfagets røtter?

Nasjonale særtrekk finnes i de mest avsidesliggende daler Johannes Flintoe: Den hellige Bjerk Ved Gaarden Slinde. Levning fra Balders Lunde, 1820-årene. Nasjonale særtrekk finnes i de mest avsidesliggende daler Malemåte og stil er saklig, registrerende, men motivet røper romantikkens innflytelse

Thomas Fearnley (1802-1842): Slindebirken (1839) Små mennesker i storslått natur Forbindelse til fortida symbolisert ved den overdimensjonerte gravhaugen som bjørka har sine røtter i

Nasjonalromantikken (forts.) Adolph Tidemann (1814-1876): Husandakt 1859 Nasjonalromantisk folkelivsskildring Hvilke verdier utstråler bildet?

Nasjonalromantikk  realisme/naturalisme

Erik Werenskiold (1855-1939): En bondebegravelse (1885) Nøktern og saklig Klart dagslys Usentimental verdighet Fattigslig kirkegård Naturalistisk motstykke til nasjonalromantikkens ”søndagsbønder”

Fagepoker i norskfaget (Fra Inge Moslet: Norskdidaktikk 1999) Vakkernorsken på 50/60-tallet Praktisknorsken fra 60/70-tallet Kritisknorsken fra 70/80-tallet Kreativnorsken fra 80/90-tallet Her-og-nå-norsken fra 90-tallet og framover

Vakkernorsken Lærerrolle: Skoleautoritet, kulturbærer og språkeier. Autoritativt mandat til å skille mellom vakkert og stygt, rett og galt når det gjaldt språk og tekst Fagplanens språkideal: ”klar, logisk og riktig språkbruk” - ”vakker og levende språkform” I språkdelen dominerer systemforståelsen av språk på ord- og setningsnivå

Vakkernorsken (forts.) Skrivetekstene bar innholdsmessig fremdeles preg av nasjonsbygging: Skoleskrivinga i folkeskolen skjedde ut fra ”riksoppgaver” som tematiserte norske barns friske utfoldelse i storslagen norsk natur eller idyllisert heimemiljø: ”Da snøen kom” ”Sommerferien min” ”Et dyr jeg er glad i”

Vakkernorsken (forts.) Oppover i klassetrinnene fikk den ”resonnerende” stilen mer og mer prestisje. Den erfaringsnære litterært prega skrivingen ble trinnvis nedgradert, mens den ofte erfaringsfjerne artikkelprega skrivingen ble trinnvis oppgradert. Målet var å dyrke fram skribenter med evne til utredning, resonnement og argumentasjon

Vakkernorsken (forts.) Sjangerfaste stilskrivingskonvensjoner med uskrevne lover for temavalg, oppbygging og format Stram klasseromsdramaturgi for tilbakelevering og ”gjennomgåing” Rettingstradisjonen var sterkt korrigerende

Vakkernorsken (forts.) Rollebilde: Den myndige norsklæreren som vandrer omkring på den opphøyde kateterplatten eller paraderer mellom pultrekkene

Praktisknorsken Fra utvalgsskole til enhetsskole (Innføring av niårig grunnskole) Samfunnsutvikling prega av vekstoptimisme og teknologisering Forsøksrådet for skoleverket: ” elevene (skal) først og fremst innøve en rekke ferdigheter, og pensum må være konsentrert om disse ferdighetene” (Forsøk og reform i skolen nr. 12 1966)

Praktisknorsken (forts.) Lærerrolle: Fagspesialist og pedagogisk arbeidsformann Faget norsk skal nå fungere som redskap for elevene. Den tradisjonelle undervisningen med høytlesning, stilskriving og formell grammatikkdrill skal avløses av friere arbeidsformer

Praktisknorsken (forts.) Elevene skal gjøres funksjonsdyktige i organisasjons- og yrkesliv Møte- og diskusjonsteknikk vektlegges Studieteknikk innføres som emne i norsken

Praktisknorsken (forts.) Stilen blir langsvarsoppgave og suppleres med en rekke nye sjangrer: referat rapport intervju diskusjonsopplegg brev søknad osv.

Praktisknorsken (forts.) Rollebilde: Bort med kvitskjorta og kalosjene og på med lagerfrakken! ”Fra å være borgerligjorte formidlere av vakkernorsken ikledde vi oss rollen som pedagogiske arbeidsformenn for praktisknorsken” (Inge Moslet)

Kritisknorsken Antiautoritære strømninger ved inngangen til 1970-åra: Studentopprør Kvinnebevegelse Miljøbevegelse Kamp mot EF

Kritisknorsken (forts.) Lærerrolle: Nyhumanisert og nyradikalisert klasselærer Ideen om korrektiver og motforestillinger –kritisk lesning etter ”Gull og glitter- metoden” Språket i bruk blir et like viktig studiefelt som språket i system (språksosiologi, språkbruksanalyse) Rollebilde: Den diskusjonsvennlige, dialoginnstilte læreren som la bort lagerfrakken og tok på dongeribuksa og buserullen

Kreativnorsken Lærerrolle: Språklig-kulturell støttekontakt, med ansvar for stimulering, mild rettleiing og terapi LTG og ”kreativ skriving” Gjennom skriveoppgavene skulle det skapende språkpotensiale til barna løses ut I stedet for ”å gi oppgaver” skulle man ”skape skrivesituasjoner” Læreren var ikke lenger enemottaker av elevtekstene; elevene skapte noe for noen

Kreativnorsken (forts.) Kreativ skriving innbar en sjangerprofilering over mot personlige, skjønnlitterære skrivemønstre Større spillerom for subjektiv innlevelse, følelser, fabulering, fantasi Eksperimentering med språk, form og virkemidler Småskriving – ofte med poetisk tilsnitt

Her-og-nå-norsken Svært vanskelig å karakterisere den perioden en selv står midt oppe i Det finnes mange merkelapper på det samfunnet vi nå lever i: Det postmoderne samfunnet Det flerkulturelle samfunnet Det markedsstyrte samfunnet Konkurransesamfunnet Medie- og informasjonssamfunnet

Her-og-nå-norsken (forts.) Læreren er (for)blitt en ”nærere” person: Gruppedeltaker Samtalepartner Konsulent Veileder Samhandling er blitt selve nøkkelbegrepet i L97 og læreren er tiltenkt regissør-rollen Barn av i dag er innstilt på behovstilfredstillelse og selvbekreftelse her og nå

Her-og-nå-norsken (forts.) Prosessorientert skriving med rask respons En ”her-og-nå-sjanger” som samtalen er kraftig oppgradert Framvekst av en rekke elektroniske ”her- og nå- sjangrer SMS-meldinger Chat E-post Norsketimer er ikke lenger ”ventetid”, men ”væretid”

Periodekritikk Hvilken periode passer bildet best til? Det er viktig å huske på at periodeinndelinger aldri er absolutte. Elementer fra tidligere perioder vil som regel være med på lasset hele tida. Slik dette bildet fra innledningen til norskkapitlet i L97 viser. Ved et vindu Helene Gundersen 1886

Hvordan vil framtidsnorsken se ut? Svært usikkert hvor, hvordan og hvorfor 2000-årsnorsken vil bevege seg Fornyingsimpulser kommer fra små og store skolemiljø og fra et bredt fagvitenskaplig miljø Faget og undervisningen er hele tiden under påvirkning av kulturelle og politiske omskiftninger – både nasjonalt og internasjonalt

Hva med ”Slindebirken”? ” I skrivende stund er det krig på Balkan og uro i Europa. Vi blir dramatisk konfrontert med menneskelige basisverdier, vi virvles inn i folkeforflytninger, nye ideologier og nye kulturstrømninger. Akkurat nå er det vanskelig å forestille seg et norskfag som stabilt og ensidig er basert på det å være norsk i Norge.” (Inge Moslet 1999)

Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: Språklære Grunnleggende innsikt i det norske språksystemet, både som skriftspråk og talespråk Fonologi, ortografi, morfologi, syntaks, semantikk Arbeide med språket i et kontrastivt perspektiv

Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: Tekstlære Kommunikasjonsteori Sjangerlære Tekstlingvistikk Arbeide med tekster i ulike sjangrer: Muntlige tekster Elevtekster læreboktekster elektroniske tekster

Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: Språkleg norm og variasjon Dette emnet er svært nedtonet: ”Noko kjennskap til sentrale trekk ved norsk talemål og nyare språkhistorie” ”Kunnskap om språkvariasjon, språkendring, språkrøkt og språkplanlegging”

Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: Barnespråk Kunnskap om muntlig og skriftlig språklæring og språkutvikling Utvikling av språklig bevissthet som grunnlag for lese- og skriveinnlæringa Innsyn i innlæringssituasjonen og språklæringa for barn som har norsk som andrespråk

Målområder i Norsk 1, a) Språkstudium: Lese og skriveopplæring Sette seg grundig inn i ulike teorier om lese- og skriveprosessene Arbeide med problematikken knyttet til lese- og skrivevansker

Språklige målområder, Norsk 2 De språklige emnene i Norsk 2 avspeiler i stor grad tradisjonen: e) Språkhistorie f) Norrønt g) Talemål og språksosiologi h) Nabospråk Nytt emne: d) Multimediale tekster